Tømmerhus – på finsk vis

Et skikkelig laftet tømmerhus er vakkert å se på, og bestående. De holder lenge, det har vi jo sett på de bygninger som er bevart fra gammelt av i Norge, og jeg tviler på at det er så enorm forskjell på norsk og finsk byggemetode. Teknikken er enkel: Tømmerstokker (runde eller formet oval/firkantet) legges lagvis med isolasjonsmasse mellom stokkene. Oftest brukt husmose, men også filt, vatt, saueull, lin eller i dag moderne varianter av isolasjonsmateriale.

Jeg elsker tømmerbygninger som dette. Solid og slitesterk, og dessuten vakkert å se på. Jeg og J er enige der, skal vi bygge et hus selv i fremtiden er et tømmerhus ikke det verste å velge.

Kamlaft

 

Finlands-laft

 

Luslaft, såkalt jukselaft for å slippe å være så nøyaktig.

 

Raulandslaft

 

Sinklaft slik at man kunne legge bekledning utenpå tømmeret om man ønsket.

Videoen jeg har lagt her er en dokumentar om bygging av et tømmerhus, med finsk tale og engelsk undertekst.

 


Hageabstinenser

Det skjer hver vår. Siden jeg flyttet fra huset har jeg fått litt hageabstinenser hver vår. Det er ikke det at jeg liker å luke ugress. Det er ikke livet med stor L å krabbe rundt på kne og plukke løvetann, tistler og annet ugress fra blomsterbed. Det jeg vil ha er plass til å dyrke egen mat. Jeg vil ha hage. Jeg vil kunne plante bringebærbusker et sted og lage trappetrinn med blåbærbusker et annet sted. Jeg vil kunne ha jordbærplanter i trekasser langs husveggen, og ha rabarbra, plass til å dyrke hvitkål, gulrot, potet og annet spiselig.

Kort sagt.. jeg vil kunne høste det jeg behøver fra hagen min. I alle fall noe av det. Det er jo også fint om man tilfeldigvis har noen fine blomster også der. Og dermed ser jeg på mange “DIY” filmer som viser meg hvordan jeg kan dyrke på mindre plass, i krukker og så videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Saimen Ringsel – Norppa-Live!

Saimaannorppa,  eller Saimen Ringsel som vi nok vil kalle den på norsk, finnes som navnet tilsier kun i sjøkomplekset Saimaa i Finland. Det finnes kun to arter ringsel som bor i ferskvann, og Saimaa-varianten finnes ingen annen plass i verden.

Saimen er kjent som Finlands aller største innsjø, og er egentlig et kompleks av flere innsjøer som henger sammen. Saimenselen kommer ikke engang opp på land for å føde. Hunnene føder ungen sin oppe på isen rett ved et luftehull etter å ha gravet en hule under snøen der ungen ligger beskyttet. På grunn av den lave mengde snø som kommer nå for tiden har selen hatt problem med å ha nok snø som beskyttelse for ungene sine. Ungene fødes jo likevel, men er utsatt for vær og vind, rovdyr og… fiskeredskaper. Mange nett har fanget unger som nettopp har begynt å svømme, og dermed druknet. Mange tiltak har blitt gjort, til stor frustrasjon for fiskere er det lagt restriksjoner på fisket, hvilket utstyr man får bruke og når. Jeg synes dette er helt riktig for å redde selene, men ikke alle fiskere er like entusiastiske over disse tiltak. Jeg håper likevel at majoriteten forstår nødvendigheten og ikke tjuv-fisker med utstyr som dreper seler.

Her er en video med entusiaster som jobber for å hjelpe dem med å lage barnekammer!

