Små kaker for få serveringer

Det å like å bake og lage godt på kjøkkenet og kun ha to personer å lage til der en ikke er så kakemons som undertegnede er litt trist av og til. Mye kan fryses ned, men vi har en halv fryser med to og en halv fryseskuff og må prioritere ordentlig mat der og dermed bortfaller mulighetene til å bake og fryse ned.

Å lage en liten kake innimellom er veldig nam. Men å lage en stor i 22cm form eller større er bortkastet for å spise bare en gang. Selvklart finnes det mange gode oppskrifter på å lage kake i en kopp i microbølgeovnen, men hva om man vil ha en kremkake med fyll i midten? Det er ikke så enkelt å lage i microen i en kopp.

Da jeg fant 16cm store springformer på dollarstore hoppet jeg på og kjøpte to stykker. Nå er vel kvaliteten så som så, metallet er tynt og teflonen sikkert ikke helt fantastisk, men det er en start! Og nå har jeg funnet en god grunnoppskrift for dem dessuten!

Denne oppskriften er for fire former, så jeg bakte i dag halve oppskrifta og fordelte på to former:

4 egg
2 dl sukker
1 dl h vetemel
1 dl potetmel
1 ts bakepulver
1,5 ts vaniljesukker

Egg og sukker vispes skikkelig luftig mens du blander de tørre ingrediensene i ei skål for seg. Vend så melblandingen forsiktig ned i eggedosisen og fordel på 4 former. Eller gjør som jeg gjorde, lag halve oppskrifta og fordel på to former.

Stekes på 175 grader midt i ovnen i ca 15 minutter, og ta ut av springforma så de kan avkjøles på rist.

Jeg oppdaget at de hevet seg veldig og stakk mye opp av forma, altså kunne jeg for en servering laget en fjerdedel av oppskrifta og delt kaka på midten, men nå hadde jeg to kakebunner. Det jeg gjorde derimot var å kappe vekk bula på toppen så de ble helt flate. Deretter laget jeg vaniljekrem av melk og fløte samt marsan vaniljepulver. Jeg oppdaga at jeg måtte velge mellom to onder: For tykk krem til å enkelt smøre den i midten, eller for myk krem til å forme fine kremtopper utenpå. Jeg valgte å lage den litt for myk, ellers hadde den dratt med seg all kake om jeg forsøkte å bre den utover, og jeg fikk nøye meg med noen småtriste topper som sank sammen på toppen i stedet 😉 Jeg valgte å fylle mine med blåbær og vaniljekrem og dekorere med jordbær oppå.  Jeg er ikke verdens flinkeste på selve dekoren av kakene, jeg klarer meg ganske greit for hverdagsbruk men kan neppe konkurrere med de på finesse for eksempel. Men hvem bryr seg? 😀

Denne kakebunnen er nok en god baseoppskrift, tilsett en spiseskje kakao for sjokoladekake og så videre. Jeg skal lete litt videre etter oppskrift på gulrotkake, men inntil videre er jeg godt fornøyd med denne vaniljekakebunnen som er svært allsidig og kan brukes til mousse-kaker og kremkaker. 😀 Og.. det er to serveringer til meg og J i denne!

Granskuddgele

Når vi er inne på temaet å lage saker med granskudd..

Du kan koke gele på det også. 2-4 dl sukker til 1 liter vann og 5-8 gelatinplater behøves. Igjen legger du granskudd i vann over natta, kok de opp en times tid (eller lenge) på lav varme, sil, rør inn sukker og la det småsyde i 10-15 minutter før du har i gelatinplatene ferdig oppbløtt og rører til det har smeltet. Fordel på glass og la avkjøles sakte!

Granskuddsirup

Det er utrolig hva man kan lage basert på sånt man kan sanke i naturen. De fleste kjenner til at man napper små ferske granskudd for å tygge på fordi de smaker ekstra godt, men visste du at du både kan lage gele og sirup på dem også? Husk om du skal sanke granskudd at du ikke sanker absolutt alle fra hver kvist eller gren, la det stå igjen minst fire ganger så mye som du henter fra treet, og takk det etterpå for gavene til deg.

Skyll granskuddene godt i et dørslag og rist dem godt så du får vekk så mye bøs du kan. Legg de i vann over natta, jeg brukte en liter vann til en halv liter granskudd. Kok det opp på svak varme og la det småsyde men ikke fosskoke i en times tid. Dess lenger du koker dem, dess mer smak blir det i vannet, så om du virkelig digger smaken kan du både øke mengde skudd per liter vann og la de koke mye lenger.

