Leipäjuuosto aka Brødost eller kaffeost

I nordlige delen av Sverige har de noe de kaller kaffeost. I Finland kalles det Leipäjuuosto, brødost. Felles for dem er at du yster ostemasse og steker i ovn, helst vedfyrt, men det fungerer jo utmerket med vanlig ovn også. Nordlige delen av Sverige serverer denne osten som småbiter i kaffekopp med kaffe, mens i Finland serveres den helst ovnslunken sammen med multesyltetøy.

Konsistensen er ikke helt ulik Halloumi, ikke fullt så hard, mens smaken er mye mildere enn Halloumi som kan være ekstremt salt i smaken. Du skal ha en liten tanke salt i Leipäjuuosto men i utgangspunktet skal den smake ost, ikke salt.

Du behøver:
2 liter melk (FET melk)
2-5 ts osteløpe
0,5 ts salt.

Varm opp melk og salt til det er 37-38 grader varmt og fjern fra plata. Rør inn osteløpen, og bland det godt inn uten å vispe. La det så stå minst 30 minutter i romtemperatur så ostemassen setter seg.

Nå gjør du klar en ostepresse om du er så bortskjemt å ha en slik, eller du bruker saftsil eller dørslag med en kjøkkenhanduk eller sileduk i. Såkalte gulpekluter (aka linkluter for babyer) er perfekt for dette, så om du ramler over slike på loppemarked, rask dem med deg. Rør om en gang i gryta så ostemassen ikke er en stor kake og hell over i dørslag/sil eller hva du nå bruker. Klem ut vasslen som er der, og skrap litt rundt noen ganger. Når du har gjort dette ganske lenge skal du legge press på det, brett sammen kluten rundt ostemassen, legg en tallerken eller et lokk på og legg noe riktig tungt på. Gamle jernstrykejern er perfekt her. La det stå med press i minst 2 timer for å fjerne overflødig vassle.

Kle en form med papir, jeg brukte en 22cm form som var perfekt størrelse til denne mengde ostemasse, press ut ostemassen i forma og flat den jevn.
Varm ovnen til 200 grader, og la den stå 15-20 minutter til den ser ut som potetlomper: Lett gylden med brunstekte flekker.

La den kjøles til lunken temperatur før du deler den i pizzabiter. Nå kan du kose deg med det syltetøy du gjerne vil ha til den, eller bare spise den som den er.

Du kan gjerne eksperimentere med å blande inn fløte, rømme, creme fraiche eller kremoster for å variere på smaken her, men husk den skal ikke være ekstremt krydret eller ekstremt sur i smaken da det er ment som en varm dessert. Selv blandet jeg fløte og melk sammen og fikk en svært god og smakfull ost. Klart godkjent av J som måtte ta en bit til, og jeg har fått ordre å bare sette i gang med eksperimenter og slikt. Men jeg tror jeg skal titte etter ostepresse på bruktbutikker, eller i det minste en ordentlig saftsil på fot så jeg slipper bruke et dørslag der noe vassle alltid kommer tilbake i ostemassa 😉

Dagens middag – Kyllingsuppe

I dag bestemte jeg meg for å lage kyllingsuppe. Den ble så høyt verdsatt at J forspiste seg!

For kyllingsuppe behøver du:

4 kyllingfileter
Purreløk, den mengde du vil ha
1 sølvløk
1 gul løk
4 mellomstore til store gulrøtter (kan skippes for de som følger svært strikt lchf, eller erstattes med noe annet man vil ha med i stedet)
200 gram hele champignoner fra hermetikkboks eller motsvarende i grovhakket fersk sopp.
Hakket grønnkål eller spinat
1 liter hønse/kyllingbuljong
2 dl fløte
2 ts karri

Skjær kyllingfiletene opp i munnstore biter. Smelt litt smør i en stor kjele og ha kyllingen i. La det brynes. Alt av løk hakkes mellomgrovt, gulrot skrelles og deles i mellomstore biter. Når kyllingen begynner få stekeoverflate har du alt av løk, sopp og gulrot i sammen med kyllingen. Fortsett å stek dette noen minutter før du har over 2 ts karri. Rør godt om og la det putre litt til.

Sist har du over buljongen og fløten, rør ned så mye spinat eller grønnkål du har lyst på, jeg tok minst 4 dl fordi jeg liker smaken så godt. La dette småputre ti minutter før servering.

