Nordmenn er født med ski på beina

Det blir i alle fall hevdet det. Vi utmerker oss i vinterleker på ski, innimellom også skøytene (Innrøm det: Det er jo på grunn av skiene der også, man skøyter jo tross alt også der. Av og til.).

Og er det noe nordmenn skal elske er det å gå på ski. Spesielt i påska. I påska skal vi svømme over av nasjonalromantisk kjærlighet for planker under føttene og mordvåpen i hendene mens vi flåser oss opp og ned bakker, får snø i nakken, blir solbrent på nesa (helst), og så utmattet trykker nedpå litt vitaminer og næring i form av appelsiner og kvikklunch.

Bålet er en selvfølge slik at alle klærne stinker bålrøyk, kaffe og te på thermos er et must, og vi skal smile tappert til kameraet og prøve å gjemme unna alle tanker om selvmord for å få en kjapp slutt på pina når man husker man skal kjase seg tilbake også når man allerede er utmattet. For ikke å snakke om innsikten om skrikende muskler dagen etter. En skikkelig dagen-derpå for kroppen.

Ekstra morsomt blir det jo om påskedagene inneholder sur vind med små iskorn som hamrer mot huden og får det til å kjennes som nåler. Eller enda bedre: Det regner! Har man skikkelig flaks er det en snøfattig vinter som gjør at ski er en umulighet, og rulleski er eneste løsningen for å etterkomme påskepresset om de obligatoriske skibilder som skal ut på instagram og facebook.

Jeg husker når jeg var mindre, og vi feiret påska hos mormor og morfar. Selvklart skulle vi opp på lailafjellet, på ski, tenne bål, spise kvikklunch og drikke kaffe fra thermos. Eller saft da, for min del. Jeg kan vel ikke si jeg elsket å kjase meg frem på ski selv da.. men sjokoladen var god da. Og det var jo egentlig litt koselig også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.