 

 

 

I 1955 ble selen satt under sterk beskyttelse. Per i dag pågår intenst arbeide for å redde selen fra utryddelse, mange sel-venner hjelper til med å samle sammen snø. Ofte er det en eller flere sel-venner som hauger opp snø fra store områder oppå et luftehull de finner slik at selen kan finne en mulighet til å lage hule for ungene sine. Ikke helt uvanlig lenger er dessuten at når brøytesnø fraktes fra byer omkring blir det kjørt og dumpet nær Saimen-området, slik at selvennene har mye snø å hente for å lage snøhuler over luftehull. Målet er å kunne oppnå en bestand på mer enn 400 individer i 2025. I 2010 var bestanden på 360 individer.

Som dere forstår er selen svært sårbar, og med kun mellom 3oo og 400 individer vil år med for dårlig iskvalitet til å ha ungen trygt under en snøhule være temmelig dramatisk for selene. De voksne vil klare seg også uten isen, men ungene kan ikke svømme mens de har babypelsen. Først når snøen og isen smelter unna vil ungene begynne å svømme i vannet og miste babypelsen sin.

I mai begynner selene å solbade, også for å gni av seg vinterpelsen på berg og stein, og under denne tidsperioden kan dere se på Norppa-Live (Sel-lajvcam kort og godt) og få glimt av de nydelige dyrene. Mange sel-venner passer på å følge med på live-cam under denne tidsperioden. Oftest vil dere se dem på formiddagen etter de har spist frokosten sin.

 

 

La oss håpe at Saimen-selen kan fortsette å berike Saimens natur!




Våren gjør sitt inntog

Det er på våren særlig jeg savner å ha hus med liten hage.

Jeg kan ikke si jeg ble helt forelsket i dette å krype rundt og luke ugress, men jeg trivdes med sluttresultatet, når det så ryddig og fint ut i blomsterbedene. I mange år forsøkte jeg å få til vårløker med snøklokker, påskeliljer og krokuser, men første året vi satte ned løker ble alle spist opp av mauren vi hadde i blomsterbedet. Da hadde pissmauren gravd seg ned der. Den våren gravde jeg ut alt av jord fra blomsterbedet og fylte på med ny jord så vi fikk maur-fri blomsterbed igjen.

Som sagt savner jeg å ha en uteplass, en liten hage, lite blomsterbed. Å ha balkong er ikke nok, og akkurat nå har jeg ikke det heller siden J bare har “fransk balkong”. Jeg har en skarve liten balkongkasse som henger på rekkverket bare. Føles litt lite :D

Gåsunger

Likevel spaner jeg ivrig etter vårens tegn. Selv om jeg ikke skal beskjære noen rosebusker når bjørka får museører, selv om jeg ikke skal renske opp i ugress elsker jeg disse første tegnene på en lysere årstid. Vårjevndøgn står for døren, det smelter og sildrer overalt nå.

Det har vært plussgrader på natten par tre netter på rad. Det begynner å komme frem bare flekker der sola står på hele dager. På gressmatta mellom blokkene ligger snøen fortsatt temmelig tykk, og parkeringsplassen er blåis med en og annen stein på, men flere steder begynner marka å titte frem. Det er nå hestehoven er rett rundt hjørnet, og jeg titter ivrig etter små gule glimt allerede selv om det er litt tidlig.

Vi debatterer påska. J synes det er litt “bortkasta” å dra til Replott der de har hytte; Isen har med stor sannsynlighet gått når den tid kommer, i fjor gikk isen den samme uka vi dro hjem. Nå er det åpent vann ved brua over til Replott, og innenfor noen uker vil isen nok ha gått, og dermed er det “ingenting å finne på” der. Han tenkte litt på å leie hytte på fjellet der vi kan leie snøscooter, for å dra til Replott for å gjøre “ingenting” er temmelig dyrt med båtreise på 3000 kroner tur.-retur + bensinen. Jeg minnet han på et par ting han ikke hadde tenkt på: Å leie ei hytte i påskehelgen på fjellet nært et sted man kan leie scooter, slalom eller annen morro koster nok like mye, om ikke mer, ikke medregnet mat og bensin eller prisen for leie av scooter og slike saker. En annen sak er at folk flest som deler hans interesser planlegger, noe som ikke er J’s sterkeste side, og antagelig er de fleste rimelige hytter allerede utleid for lenge siden. Og som jeg sa, om alternativet er å leie ei hytte midt i “ingenamnnsland” der man bare kan spille yatsee eller gå på de skiene man tar med selv og ellers ikke ha noe å gjøre, eller dra til Replott og “gjøre ingenting” velger jeg nok Replott likevel. Der er tross alt sjansene til sauna, shoppe litt finsk mat å ta med hjem, hilse på familien hans og slikt i alle fall. Han sa han var i grunnen enig med det.