Serveres med en bit brød ved siden av, og kanskje også en klikk rømme eller creme fraiche på toppen! Du kan gjerne hakke fersk persille og strø over det hele.

Nyttig marsipan

Jeg er glad i marsipan. Av og til. Som regel synes jeg den er alt for søt og jeg klarer ikke spise særlig mye av den. Spiser gjerne en pakke med marsipanstenger til jul, (fem stykker, det klarer man), en liten nøff og en pose med sjokolademarsipaner fra Freia, men som regel blir det alt for søtt.

Har ikke giddet lage det selv men har sittet på oppskrift til low-carb marsipan. Jeg kom på at vi nærmer oss semle-tider, fastelavensbolle og slike ting. Nå er ikke jeg oppvokst med det, men mange er det; At man har mandelmasse i fastelavensbolla, og da var det på sin plass å blogge oppskriften synes jeg.

For marsipan behøver du:

marsipan200 gram mandler. Med eller uten skall etter eget valg. Mal eller kvern i matbereder, eller kjøp ferdig mandelmel!
1-3 ss søtt av eget valg. Eller et kryddermål stevia.
0,5 dl fløte
1 eggehvite (Skipp denne om du skal lage mandelmasse)

Om du vil ha helt hvit marsipan må du skolde mandlene før du maler dem. Dersom du beholder skallet på kan du få en lett beskhet som Stevia kan forsterke, samt at marsipanen ikke blir hvit. men utover det gjør det ingenting. Mandelmel er hvitt i seg selv, og dermed er du ganske safe.

Bruk gjerne matbereder for å blande inn øvrige inngredienser, søtning, fløte og eggehvite. Av dette begynner du med eggehviten, og så tilsetter du litt og litt av fløten til konsistensen er som du vil ha den. Form marsipanen som du vil, farg den, og denne kan også fryses!

Dersom du lager mandelmasse til semler eller fastelavensboller kan du kanskje ha i anelsen mer fløte, mange vil ha den litt som grøt og ikke så fast som marsipanen så her får du bare tilpasse med litt mer fløte om du synes det er for fast.

Marengs i en sviff

Skjønt så veldig sviff er det ikke. Skal du lage små (eller store) marenger får du belage det på en time eller halvannen i ovnen avhengig av hvilken oppskrift du velger, men dette er jo tid der du kan se på tv eller gjøre noe annet.

Marengs er ganske enkelt å lage lowcarb, i vanlig oppskrift brukes det sukker, melis og eggehviter, og sukkerdelen kan lett erstattes med sukkerfrie alternativer.
Problemet med sukkererstatninger er at noen oppfører seg ikke som sukker, og dermed uteblir en del av mareng-følelsen, og andre har ulike bismaker eller effekter man ikke direkte liker: Sukrinmelis etterlater ofte en kald og metallisk smak om man bruker bare det, stevia “iser” i munnen osv. Min erfaring er at det er best å blande litt sukrin eller Ica Søtstrø med stevia-sukker for å få best effekt. Du slipper neppe helt unna de ulike effektene som ikke ligner på sukker, men du kan begrense det litt.

En annen ting er at det er forskjell på tillagningen om du vil ha sprø eller seige marengser. Om du stivpisker hviter og blander inn søtt får du tørre og sprø marenger. Vil du ha de seige må du vispe de i vannbad slik du smelter sjokolade, til marengmassen har rundt 60-70 grader før du lager topper. Litt salt, noen dråper sitronsaft eller noen dråper eddiksprit gjør at det er lettere å få eggehvitene ordentlig stive. Jeg foretrekker å bruke eddiksprit selv da dette gjør at marengen ikke smaker svært mye, og det er virkelig ikke nye vi snakker om. Maks en halv teskje eddik bruker jeg, men som regel mindre.

I sverige er de glade i å lage mageng-kake der de lager firkantet eller runde kakebunner av mareng og har lag på lag med flere lag marengbunn med krem og bær mellom. For disse kakene er det seig mareng som gjelder!