Når de kokes blir de vissenbrungrønne etterhvert, og når du mener de har kokt nok siler du de bort fra væska i et klede. Kna kledet for å få så mye smak ut av dem. Tilsett to deler sukker til tre deler væske, og la det koke sakte opp på lav varme. La det småkoke til det får en dyp rødbrungylden farge som den du ser på mitt bilde. Den skal få en tynn sirupskonsistens. Den tykner når den kjølner også, husk det.

Når fargen og konsistensen er omtrent korrekt kan du helle over på oppvarmede renvaskede glass. La det avkjøles i romtemperatur før du skrur på lokket.

Granskuddsirup er godt for hals og hoste, men smaker også godt på pannekaker, på iskrem, til viltretter, i te eller på brødskiva. Du kan selvklart også ringle litt over kaker.

Finsk sima til valborgsmesse

Sima er en drikk de lager (eller kjøper) i finland til valborgsmesse hvert år. Det er en lettgjæra drikk med minimal eller ingen alkoholmengde (normalt like mye alkohol som kefir), men som bobler lett omtrent som brus. Den karboniseres under en ukes tid med hjelp av rosiner!

For 4 liter vann behøver du:

5dl brunt farin, 6 dl strøsukker (du kan minske brunt og øke på vanlig sukker om du vil ha lysere farge), 2 sitroner, en eller to ertestore biter søt gjær. Og litt rosiner til flaskene.

Varm opp tre liter vann og rør sukkeret inn. Skvis safta fra sitronen inn. Ha i den siste litern for å senke temperaturen til 37-38 grader. Ta av noen dl av væska og rør inn gjæren før du blander det i resten av væska. Og så lar du det stå i romtemp i 24 timer.

Etter 24 timer må du avbryte gjæringa om du vil ha den barnevennlig. Ta kokte flasker og fordel en til to ts sukker i hver flaske og minst to til tre rosiner. Rosinene er indikator på når sima er ferdig. Øs forsiktig over på flaskene for å unngå gjær som har sunket til bunnen. Forsegle ikke flaskene hardt, vi valgte å tape glad plast over tuten så ikke flaskene sprekker av overtrykk. Du kan åpne de noen ganger i døgnet for å slippe ut trykk ellers.

La de stå mørkt og svalt 3-7 dager. Sima er ferdig når alle rosinene flyter. Det blir ikke så mye bobler som i brus, men nok til at det føler oppfriskende.

Riktig god fiskemat

Både jeg og J er svært glade i fiskemat. Noe fiskemat er bedre enn annen så klart, og visse sorter fisk klasses som “kattemat” mens andre er “ja, får vi ikke noe annet og vi ikke har mat går det vel ned”. Likevel synes jeg Sverige har mindre å by på av “ferdig” fiskemat enn Norge. I Svenske butikker finner man “fiskeboller”. De kan ikke sammenlignes med bjellans fiskeboller, dette er bittesmå delikate klinkekuler som man får i en enporsjonsboks, gjerne med saus. Ikke for det, de smaker ganske godt, og det er greit å åpne en boks eller fler med fiskeboller som alt finnes i hvit dillsaus.

Men jeg savner likevel store fiskeboller, en real munnfull som ikke passer i min lille munn i alle fall, og i hvit karrysaus sånn som jeg vokste opp med å spise i barndommen. Som barn fikk vi så lenge vi bodde nordpå ekspresspakker med fisk fra morfar og mormor, hel fisk, fiskekoteletter, biter, fileter og you name it, og mormor hadde laget fiskekaker, fiskeboller og fiskepudding og sendt. Det er noe eget med fersk hjemmelaget fiskemat, og jeg kan ikke si jeg finner så mye utvalg utover fersk eller frossen hel fisk, fileter eller biter her i Sveirge. Ja foruten de søte små fiskeklinkekulene da.

Du kan lage mye god fiskemat bare basert på fersk eller frossen fisk i bit, hel fisk eller fileter så klart, men nå som både jeg og J gjerne fisker selv har vi spist mye god fiskemat i vinter. Vi har vært heldige og fått noen ørreter, regnbueørreter og røyer, og et par abborer også. Sagapus er svært glad når vi går avgårde med fiskesaker på ryggen, og enda gladere når vi kommer hjem. Det er nemlig ofte vi tar med en eller to små aborrer til henne, og koker de før vi omsorgsfullt renser bort bein og skinn før hun får fråtse. Pus er like glad i fisk som vi er, om ikke enda mer glad. Og aborre er en takknemlig fisk å fiske.

