Mat til St.Hans!

Vi kanskje ikke har så enorme tradisjoner rundt midsommer som svenskene på andre siden av grensa (for dere vel og merke.. jeg bor jo her!) har, men selvklart har også vi tradisjoner på mat til St.Hans.

I dag er det vanlig for de fleste å spise grillet mat på St.Hans, og vi tenner bål. Noen griller på griller mens andre stikker pølsa på en pinne rett over bålet. Vi kanskje til og med flesker til med potetsalat og pinnebrød eller noe annet snasent å ha ved siden av grillpølse full av sot og røyksmak. Ingenting er vel bedre enn røyksmakende pølser? Spesielt siden røyken fra bålet gjør våre blodsugne, ubudne gjester litt mindre ivrige rundt oss ettersom kvelden senker seg.

Men grillmat er jo ikke en gammel norsk tradisjon. Ingen er vel så ivrige på å grille nå som nordmenn, med sesong som egentlig aldri tar slutt (vi er ivrige på vintergrilling også, hvem bryr seg at man får måke seg ned til bakken så grillen kan stå støtt?), men det er likevel ikke en gammel skikk.

Fra gammelt av er det rømmegrøt som ble servert til St.Hans. Enda tidligere var det midstommerblotet som sto på kalenderen med 28 dager fyll og fest. Ettersom kristendommen tok sin rot i landet ble drukkenskapen dysset ned og de umoralske leker og danser ble faset ut for mer lavmælt tilbedelse av St. Hans, Johannes Døperen. Bondelandet Norge spiste jo grøt i alle former, og rømmegrøten var jo da forbeholdt fest og finere tider, og det var denne grøten man laget og nøt på St.Hans. Og til bryllup, dåp, begravelser og andre festlige lag av de litt mer oppstasede feiringene.

Annen overtro som sprang frem hadde med å forutse kommende år. Ugifte piker skulle plukke 7 ulike markblomster. Noen skulle binde de som en krans, andre skulle bare knyte de sammen i en bukett. Noen var så strikte at man skulle klatre over 7 skigarder og plukke de ved 7 ulike veikors også bare for å gjøre det ekstra vanskelig. Men om man klarte få til alt dette skulle man få drømme om den man skulle gifte seg med. Noen tok så lett på det at man bare behøvde å sove i et hus som sto over en underjordisk rennende bekk. De fleste tydde til blomster siden på den tiden var det ikke bare-bare å vite hvor alle usynlige bekker gikk.

Men rømmegrøten da. Den måtte være knakende god, for nå la man grunnen for kommende sommer og høst, og avlingen der. Man skulle dele med gårdsnissen, og rikelig skulle han få så han ble feit i skjegget og glad i hud, mye av ølet skulle han også få så han ble virkelig fnisete. Dermed ville du få mye hjelp av han frem til jul når neste bestikkelse kom. Og for å få en virkelig god rømmegrøt måtte man ha den beste melka. Og ved siden av rømmegrøten skulle du gjerne ha flatbrød, lefse og gjerne spekemat også!

Rømmegrøt for 8 porsjoner:

0,5 liter fløte
0,5 liter ekte seterrømme
100 gram hvetemel
1 liter helmelk
1 dl risengryn eller semulegryn (var mest semulegryn i gamle dager)
2-3 dl kulturmelk/kefir
2 ts salt.

Kok opp rømme og fløte og la det småkoke på middels varme under lokk kanskje 10 minutter. Rør så inn melet og la det putre til melsmaken forsinner, kanskje 5 minutter. Skum av alt smør som nå kommer frem og ha i en egen skål. Kok opp melka og grynene til grøt i separat gryte, og rør så inn rømmefløten sist. La det få ett oppkok og tilsett så salt og kefir eller kulturmelk.

Server det med smørøye av smøret du skummet av, sukker og kanel. Og gjerne spekemat ved siden av!

Små kaker for få serveringer

Det å like å bake og lage godt på kjøkkenet og kun ha to personer å lage til der en ikke er så kakemons som undertegnede er litt trist av og til. Mye kan fryses ned, men vi har en halv fryser med to og en halv fryseskuff og må prioritere ordentlig mat der og dermed bortfaller mulighetene til å bake og fryse ned.

Å lage en liten kake innimellom er veldig nam. Men å lage en stor i 22cm form eller større er bortkastet for å spise bare en gang. Selvklart finnes det mange gode oppskrifter på å lage kake i en kopp i microbølgeovnen, men hva om man vil ha en kremkake med fyll i midten? Det er ikke så enkelt å lage i microen i en kopp.

Da jeg fant 16cm store springformer på dollarstore hoppet jeg på og kjøpte to stykker. Nå er vel kvaliteten så som så, metallet er tynt og teflonen sikkert ikke helt fantastisk, men det er en start! Og nå har jeg funnet en god grunnoppskrift for dem dessuten!

Denne oppskriften er for fire former, så jeg bakte i dag halve oppskrifta og fordelte på to former:

4 egg
2 dl sukker
1 dl h vetemel
1 dl potetmel
1 ts bakepulver
1,5 ts vaniljesukker

Egg og sukker vispes skikkelig luftig mens du blander de tørre ingrediensene i ei skål for seg. Vend så melblandingen forsiktig ned i eggedosisen og fordel på 4 former. Eller gjør som jeg gjorde, lag halve oppskrifta og fordel på to former.

Stekes på 175 grader midt i ovnen i ca 15 minutter, og ta ut av springforma så de kan avkjøles på rist.

