Netflix Original skal lage Narnia-serie og filmer

Siden jeg var unge tenår har jeg vært fan av Narnia og legendene derfra. Mitt første møte med dem var via BBC sin filmatisering av fire ulike bøker i form av 3 serier av 6 episoder, og magien rundt det å få se dem i romjula og møte en slik fantastisk fantasi-verden var ubeskrivelig. Den dag i dag inngår Narnia som fast advent-titt nettopp på grunn av dette.

Aslan og Heksa Hvit fra den orginale BBC-serien

Nå har Netflix sluppet en pressemelding om at de akter å lage tv-serie og filmer om Narniabøkene, og det kan bli spennende å se hvordan det blir. Nyfilmatiseringen for noen år siden var jeg svært spent på, tittet første filmen og var nogenlunde fornøyd (noen skuffelser får man regne med som fan-girl) mens film nummer to avvek de så abnormt fra boka at jeg ble flatt ut forbanna. For meg var det overhode ikke bra at de avvek fra handlingen i boka så utrolig mye og la inn hendelser som aldri fantes, særlig med tanke på alle som da ikke har lest bøkene og dermed får feil inntrykk av personene i handlingen der fordi de ikke vet bedre. Sånt gjør meg sint! Noen tilpassninger pga utseende på skuespiller som er perfekt for rollen, dyrene involvert, hvor mange personer man har i hovedhandling, utseende på bygninger og slikt får man regne med, og jeg tåler at borgen kanskje er mye større eller mye mindre enn beskrevet i boka, men å avvike fra historien så enormt gjorde meg sint. Jeg boikottet dermed tredje filmen i ren skuffelse og raseri og har nektet å se dem siden.

Jeg har stor tiltro til Netflix i de serier de lager, de har ikke skuffet meg i de serier jeg har sett fra dem så langt. Håpet er dermed stort at de kanskje klarer å holde seg til handlingen fra bøkene uten å sabotere dem, og kanskje også lage det underholdende og actionfyllt nok som det er uten å legge til masse ekstra. Jeg kommer dermed til å holde øynene åpne og følge med på dette.



Sommerfilm fra 2018 del 1 – Oksfjord!

Vi har bestemt at vi lager flere mindre filmer i år i stedet for en stor. Anledningen er at vi har tenkt så mye mer på behovet av mye materiale, og har litt bedre erfaring fra filming nå enn vi hadde i fjor, og har dermed mye mer brukandes materiale, og det føles ikke helt okei å lage en film på halvannen time eller lignende ;) Så i år deler vi det opp i flere filmer heller enn en gigantisk en.

Her er filmen fra Oksfjord, der vi tilbrakte ett døgn.





Jeg er ikke min diagnose, men den blander seg ofte inn i livet mitt likevel

Det er ikke spesielt ofte dere ser meg blogge om at jeg har fibromyalgi. Det er ikke fordi jeg skammer meg over det. Jeg synes liksom ikke den er verd å snakke særlig mye om bare. Og det finnes nok av de som blogger flittig om alt mulig av forskning og lignende gjeldende akkurat det temaet. Dermed vil faktisk ikke jeg bruke noe særlig tid på å bable om det på bloggen min. Jeg synes nemlig den tar nok av min hverdag som den er om jeg ikke frivillig skal gi den enda mer om dere skjønner.

Saken er: Fibromyalgi er ikke den jeg er. Det er noe jeg drar med meg, slik andre sloss med en inngrodd negl som kommer tilbake hele tiden, uønsket kroppshår her og der, “feil” hårfarge, håravfall, et par kilo for mye eller konstant godtesug. Det er min lille uinnviterte gjest i mitt liv som jeg har måttet lære meg å leve med. Jeg er ikke det. Jeg bare tilfeldigvis har det. Og dessverre er det alt for ofte at den blander seg inn i livet mitt når det passer minst.

Jeg kan vel ikke si det passer bra noen gang å få en påminnelse om smerter. Men jeg kan egentlig anse meg svært heldig som ikke har det værre enn jeg har det. Jeg har en jobb. Jeg klarer å holde på med hobbyer. Ikke like mye som jeg vil, men jeg klarer det i det hele tatt. Og det er for meg ganske viktig, et tegn på at jeg er fortsatt seierherren i den lille usynlige kampen. For jeg former fortsatt mitt liv og min hverdag, jeg er bare tvunget å ta noen hensyn på veien jeg ikke behøvde tenke på før.

 


3 ukers ferie går mot slutten

Som alltid føler man en viss motvilje mot at friheten å gjøre som man vil skal ta slutt. Men på en måte er det litt deilig å gå tilbake til hverdagsrutiner. Vi har besøkt Skjervøy og hilst på slekta der, og vært i Finland og besøkt slekt der også.

Det kommer et blogginlegg med bilder samt en sommerfilm så fort vi har fått laget den. Men til videre får dere klare dere med et kort innlegg.


Macramé-knyting eller fletting.

I barne- og ungdomsskolen var det påtvunget for oss å ha håndarbeidstimer. Jeg synes ikke det var mest spennende som barn, men i dag er jeg glad for at vi var gjennom dette og fikk sjansen til å lære mange gamle kunster. en av sakene vi lærte på skolen var å knyte macramé, og vi laget en opphenger for blomsterpotter. Mamma ble så forelsket i den jeg kom hjem med så hun umiddelbart kjøpte garn og en Macramé-krok (den festes rundt magen for å strekke ut arbeidet foran deg) slik at jeg kunne lage flere. Hun hadde mange slike hengende i trappa for å utnytte en “død plass” i huset til å ha blomster og planter i. Jeg har fått en av de jeg laget og kan nå stolt (nåja) vise opp mine barndoms kunster.

Som dere ser har mamma kjøpt et annet garn enn det såkalte “macramé-garnet”, macramé-garn er gjerne svindyrt men behagelig å knyte med samt sterkt. Dette garnet er “bare” et grøvre ull-hampa-garn men du kan knyte med hvilket som helst garn avhengig av hva du vil ha ut av det. Du kan bruke teknikken for å lage blomsterpottehengere, veggtepper, smykker og annen dekorasjon. Man kombinerer fletting og knuter for å oppnå et spesifikt utseende helt enkelt. Du kan kaste deg løs på knyting uten noe mønster og se hvor du havner, men du kan risikere å få for korte tråder og får begynne om igjen med litt uflaks.

Her kommer en video jeg fant om hvordan man kan lage en slik blomsterpotte-henger.