Men små aborrer må man ha veldig mange av før man får noe fiskekjøtt å snakke om, og du kan glemme å lage fiskebiter du maler opp til fiskefarse av en liten aborre. Det er praktisk med litt større fisk da, 2kg og større, og her i innlandet må vi nok over på gjedde før vi har noe størrelse å snakke om. Jeg er slett ikke vant til gjedde. Jeg har ingen anelse hvordan jeg skal tilberede en slik fisk som i utgangspunktet ikke kalles “delikat” hverken i kjøtt eller smak, og har forsøkt lage ovns-dampet gjedde kun en gang med noe blandet resultat. Tydeligvis skal gjedde være god å lage gjeddekaker av, så jeg skal prøve meg på det også. Jeg har bevæpnet meg med en liten spiss nebbtang for å dra ut bein fra fileter, og dette er utprøvd på to stykk filet-middager av regnbueørret og vanlig ørret med stor suksess.

På tallerkenen: Salats-erter, plometomater, agurk, rårevet gulrot, dampede poteter med dill og sitronsaus, samt karryrøra dere leser om under, alt sammen med ovnsbakt ørret.

Jeg oppdaget også en lett liten blanding som høyde en fiskemiddag til for meg nye uanede høyder: Løk, purreløk, sopp og squash stekt i ganske mye smør på middels temperatur en lengre stund, alt krydret med bittelitt salt og en akkurat passelig mengde karry for å få en god karrysmak som ikke brenner opp tunga di. For meg betydde det tre fire små dryss og mye røring så karryen blanda seg med smøret og dekket alt i stekepanna. Smaken blir akkurat så sterk som du vil ha om du selv smaker til med karry til du er fornøyd. Jeg synes dette var utrolig godt å ha ved siden av fisk, og jeg har testet det ved siden av både regnbue, røye og vanlig ørret med stor suksess. Jeg kan også tenke meg dette skulle smake godt ved siden av nesten hvilken som helst fisk, uansett tilberedningsmetode, så jeg skal virkelig bruke denne for alt det er verd.

Når det kommer til fiskeretter uten å bruke et helt stykke fisk er jeg veldig glad i fiskegrateng. Og det finnes jo et stort antall ulike oppskrifter man kan prøve ut. Jeg er litt for glad i den fiskegratengen jeg har vokst opp med og er ikke så aldeles begeistra for hummersauser og slikt som de er så glad i her i Sverige. For meg er det fantastisk med god og enjel hvit saus, til nød bechamel-saus om jeg er lat og ikke orker lage egen, kokt fisk helst uten ben, potetbiter og brødstrø. Jeg husker vi ofte hadde makaroni også i fiskegratengen så jeg kan gjerne ta litt kokt makaroni i også, og kanskje også noen biter gulrot om jeg har igjen kokt gulrot fra en middag dagen før. For meg er nemlig fiskegrateng akkurat det: En måte å bruke opp matrester fra kokt fisk med kokt potet (og gulrot). I fjor når Jaakko fikk sin aller første torsk var det en søt liten sak på 2-3 kilo et sted, og når jeg spurte hvordan han ville ha den tillaget ba han om å få smake fiskegrateng. Så da tok fiskegratengen litt lenger tid å lage siden jeg måtte koke opp fisken først. Men siden han ba om fiskegrateng fikk han selvklart det.

Fiskepudding er vel egentlig bare fiskeverdens svar på meatloaf, kjøttpudding, og for meg serveres den skåret i skiver med saus og grønnsaker samt potet ved siden av. Fiskekaker har jeg spist skremmende lite av etter jeg flyttet hjemmefra, og det er sjelden du kan finne dem her i Sverige. Som regel laget vi dem med en brun saus til i motsetning til det meste annen fiskemat, men jeg kan tenke meg at de smaker like godt med noen form av karrysaus, eller helt uten bare med litt løk frest i smør på toppen også. Jeg husker mormor laget opp store mengder, stekte i stekepanne for nedfrysning i porsjons-poser for så å enten bare kyle i ei gryte med brunsaus for å varme dem opp til middagen, eller de ble varmet etter tining i stekepanne eller i langpanne i ovnen slik man ofte lager karbonader i dag.

Jeg har nå sendt en melding til min kjære mor som besitter mange oppskrifter jeg ikke har, og tigget oppskrifter etter enten henne eller min mormor så jeg kan begynne å utnytte våre fiskefangster her hjemme til noe mer enn ovnsbakte og stekepannestekte saker. Fiskekaker for eksempel er tross alt noe jeg kan lage og fryse ned i porsjonspakker slik min mormor gjorde, og dermed ha en noe mer lettvindt fiskemiddag å ta opp av fryseren på late arbeidsdager, og det samme kan man gjøre med fiskeboller og porsjonsbiter med fiskekaker.