Det tyngste med å flytte

Det å flytte er slitsomt. Ukevis med pakking, deretter en real pers med å bære, kjøre, pakke ut og organisere. Det beste jeg vet med flyttinga er nettopp det å organisere og plassere møbler så man best utnytter plassen. Men det er veien dit som er tung.

Denne flytten ble dessuten på fem minutter snudd opp ned. Vi hadde slagplanen klar. Pakke klart i esker så mye vi kunne, få tilgang litt tidligere med å bestikke de som har leiligheta, og storflytten skulle gå kommende lørdag med bil og tilhenger fikset, og bærehjelp tilgjengelig. Og brått, utav det blå kom to sterke karer med en liten kassebil og hjalp oss med de esker som alt var klare, og den ene tilbød gratis bil og tilhenger allerede dagen etter til store og tunge møbler.

På fem minutter ble hele timeplanen snudd oppned. Vi var ikke halvferdige med å pakke, men heldigvis hadde hovedfokus vært akkurat på bokhyller av sånt som var pakket klart. Det ble likevel ganske mye rot på gulvet fordi vi måtte tømme siste rest ut for å få flyttet møblene. Kjøkkensaker hadde jeg alt flyttet kanskje 70% av allerede søndagen før dette skjedde så der var alt i rute men det ble som det ble: Et salig kaos av en flyttetornado som kom litt kjappere enn jeg hadde regna med. På en vips var alt det store og tunge flyttet, og tilbake var det forvirrede hybelkaniner og masse rot og saker overalt!

Etter en uke med å gå på jobben som vanlig og tilbringe hver våkne time med å pakke i gamle leiligheta begynner vi se slutten på det hele. Vi har fått ut det meste, et par timers jobb gjenstår så kan vi regne leiligheta som tom og klar for flyttevask, og vi har enda en og en halv uke igjen før vi må være ute og ferdig. vi er altså ute i svært god tid. Men vi er slitne, og vi ser frem til å bli ferdig så vi kan senke skuldrene og ordentlig slappe av.


Om håndarbeide og dets opprinnelse

Før i verden må jeg innrømme all mulige husholdnings-sysler og håndarbeide kjedet meg enormt. Etter som årene har gått har jeg vært takknemlig for å ha lært teknikkene fordi det åpner for mulighet å lage håndlagede julegaver som i det minste av de litt eldre skare (dvs voksen og oppover i alder) blir satt pris på fordi man har selv knotet med et par pinner eller en heklekrok minst en gang i skoletiden og husker hvor tidkrevende det er å holde på med en eviglang tråd og assorterte pinner og/eller kroker. Dess mer man har knotet med noe selv, dess mer setter man pris på tiden noen andre legger ned på noe så man selv slipper.

Svært mange av mine venner får noe jeg har laget for hånd i jula hvert år. I år er det for eksempel en venn som får en heklet veske/bærenett, jeg har laget mange små blomster fra pakker med mini-nøster tenkt for Origami-dyr, og sydd sammen 10 og 10 blomster, før jeg festet tre blomster sammen og heklet bred kant rundt for bunnen, alt sydd eller heklet sammen i hverandre. Jeg strikker også assorterte håndleddsvarmere, sokker og luer og gir bort hvert år til slike som setter pris på slikt.

Det å kunne ulike teknikker sikrer at de ikke dør ut, og nettopp av den grunn funderer jeg nå på å for alvor sette meg inn i nålebindingen. Nålebindingen er jo kjent siden lenge før vikingtiden. Hekling finner man fra 1800noe og fremover, mens strikking strekker seg tilbake til så langt tilbake til rundt 300 etter kr der man har funnet et par strikkepinner i en kvinnegrav fra Thüringen og fra rundt 500 e.kr finner man strikkepinner av jern.

Men nålebinding er mye eldre. Det eldste kjente funn er datert 6500 før kristus, der man fant fragmenter av nålebundet tekstil i Nehal Hemar-hulen i Israel, et annet funn er fra Danmark, funn fra en eldre landsby i Tybrind Vig fra 4200 før kristus. Det første hele par nålebundne sandalstrømper ble funnet i Egypt datert til rundt 300-400 etter kristus. Med andre ord er teknikken svært gammel, nesten like gammel som veving gjetter forskerne.

Tanken slår meg litt når jeg sitter og leser om sånt som dette, hvordan kommer man egentlig på slike saker? Sitter man innesnødd i ei hule eller ei hytte og kjeder seg så mye at man bare begynner å sulle rundt med en nål og litt tråd for å se hva man kan få til? Når vi går da noen tusen år bakover i tid hadde man selvklart hverken radio eller tv, og det tidsfordriv man hadde på kveldstid eller vintertiden var vel enkle spill med bein og steiner, brettspill etterhvert, fortelle historier og legender, synge, danse eller lage ting. Husgeråd, klær, verktøy og våpen. Kanskje man da også utfordret sitt eget sinn med å prøve å finne ut nye og bedre måter å lage saker på, man kanskje forfinede teknikker, utviklet nye metoder, dekorerte bruksgjenstander kunstferdig, bare for å få kjedelig tid til å gå?

