Djevelfrosken!

Dere som har kjent meg lenge vet at jeg siden svært ung var opptatt av dinosaurier, i sjette klasse skrev jeg en frivillig særoppgave om akkurat dinosaurier og satt med leksikon i timevis for å skrive og tegne av bilder. Jeg brukte bakepapir og tegnet av før jeg la bakepapiret andre vei og fulgte strekene igjen.

Jeg valgte til og med et internet-nick på IRC T-Rex fra tyrannosaurus rex selv om alle trodde jeg var en gutt som digget Marc Bolan og T-Rex. Jeg kjente ikke engang til det bandet når jeg valgte nicket mitt. Etter en tid “moderniserte” jeg det til Rexy. Resten der er historie.

Uansett, min interesse for Dinosaurier og den tidsalderen på jorden har ikke minsket. Lenge hadde jeg en nettside der jeg samlet fakta om dinosaurier. Jeg kanskje skulle blåse liv i det enda, jeg tror jeg har alle html-sidene i behold med bilder og alt så jeg kan kopiere det inn til en underside her om jeg skulle føle for det. Eller jeg bare lager en under-side for det. Hva tror dere? ;)

Nåvel, i dag satt jeg og tittet på en dokumentarserie som heter Dinosaur Revolution. Dinosauriene var ikke de eneste dyrene som vokste til kjemper. På den tiden hadde de en frosk på størrelse med en mann som kaltes djevelfrosken, Devils Frog. Eller Beelzebufo er vel det “korrekte” navnet.

Fast Facts

Type:
Prehistoric
Diet:
Carnivore
Size:
16 in (41 cm)
Weight:
10 lbs (4.5 kg)
Did you know?
Ceratophyrines, living descendants of the devil frog, are sometimes called “Pac-Man frogs,” because their round shape and oversized mouth resembles the old video game character.
Relative:
Size relative to a 6-ft (2-m) man

Ganske real frosk, er dere ikke enig? ;) Kanskje jeg skulle gjøre alvor av å lage dinosaur-faktasiden min igjen? Hva mener dere? Jada jeg vet, det finnes ørten andre faktasider der ute.

Djevelfrosken foran en penn og en tegning av dagens nålevende kjente største frosk Madagaskarfrosken ;) Litt størrelsesforksjell!



Prosjekt

For tiden strikker jeg på dette. Det skal bli en stillongs for J, fødselsdag og julegave i ett kanskje? Uansett har jeg tenkt den kan være fin under vadebukser og til isfiske.

En kompis foreslo jeg kunne starte strikkefirma og leve av strikking. Og det fikk meg til å begynne å tenke.

Joda, jeg kan strikke. Jeg kan nok lære meg flettestrikk med mer enn bare en flette, hullstrikk og strikke etter mønster handler om nøyaktighet og varsomhet. Her og nå kan jeg det grunnleggende og knapt mer enn det, men jeg kan jo lære. Men kan jeg leve av det?

I dagens samfunn? Nei. Folk flest vil ikke betale for håndarbeide. Nesten ingen stiller spørsmålstegn ved 300 kr timen til bilmekaniker, snekker eller elektriker. For håndverk koster penger. Jovisst klager man på prisen, men man stiller ikke mye spørsmålstegn ved det. Men så fort det gjelder hekling, broderi, veving, håndsøm eller strikking er det bråstopp. Folk flest mener at 200-400 kroner burde mer enn dekke timepris for tiden det tar og utgifter til garn for en genser. Det slår dem ikke at det tar mer enn en time å strikke en genser. Selv babystørrelser tar mer enn en time. Garn koster penger. Skal du ha ekte ull eller ren bomull er det ikke garn som er gratis. Den stillongsen jeg strikker på nå har tatt allerede mer enn 12 timer strikking og snart 4 nøster til 89 kroner hver. Jeg er en tredel gjennom ene benet for øyeblikket. Javisst, det er ikke noe komplisert mønster, jeg strikker bare rett og vrang, men det tar likevel tid. Jeg er ikke treig på de enkle maskene. Jeg er ikke så rask som min mor heller. Hvor mange fler timer tror dere det tar? Og hvor mange fler nøster? Minst tre nøster til gjetter jeg. Og sikkert mer enn 12 timer til med strikking.

Så si meg, godtfolk. Om dere skulle hatt en jobb og gått i minus, ville dere fortsatt med den jobben? Er det rart at så få mennesker strikker og selger? Folk vil jo ikke betale timepris til en strikkedame/mann, uansett hvor fantastiske saker hun eller han skaper. Det er jo knapt så man vil betale for garnet som går med. Og nå bruker jeg billig garn! Jeg bruker helt vanlig raggegarn man kjøper i matbutikk, 100 grams nøste derav prisen. vanlige 50 grams nøster koster under 50 kroner per nøste. Og jeg bruker akkurat dette garnet fordi det kan vaskes i vaskemaskin.

Det er fristende å starte sitt eget firma for håndarbeide. Men å slite med å strikke på bestilling, eller strikke og krangle for å få sin pris for det? Det er ikke verd det.

Strikkingen forblir nok bare en ekstra sak jeg kan bruke for å lage gaver og det forblir nok med det.



Min favorittspinner

Når det kommer til spinnerfiske er det en spinner som stikker ut for min del. Jeg har testet en ikke alt for imponerende mengde spinnere, men det er særlig en jeg vender tilbake til. Blue Fox Vibrax Hotpepper kobber.