Så til oppskrift.
Grunnoppskrift for vanlige marenger er 100 gram eggehvite, 100 gram melis og 100 gram sukker.
LCHF-variant kan man for eksempel ta:

Bildet lånt fra Wikipedia
Bildet lånt fra Wikipedia

2 eggehviter
1-1,5 dl sukkererstatning (eget valg hvilken, hvordan, hvilken blanding, du får prøve deg frem, men jeg synes det fungerer fint med halvt om halvt med sukrin/stevia)
en halv teskje med sitronsaft eller eddik
(valgfritt med smakstilsetninger som lakris, tuttifruttidråper og/eller konditorfarge)
Du kan også bruke litt økologisk vaniljepulver.

Skål og visper må være -HELT RENE-. Ingen urenheter. Vask en ekstra gang og la lufttløke. Det er aller best med glass eller rustfri stål-skål, men også de hardere plast-skålene du ikke klarer ripe opp med kniv går bra.
Visp sammen alle ingrediensene foruten farge/smakstilsetning i skålen. Skal du ha seige marenger skal du så varme opp vann og holde skålen i vannbadet mens du visper så det varmes opp til rundt 60-70 grader. Du får best resultat om du visper for hånd, men jeg klarer ikke det og bruker elektrisk visp, men bare en av vispene og laveste hastighet.
Når det har rundt 60-70 grader varme tar jeg bort fra vannbadet og setter tilbake den andre vispen, visp på høyeste hastighet til marengen har kjølt seg ned. Det går ganske fort.
Nå blander du i eventuell farge/smak, og så kan du enten bare toppe ut marengen på bakepapir med teskjeer, eller bruke sprøytepose for å lage de formene du vil med posen. Oppskriften rekker til ca 40 munnsbit-størrelse marenger.

Stekes i minst 30 minutter på 130 grader, eller rundt 45-60 minutter på 100 grader. Slå av ovnen om de begynner få stekefarge, de skal helst ikke få noen ekstra farge fra stekingen. Åpne døra bittelitt på gløtt, og la de få etter-tørke i ovnen i et kvarter til en halv time før du tar de ut.

Om du ønsker kan du smelte mørk sjokolade og dyppe toppene i det, eller ringle over marengene når de er avkjølte. Om du dypper kan du også umiddelbart dyppe de i finhakkede nøtter av eget valg, eller i revet kokos. Dette kan du jo også gjøre om du “bare” ringler sjokolade over, men da tror jeg du får ringle med en hånd og strø litt med den andre så det ikke rekker å stivne 🙂
For de som ikke er LCHF kan man så klart strø over strøssel av ymse sorter.

Bilde lånt fra Wikipedia
Bilde lånt fra Wikipedia

Dagens lykke!

img_20160530_185926.jpgAsiatisk mat er ganske enkelt å lage lchf. Utelat fy-produkter og ris, og du har fortsatt rikelig å lage mat av. Men både jeg og J har savnet ris og nudler.

Ris er nok så som så enkelt å finne i LCHF-variant, men i dag ble jeg lykkelig over å finne at Coop har to sorter nudler som er lave på karbiser i sitt eget sortiment! Det er sjøgressnudler og shiratakinudler!

Sjøgressnudlene behøver jeg vel neppe å presentere nærmere, det sier seg vel selv at de utvinnes av sjøgress og tang, men shiratakinudlene måtte jeg lese litt mer om. De lages av mel fra konjakplanten! Jeg syns “uh, wut? Konjakplanten?”. Alt sto på svensk, så jeg ilte inn på wikipedia. Det latinske navnet fantes det ingen side om på norske siden, men når jeg søkte på det svenske navnet “Konjakknölkalla” fant jeg mer info. Stinkeplante 😉  Siden den norske siden var relativt fattig på informasjon lenket jeg både til den svenske og den norske siden. Konjakgummi utvinnes fra rota til planten fordi den inneholder store mengder stivelse. Dette brukes som base for temmelig mye(Vegetar-erstatning for gelatin for eksempel), blandt annet konjak-melet som man da blander med vann og får til disse nudlene. I Asia serveres det som et glutenfritt alternativ, lik som med sjøgressnudlene. Begge deler er svært lave på karber og er et fint tilskudd for å få litt mer mat.

Sjøgressnudlene er knasende ukokt og kan spises rå eller kokte, og smaker i grunnen ingen verdens tink. Shiratakinudlene har jeg ikke smakt enda, men de også skal være relativt smakløse og tar til seg smaken av den saus du har til. Gleder meg!

wp-1464628269330.jpg
Siratakinudler

 

Sjøgressnudler
Sjøgressnudler