Jeg tror ikke jeg noensinne har hatt det så kjedelig at det å finne på nye måter å lage klær på har vært noe jeg har brukt tid på. Jeg har ikke den interessen selv. Derimot har jeg brukt svært mye tid på å sitte og lese bøker og titte filmer og serier. Hvordan skulle mitt liv ha sett ut som kvinne for eksempel i vikingtiden? Ville jeg vært en rik kvinne? En fattig kvinne? Sjansen for det siste er nok vesentlig større enn det første. Ville jeg væt fingernem? Om jeg var født med de talenter jeg har i dag skulle jeg nok vært en talefør kvinne. Lærd nok til å skrive og lese er vel diskuterbart, det hadde vært avhengig av hvilket miljø jeg skulle vokst opp i. Hadde jeg vært trell? Da hadde jeg kunnet glemme lærdom foruten sånt man kan lære ved å leve og arbeide. Var jeg den personlighet jeg er nå i dette livet skulle jeg vært like nysgjerrig og intressert i å lære som nå. Var jeg rik hadde jeg nok sikkert fått tilgang på lærdom som var få forunt, og det kunne vel like gjerne tenkes jeg hadde blitt gitt til kloster som å bli vel gift med noen når kristendommen gjorde sitt intog. Jeg tror jeg skulle foretrukket å være kvinne innenfor vikingtiden før kristendommen.

Og jeg hadde sikkert vært flink på nålebinding også.


Jegereksamen?

J liker både jakt og fiske. I Finland har han såklart jegereksamen og har hatt både våpen og jaktlisens der, men har av naturlige årsaker ikke tatt med seg noe våpen når han flyttet hit. Prosessen for å overføre en våpenlisens og innføre selve våpenet til Sverige er ganske kompleks og tidkrevende, og det tar nok både mindre tid og koster mindre penger å ta jeger-eksamen, søke våpenlisens og bare kjøpe seg et passende våpen for den jakt man vil holde på med her i Sverige. Jegereksamen og våpenlisens må uansett skaffes her før han kan begynne prosess å overføre sitt finske lovlige våpen til å bli lovlig svensk våpen og det er antagelig en raskere prosess å bare søke om lisens for så å anskaffe seg et passende jaktvåpen her.

Fordi han vil jage har han spurt om jeg er intressert i å jage selv. Jeg har dermed tenkt og fundert ganske lenge på det og dermed har jeg satt meg ned for å lese om hva som kreves for en jegereksamen. Før jeg bestemmer meg vil jeg vite hva som kreves av en jeger, foruten de åpenlyse sakene om våpenbehandling, skyte på rett sted og slike saker.

Det å få en jegereksamen er (heldigvis) relativt omfattende. Det inngår en ordentlig teoretisk inførsel i jakt, bytte, hvordan man som jeger skal oppføre seg og hva lovtekstene sier. Jeg anser at dette er noe av det viktigste ved hele utdannelsen, å lære lovtekst og jakt-etikette, like viktig som hvordan man skal jakte på forsvarlig vis og skaffe seg bytte på et humant vis. Skal man først ut og skyte et levende individ for å servere som mat er det svært viktig at man gjør dette på rett måte. Den fysiske kostnaden for å få en jegereksamen synes jeg bare er rett og riktig slik at skytegale unggutter ikke bare kjøper seg en lisens for en hundrelapp gjennom Kellogs Cornflakes, og så herjer rundt i skogene uten å ha noen anelse hva de gjør, og gjør at det er en investering og en innsats for å få denne eksamen. Ikke minst vil også avgiften sikre at man kan utdanne godt personal for å lære bort hvordan man jakter på trygg og sikker måte for naturen og andre i ens omgivning.

Dette med jegerens være og ikke-være er jo et omdiskutert tema, med motstandere som hater alt hva jakt innebærer, og elsker naturen, og tilhengere som ikke elsker naturen noe mindre men ser på det på en annen måte. Selv mener jeg at om du nå skal ut i skogen og skyte forplikter du deg både av hensyn til folk og natur å gjøre dette på en bra måte som ikke skaper en farlig situasjon for hestejenter som er ute og rir, eller turgåere med hunder bare for å nevne noe. Jeg vil med dette ha sagt at jeg overhode ikke ser ned på de som er motstandere av jakt, og respekteres deres synpunkter, men dette er ikke et blogginlegg for å diskutere det humanetiske ved jakt i det hele tatt. Det finnes andre forum å diskutere dette i. Men som jeg ser det behøves det litt hjelp fra en jeger enten denne nå er tobeint eller firbeint for å holde elg og andre potensielle byttedyr nogenlunde i kontroll så de ikke spiser opp skogen for så å sulte til døde når det er for mange av dem. Uten ulv til å holde populasjonene i sjakk må vi som menneske hjelpe til.