Spørsmålet står nok nå mellom om vi blir hjemme i påsken og drar til ulike elver i nabolaget som er åpen for fiske, som vi gjorde for noen år siden når vi fisket i Ljungan, eller om vi likevel drar til Replott tross at dette betyr null fisking. Om isen har gått betyr det ikke at den er borte, og vi kan ikke gå ut med båten enda.

Ljungan påsken 2015

 

Hestehov

 

Hvitveis

 

Lerke

 

Vipe



Den evige interne kampen om håret

Jeg føler det egentlig som om jeg har hatt samme frisyre i 30 år. Med eller uten pannelugg, men ellers har den vært lik.

I ungdommen farget jeg håret ganske mye. Alle mulige varianter mellom så svart man finner i vanlig butikk til rødlig. Aldri blond, det har jeg aldri villet ha. Tror ikke jeg skulle kle blondine-look’en heller. Men frisyren har nesten alltid vært ned til rumpa, og helt rett. På ungdomsskolen permanentet jeg meg, men oppdaget fort at permanent i mitt hår når det får lengde nedenfor skuldrene blir som et fossefall; Rett ned og superkrus i enden.

Innimellom blir jeg angrepet av kjedsomhet ved tanke på håret mitt. Jeg har det sjelden hengende løst, det er som regel surret opp for å være ute av veien, det vikler seg inn i høretelefoner på jobben og headsettet hjemme når jeg har det på. Klippe det kort? Fristende. Men jeg skulle andre fælt når jeg har jobbet slik med lengden i alle år. Vil jeg engang ha kort hår? Kort hår krever underhold i mye større grad enn mitt lange hår gjør, tro det eller ei. Jeg må på en måte gå til frisøren annenhver måned for å opprettholde utseendet på frisyren. Og jeg er både lat og gjerrig der.

Farge det? Nja.. jeg vet ikke.. permanent farge krever vedlikehold. Jeg må etterfarge utveksten, og opprettholde fargen i håret utover utveksten. I dag er jo farger mye mer skånsomme mot håret enn de var for kanskje 30 år siden, men likevel vil det jo skade håret. Man må jo ødelegge overflaten litt på håret slik at fargen sitter fast. Toning? Joda, det biter seg ganske bra fast i mitt hår og holder vesentlig lengre enn sine “12 vask” før det er vekk. Rekorden var toning fra frisør som fortsatt satt i 2 år etter. Enten biter farge seg svært godt fast i akkurat mitt hår, eller frisøren laget vanlig farge tross mine krav om kun toning som vaskes ut over tid.

Det finnes en hel del farge man kan ta i for øyeblikket, som ligger utenpå håret slik maskara gjør på vipper. Men jeg tror ikke det blir fint over et par dager. Det burde jo smule av under vanlig børsting, strikker i håret burde slite det vekk, og jeg ser for meg farge-flass på alle klær. Jeg vet ikke helt om det er saken heller.

Frisyrer av noe vis? Vel, håret mitt nå er for langt til å skulpturere på noe vis. I så fall blir det forskjellige måter å sette det opp på i ulike topper, fletter og annet. Jeg har litt problemer med å arbeide med hendene mine løftet, det å flette en fransk flette på meg selv er ganske smertefullt for å si det sånn så i så fall hadde det måttet være en klippet frisyre. Og jeg orker knapt å kaste bort noe tid på å legge så mye som grunnleggende sminke hver dag, hvorfor skal jeg da legge mer tid på å forme hår i en eller annen frisyre som krever hårskum og gele eller voks? Jeg er lat!

