De har jo hele tiden sagt at Surdeigsbrød ikke behøver samme type varme som gjær, og at det holder at det er over 14 grader i rommet for hevingen. Forrige gang jeg forsøkte meg på surdeig gikk det likevel ikke, null heving, og jeg fikk små steinharde brød (som riktignok smakte veldig godt).
Denne gangen har jeg forsøkt igjen men med annen oppskrift til selve brødet.
Selve grunnoppskrifta for surdeig-starteren er den samme:
dag 1, kveld: 1,5 dl sammalt rugmel blandes sammen med 1,5 dl lunkent fingervarmt vann og dekkes med plast. Her er det viktig at du bruker et kar i metall, keramikk eller glass som er skylt nøye med kokende vann så det er rent. La det stå på nogenlunde koselig varm plass uten trekk.
Dag 2, morgen: Bland inn ca 1 dl rugmel og 1 dl fingervarmt vann, bland det godt og dekk med plast.
Dag 2, kveld: GJenta morgenrutinen
Dag 3, morgen: GJenta samme som morgen dag 2.
Dag 3, kveld: Nå kan du bake om det har begynt å boble seg. Ikke bobler så gjentar du kveld dag 2 og om igjen morgenen etter før du baker på kvelden dag 4.
Etter jeg har bakt bruker jeg en annen fremgangsmåte etter dette, dette er oppskrift på å starte en surdeigstarter for første gang. Se litt lenger ned hva jeg gjør alle andre ganger.
Deretter:
Når surdeigen bare er et par dager gammel er den veldig ung og veldig svak. Du må regne mer enn dobble hevetiden og du må regne med å bruke all surdeigsstarter i deigen. Jeg bruker følgende oppskrift:
hele surdeigstarteren
ca 5 dl vann, fingervarmt
1-2 ts salt
800 gram sammalt rugmel (her kan du gjerne blande inn bittelitt fint rugmel og kanskje også litt grov sammalt hvete også om du vil)
Jeg rører ut surdeigstarteren med vannet og saltet. Deretter har jeg i melet. Om deigen siger utover når du former en topp behøver du litt mer mel, men deigen skal være klissete og overhode ikke svært fast.
Dekk med plast eller klede, og la den heve over natta. skjær et kryss i deigen så du ser om den har hevet seg, krysset skal flate seg ut da.
Dagen etter: Sjekk om deigen har hevet seg til nesten dobbel størrelse. Om nei, må den heve litt til. Om ja: Form deigen i to halvdeler, klapp de flat på bakebrett kledt med bakepapir og form en tommeltykk flat og rund kake. Stikk ut midten med et glass, prikk overflata med gaffel og dekk med klede. Du må beregne minst 6 timers etterheving på en så ung surdeigstarter.
Nå som min surdeigsstarter er et par måneder gammel begynner den å heve deigen dobbel på mellom 4 og 6 timer, og etterhevinga er omtrent 2-4 timer nå. Jeg ser med andre ord resultater.
Og i stedet for å ha en flytende surdeigsstarter i kjøleskapet sparer jeg utstikket fra brødene i en lufttett tidligere honningsboks i plast. Fordel med honning er at den i seg er desinfiserende, så det å ta et slikt glass å bare gjøre rent med kokt vann er fint å bruke til surdeiger som skal holdes så rent det går. I tillegg sprekker ikke plasten om den gjærer der inne 😉
Vi spiser to brød i uka så det er perfekt størrelse for meg og J å bake denne porsjonen, dermed behøver jeg ikke tenke på å holde en surdeigstarter ved liv i kjøleskapet. Når det er på tide å bake brødene gjør jeg følgende: Jeg tømmer boksen med midten-kaker i en metallskål, og visper det opp med 1,5 til 2 dl fingervarmt vann så klumpene har løst seg helt opp i vannet. Deretter tilsetter jeg en halv dl rugmel og dekker med plast. NÅ starter jeg surdeigstarteren på morgenen, så jeg mater da kvelden, morgen etter og neste kveld med 1 dl rugmel og 1 dl vann. Deretter baker jeg på morgenen dag 3.
Når brødene har hevet seg en del varmer du ovnen til 225 grader, stek hvert brød midt i ovnen ca 30 minutter og kjøl de ned på rist.
De kan oppbevares i klede, eller som jeg gjør: I plast.