Det er noe med denne spinneren som gjør at omtrent alt jeg vil ha av fisk biter på den. Harr, aborre, gjedde, sik, you name it. Det virker som alt biter på denne enten jeg fisker i innsjø, elv eller sjø. Jeg har testet sølv og gull-varianten av hotpepper, og jeg har testet kobberkopier som har røde prikker, men det har ikke vært i nærheten av samme suksess. Jeg tror det er den spesielle tonen av kobber i kombinasjon av antall prikker, og at prikkene er på gul bunn som gjør hele forskjellen.

Til min store sorg er det ganske vanskelig å finne disse i butikkene, i det minste i Ljusdal. Nå har jeg derfor bestilt via internet fra nettbutikker som fortsatt har dem. Lykken er stor!


Tømmerhus – på finsk vis

Et skikkelig laftet tømmerhus er vakkert å se på, og bestående. De holder lenge, det har vi jo sett på de bygninger som er bevart fra gammelt av i Norge, og jeg tviler på at det er så enorm forskjell på norsk og finsk byggemetode. Teknikken er enkel: Tømmerstokker (runde eller formet oval/firkantet) legges lagvis med isolasjonsmasse mellom stokkene. Oftest brukt husmose, men også filt, vatt, saueull, lin eller i dag moderne varianter av isolasjonsmateriale.

Jeg elsker tømmerbygninger som dette. Solid og slitesterk, og dessuten vakkert å se på. Jeg og J er enige der, skal vi bygge et hus selv i fremtiden er et tømmerhus ikke det verste å velge.

Kamlaft

 

Finlands-laft

 

Luslaft, såkalt jukselaft for å slippe å være så nøyaktig.

 

Raulandslaft

 

Sinklaft slik at man kunne legge bekledning utenpå tømmeret om man ønsket.

Videoen jeg har lagt her er en dokumentar om bygging av et tømmerhus, med finsk tale og engelsk undertekst.

 


Hageabstinenser

Det skjer hver vår. Siden jeg flyttet fra huset har jeg fått litt hageabstinenser hver vår. Det er ikke det at jeg liker å luke ugress. Det er ikke livet med stor L å krabbe rundt på kne og plukke løvetann, tistler og annet ugress fra blomsterbed. Det jeg vil ha er plass til å dyrke egen mat. Jeg vil ha hage. Jeg vil kunne plante bringebærbusker et sted og lage trappetrinn med blåbærbusker et annet sted. Jeg vil kunne ha jordbærplanter i trekasser langs husveggen, og ha rabarbra, plass til å dyrke hvitkål, gulrot, potet og annet spiselig.

Kort sagt.. jeg vil kunne høste det jeg behøver fra hagen min. I alle fall noe av det. Det er jo også fint om man tilfeldigvis har noen fine blomster også der. Og dermed ser jeg på mange “DIY” filmer som viser meg hvordan jeg kan dyrke på mindre plass, i krukker og så videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Saimen Ringsel – Norppa-Live!

Saimaannorppa,  eller Saimen Ringsel som vi nok vil kalle den på norsk, finnes som navnet tilsier kun i sjøkomplekset Saimaa i Finland. Det finnes kun to arter ringsel som bor i ferskvann, og Saimaa-varianten finnes ingen annen plass i verden.

Saimen er kjent som Finlands aller største innsjø, og er egentlig et kompleks av flere innsjøer som henger sammen. Saimenselen kommer ikke engang opp på land for å føde. Hunnene føder ungen sin oppe på isen rett ved et luftehull etter å ha gravet en hule under snøen der ungen ligger beskyttet. På grunn av den lave mengde snø som kommer nå for tiden har selen hatt problem med å ha nok snø som beskyttelse for ungene sine. Ungene fødes jo likevel, men er utsatt for vær og vind, rovdyr og… fiskeredskaper. Mange nett har fanget unger som nettopp har begynt å svømme, og dermed druknet. Mange tiltak har blitt gjort, til stor frustrasjon for fiskere er det lagt restriksjoner på fisket, hvilket utstyr man får bruke og når. Jeg synes dette er helt riktig for å redde selene, men ikke alle fiskere er like entusiastiske over disse tiltak. Jeg håper likevel at majoriteten forstår nødvendigheten og ikke tjuv-fisker med utstyr som dreper seler.

Her er en video med entusiaster som jobber for å hjelpe dem med å lage barnekammer!

 

 

 

I 1955 ble selen satt under sterk beskyttelse. Per i dag pågår intenst arbeide for å redde selen fra utryddelse, mange sel-venner hjelper til med å samle sammen snø. Ofte er det en eller flere sel-venner som hauger opp snø fra store områder oppå et luftehull de finner slik at selen kan finne en mulighet til å lage hule for ungene sine. Ikke helt uvanlig lenger er dessuten at når brøytesnø fraktes fra byer omkring blir det kjørt og dumpet nær Saimen-området, slik at selvennene har mye snø å hente for å lage snøhuler over luftehull. Målet er å kunne oppnå en bestand på mer enn 400 individer i 2025. I 2010 var bestanden på 360 individer.

Som dere forstår er selen svært sårbar, og med kun mellom 3oo og 400 individer vil år med for dårlig iskvalitet til å ha ungen trygt under en snøhule være temmelig dramatisk for selene. De voksne vil klare seg også uten isen, men ungene kan ikke svømme mens de har babypelsen. Først når snøen og isen smelter unna vil ungene begynne å svømme i vannet og miste babypelsen sin.

I mai begynner selene å solbade, også for å gni av seg vinterpelsen på berg og stein, og under denne tidsperioden kan dere se på Norppa-Live (Sel-lajvcam kort og godt) og få glimt av de nydelige dyrene. Mange sel-venner passer på å følge med på live-cam under denne tidsperioden. Oftest vil dere se dem på formiddagen etter de har spist frokosten sin.

 

 

La oss håpe at Saimen-selen kan fortsette å berike Saimens natur!