Men også ved sanking av frukt, bær og annet fra naturen er det viktig at vi som mennesker utviser hensyn. Mennesket har i seg et innstinkt å være egoistisk og “hamstre”, noe som er innrota i oss fra naturens side for å se til så vi klarer oss gjennom hungersperioder på vinteren. Nå i moderne tid der vi har så effektive metoder å lagre mat frossen, tørket eller fersk, samt så enorm tilgang på mat er det viktig at vi husker på dette når vi velger å høste fra naturens gaver og ser til så også moder natur og hennes barn får ta del av det som skogene har å tilby. Vi må huske på at også hjort, rådyr, bjørn, fugler, mus og ekorn (for å nevne noen) har behov av de rike gaver moder natur har å by på, og det er for meg ganske viktig å aldri rense et helt område for alt hun har å by på slik at noe står igjen også til andre levende vesner. Selv dette bør i mine øyne utøves med omtanke og hensyn. Og jeg er ikke den eneste tofotingen som har lyst på tyttebær og blåbær fra naturen dessuten.

Kommer jeg selv til å ta jegereksamen? Det har jeg egentlig ikke helt bestemt meg for. Vi får se hvordan det blir.




Co-founder av Microsoft, Paul Allen er død

De av dere som kjenner meg godt vet at jeg ikke er Microsoft sin største tilhenger, selv om jeg bruker Windows på gaming-maskinene mine. Likevel vil jeg peke ut Paul Allen for dere. Han har nå gått bort pga kreft, og jeg kan ikke annet enn å vende tilbake til filmsnutter som denne fra release av Windows 95 der man ser hvilken entusiasme han hadde for sin jobb. Selv om jeg ikke er stor tilhenger lar jeg meg innspirere av en slik innlevelse og entusiasme. Hvil i fred, Paul.



Netflix Original skal lage Narnia-serie og filmer

Siden jeg var unge tenår har jeg vært fan av Narnia og legendene derfra. Mitt første møte med dem var via BBC sin filmatisering av fire ulike bøker i form av 3 serier av 6 episoder, og magien rundt det å få se dem i romjula og møte en slik fantastisk fantasi-verden var ubeskrivelig. Den dag i dag inngår Narnia som fast advent-titt nettopp på grunn av dette.

Aslan og Heksa Hvit fra den orginale BBC-serien

Nå har Netflix sluppet en pressemelding om at de akter å lage tv-serie og filmer om Narniabøkene, og det kan bli spennende å se hvordan det blir. Nyfilmatiseringen for noen år siden var jeg svært spent på, tittet første filmen og var nogenlunde fornøyd (noen skuffelser får man regne med som fan-girl) mens film nummer to avvek de så abnormt fra boka at jeg ble flatt ut forbanna. For meg var det overhode ikke bra at de avvek fra handlingen i boka så utrolig mye og la inn hendelser som aldri fantes, særlig med tanke på alle som da ikke har lest bøkene og dermed får feil inntrykk av personene i handlingen der fordi de ikke vet bedre. Sånt gjør meg sint! Noen tilpassninger pga utseende på skuespiller som er perfekt for rollen, dyrene involvert, hvor mange personer man har i hovedhandling, utseende på bygninger og slikt får man regne med, og jeg tåler at borgen kanskje er mye større eller mye mindre enn beskrevet i boka, men å avvike fra historien så enormt gjorde meg sint. Jeg boikottet dermed tredje filmen i ren skuffelse og raseri og har nektet å se dem siden.

Jeg har stor tiltro til Netflix i de serier de lager, de har ikke skuffet meg i de serier jeg har sett fra dem så langt. Håpet er dermed stort at de kanskje klarer å holde seg til handlingen fra bøkene uten å sabotere dem, og kanskje også lage det underholdende og actionfyllt nok som det er uten å legge til masse ekstra. Jeg kommer dermed til å holde øynene åpne og følge med på dette.



Sommerfilm fra 2018 del 1 – Oksfjord!

Vi har bestemt at vi lager flere mindre filmer i år i stedet for en stor. Anledningen er at vi har tenkt så mye mer på behovet av mye materiale, og har litt bedre erfaring fra filming nå enn vi hadde i fjor, og har dermed mye mer brukandes materiale, og det føles ikke helt okei å lage en film på halvannen time eller lignende ;) Så i år deler vi det opp i flere filmer heller enn en gigantisk en.

Her er filmen fra Oksfjord, der vi tilbrakte ett døgn.