Jeg oppdaget at de hevet seg veldig og stakk mye opp av forma, altså kunne jeg for en servering laget en fjerdedel av oppskrifta og delt kaka på midten, men nå hadde jeg to kakebunner. Det jeg gjorde derimot var å kappe vekk bula på toppen så de ble helt flate. Deretter laget jeg vaniljekrem av melk og fløte samt marsan vaniljepulver. Jeg oppdaga at jeg måtte velge mellom to onder: For tykk krem til å enkelt smøre den i midten, eller for myk krem til å forme fine kremtopper utenpå. Jeg valgte å lage den litt for myk, ellers hadde den dratt med seg all kake om jeg forsøkte å bre den utover, og jeg fikk nøye meg med noen småtriste topper som sank sammen på toppen i stedet 😉 Jeg valgte å fylle mine med blåbær og vaniljekrem og dekorere med jordbær oppå.  Jeg er ikke verdens flinkeste på selve dekoren av kakene, jeg klarer meg ganske greit for hverdagsbruk men kan neppe konkurrere med de på finesse for eksempel. Men hvem bryr seg? 😀

Denne kakebunnen er nok en god baseoppskrift, tilsett en spiseskje kakao for sjokoladekake og så videre. Jeg skal lete litt videre etter oppskrift på gulrotkake, men inntil videre er jeg godt fornøyd med denne vaniljekakebunnen som er svært allsidig og kan brukes til mousse-kaker og kremkaker. 😀 Og.. det er to serveringer til meg og J i denne!

Granskuddgele

Når vi er inne på temaet å lage saker med granskudd..

Du kan koke gele på det også. 2-4 dl sukker til 1 liter vann og 5-8 gelatinplater behøves. Igjen legger du granskudd i vann over natta, kok de opp en times tid (eller lenge) på lav varme, sil, rør inn sukker og la det småsyde i 10-15 minutter før du har i gelatinplatene ferdig oppbløtt og rører til det har smeltet. Fordel på glass og la avkjøles sakte!

Granskuddsirup

Det er utrolig hva man kan lage basert på sånt man kan sanke i naturen. De fleste kjenner til at man napper små ferske granskudd for å tygge på fordi de smaker ekstra godt, men visste du at du både kan lage gele og sirup på dem også? Husk om du skal sanke granskudd at du ikke sanker absolutt alle fra hver kvist eller gren, la det stå igjen minst fire ganger så mye som du henter fra treet, og takk det etterpå for gavene til deg.

Skyll granskuddene godt i et dørslag og rist dem godt så du får vekk så mye bøs du kan. Legg de i vann over natta, jeg brukte en liter vann til en halv liter granskudd. Kok det opp på svak varme og la det småsyde men ikke fosskoke i en times tid. Dess lenger du koker dem, dess mer smak blir det i vannet, så om du virkelig digger smaken kan du både øke mengde skudd per liter vann og la de koke mye lenger.

Når de kokes blir de vissenbrungrønne etterhvert, og når du mener de har kokt nok siler du de bort fra væska i et klede. Kna kledet for å få så mye smak ut av dem. Tilsett to deler sukker til tre deler væske, og la det koke sakte opp på lav varme. La det småkoke til det får en dyp rødbrungylden farge som den du ser på mitt bilde. Den skal få en tynn sirupskonsistens. Den tykner når den kjølner også, husk det.

Når fargen og konsistensen er omtrent korrekt kan du helle over på oppvarmede renvaskede glass. La det avkjøles i romtemperatur før du skrur på lokket.

Granskuddsirup er godt for hals og hoste, men smaker også godt på pannekaker, på iskrem, til viltretter, i te eller på brødskiva. Du kan selvklart også ringle litt over kaker.

Karelsk gryte – Karjalanpaisti

Karelsk gryte, i Finland kalt Karjalanpaisti, er en lekkerhet jeg har lært å like svært godt. Mye av den finske matkulturen er ikke helt ulik den norske, fokus på grovt brød fremfor alt, og en hel del av de tradisjonelle matrettene er ikke ulike de norske.

Denne retten har røtter fra Karelen, nå en del av Finland men en gang i tiden har det vært russisk. Den tilberedes over lang tid i ovn i ildfast form. Du behøver en svært dyp form, eller terakotta-gryte for denne retten.

For 4 – 6 reale porsjoner behøver du:

Hel svart pepper
Salt
(eventuell buljong)
500 gram fett storfekjøtt
500 gram fett svinekjøtt
500 gram til ett kilo potet
500 gram til ett kilo gulrot
1-2 store gule løker, men rød løk fungerer også fint
Purreløk (Så mye du vil ha, eller kan skippes helt)
(sopp)

(annet krydder som måtte smake ganen, som timian eller rosmarin, laubærblad er også mye brukt, eller allkrydda som det heter i Sverige)

Vi hadde i dag i tørkede kantareller vi kjøpte i høst og tørket, men sopp er ikke en nødvendighet i retten. Avhengig om du vil ha likt med kjøtt, gulrot og potet velger du selv hvor mye grønnsaker du vil ha. Grønnsakene skrelles, og deles i grove biter. Det samme med kjøttet.
Legg alt i dyp ildfast form, salte og ha i hel pepper. Har du ikke hel pepper bruker du bare finmalt eller grovmalt i stedet. Bland alt helt greit og hell på vann eller buljong om du vil ha ekstra mye smak, akkurat nok til å kunne skimte vannet mellom bitene.

Legg på lokk (eller folie) på forma og sett den ganske lavt men ikke på nederste rille. La det kose seg noen timer på 150 grader, dess fler timer dess mørere og mer smak får du av den, men etter et par timer på et minimum er det ferdig. Pass på at det ikke blir tørt, og vend om i forma noen ganger under stekinga.

Serveres gjerne med norsk flatbrød til, eller grovt rugbrød. Du kan også bytte ut svinekjøtt med lammekjøtt, eller ha den med kun lammekjøtt, spesielt da med tanke på våre muslimske venner som ikke skal spise nasse nøff.