Og til alle de som sier “det er ditt hår, du gjør akkurat som du vil” spør jeg “er du aldri intressert i at kjæresten din skal like forandringen da?”. For det vil jeg. Om jeg vil gjøre noe med håret vil jeg både være fornøyd selv og jeg vil at J skal se på meg og så “Men dæven så pent det ble!!!” og mene det. Saken er at han er svært tradisjonell og vil at et menneske skal se svært naturlig ut. Han er ikke større fan av tatoveringer eller piercinger, og er i grunnen fornøyd med at jeg ikke er så sugen på mange fler piercinger enn de jeg har i øre og nesevinge. Han synes i grunnen tatoveringer ikke er noe fint, kanskje litt avhengig av hvor enorm og oppmerksomhetskrevende den måtte være. Om jeg skulle tatovere et bittelite hjerte på skulderen størrelse lillefingerneglen min tror jeg ikke jeg skulle risikere forholdet, men skulle jeg dra en helrygg med tiger på skulle det nok bli noen grynt fra J i misnøye. Han synes svært mange moderne og utradisjonelle hårfrisyrer er svært lite tiltrekkende enten det måtte være på en gutt eller en jente. Han kjører “militærklipp” sjøl, og synes det er mer enn greit nok. Han skrek nesten rett ut når jeg sendte goth-hårfarger til ham, animehårfarger og slike ting fordi jeg har en drøm om en gang å ha helt mørkeblått hår. Eller mørk rubinrødt. Bare for en stund. Han synes hårfargen min er vidunderlig som den er. Han synes frisyren min er fantastisk som den er.

Og da spør jeg meg selv.. hvor viktig er det når jeg ser på mitt i mine øyne kjedelige hår og ønsker meg forandring å faktisk få denne forandringen? MÅ jeg ha den? Neppe. Hadde det vært gøy? Kanskje. Saken er at jeg vet ikke om jeg skulle angre fælt om jeg skulle klippet av meg håret. En kleopatrafrisyre er klassisk, tidløs, vakker.. spørsmålet er; Er den vakker på meg? Jeg har samme type frisyre nå alt, rett pannelugg og rett lengde, bare at håret er minst tre ganger lengre enn en vanlig kleopatrafrisyre.

Man snakker om ilandsproblem egentlig? Men jeg gripes som sagt av og til av et ønske om å føle meg fin. Også på håret. Så kanskje en parykk er saken da?

Men da må jeg klippe håret så det passer under en parykk uten at det ser dumt ut ;) Catch 22?


Dagdrømmen om et hobbit-hus

Siden jeg har lest boken Hobbiten har jeg vært nysgjerrig på hvordan et slikt hus kan gjennomføres. Etter filmen ble laget var jeg helt forelsket i huset slik det ble fremstilt i filmen. Spørsmålene jeg har stilt meg er; Hvor gjennomførbart er det å grave seg inn i en bakke for å lage et hus? Er det holdbart? Er det smart?

Selvklart må man jo forske litt på slike spørsmål om man heter Rita. Og forske gjør jeg, litt sporadisk her og der, leter opp sider. Jeg fant en side som ramset opp flere fordeler med såkalte hobbit-hus under bakkenivå:

  • Du behøver ikke legge noe fundament. Sparer enorme mengder materialer og arbeidstid/kraft.
  • Veggene er av jord, så du sparer byggemateriale der også.
  • Den termiske effekten av jorda stabiliserer temperaturen. Jorda varmes og kjøles mye tregere enn luft, og om du graver deg 2 meter inn i jorda vil du alltid finne temperatur stadig på gjennomsnittet for klimaet. Om du designer hjemmet ditt nøye behøver du ikke gjøre noe for å varme eller avkjøle ditt hjem.
  • De er enkle å bygge.
  • De påvirkes ikke av stormer, vind, hagl eller annet uvær.
  • Alle vannrør er beskyttet mot kulde og fryser dermed ikke.
  • Det kreves lite vedlikehold.
  • De er lydisolerte.
  • De er relativt brannsikre.
  • Du kan komplementere med veksthus ganske enkelt og dra nytte av varmen.

Noe av dette kan jeg vel med en gang si ikke nødvendigvis tiltaler meg. Jeg vil for eksempel ikke ha jordgulv, jordvegger og jordtak. Jeg vil gjerne ha ordentlige vegger, tak og gulv, men man kan jo legge murstein mot jorda tross alt, og legge steinheller på gulv. Alt lar seg nok løse. Men dette med den stabile temperaturen tror jeg nok er en sannhet med modifikasjoner i Skandinavia. Jeg tror vi må litt mer enn to meter inn i jordskorpa for en konstant temperatur som ikke går under frysepunktet, så jeg tror nok jeg vil ha en vedovn eller en peis tross alt. Men konseptet tiltaler meg absolutt! Bare det å slippe ekstrem hete på sommeren er tiltalende. Og hvor enkle de er å bygge er vel en diskusjons-sak kanskje. Det er nok ikke så enkelt som den artikkelen vil ha det til tipper jeg.

Det finnes jo en familie i Wales som har gjort alvor av et hobbithus. Huset ble bygget av det de fant i naturen, og så mye gjenbruk de kunne. Beregnet totalkostnad på materialer var £3000, hvilket er omtrent ingenting. De beregner de la ned “1500 mannstimer” i arbeide for å bygge huset og det var klart på 4 måneder. Planløsningen viser hvordan de tenkte når de bygget huset, og det er et hovedrom med et sove-platå over kjøkkenbiten. Med andre ord er det ganske lite.

Om man har en jevn temperatur, og det kreves heller lite energi for å varme opp huset har jeg ingen problemer med å se for meg en slags underjordisk vinterhage. Vinduer på minst to sider og gjerne i taket så det kommer inn mye naturlig lys og plutselig kan man dyrke svært mye innendørs. Der kan jeg gjerne ha jordgulv altså ;) Kanskje legge grusganger der man skal gå bare. Og om man graver seg inn et sted, eller lager en kunstig “haug” over huset sitt kan man jo anlegge den størrelsen man vil ha enkelt og greit. Skal vel ikke så mye til for å ha produksjon av løk, kål, gulrot og annet innendørs. Når det er inne og varmes opp kunstig kan man jo ha flere høst-sesonger i året! Man kanskje må hjelpe til litt med belysningen bare. Dette i kombinasjon med en vindpropell og/eller solcellepaneler så er man ganske sikret en del egen mat. Jo, det er i aller høyeste grad gjennomførbart med et underjordisk hjem.

Skjønt jeg må innrømme jeg gjerne vil ha litt fasade for eksempel ut mot en terrasse eller inngangen der det synes litt vegg og dør.


Praktisk å ha for en bileier med liten bil

Når man har en bitteliten bil og man er to som drar på ferie i 2-4 uker.. og man har en kjæreste med fanatisk fiskeinteresse som mener at det ikke går å reise på ferie med bare 4 fiskestenger..

Jeg er overrasket at bilen min ikke inntar bobleform hvert år. Den er så full så vi knapt hadde kunnet stappe inn ei mus i baksetet. Og jeg må innse det: Bilen min er tross alt en småbil som ikke er designet for lange ferieturer med mye bagasje. Sånn er det jo.

Planen er nå i løpet av året å bytte opp meg i bil, og ønsket er en sedan eller kombi. Men om nå sommerferien kommer uten at jeg har hatt sjansen til å bytte meg opp bør jeg planlegge litt. Biltema er flinke på å bidra til planlegging, både prismessig og utvalgsmessig. Med andre ord skulle jeg ikke bli helt ruinert med å kjøpe en lastholder og en takboks.