Drømmen om et akvarium

I perioder får jeg en uhorvelig lyst på et akvarium. Og mange ganger tenker jeg ikke på det engang.

Et akvarium står for meg som en zen-hage man kan slappe av med å betrakte. Rogivende, men også til viss del krevende. Man må jo gjøre rent dem, mate fisker, se til vakt når man er borte. Det siste er jo ikke noe problem, jeg har allerede en pusekatt som behøver tilsyn om vi skal være borte, så det spiller ikke så stor rolle om man også skaffer akvarium. Foruten å vise hvordan man gjør ting til den som skal passe på.

Mine tanker går rundt dette akkurat nå. Jeg er inne i en periode der jeg titter på akvariefisk og studerer akvarier, titter sporadisk på blocket for å se om det finnes brukte (svaret er ja, det gjør det. I store mengder). Men jeg skal enn så lenge ikke gjøre noe realitet av dette. Hvorfor?

Vi kanskje flytter på oss snart. Vi får se. Vi er nye i jobben og enda i prøvetid. Men om vi begge får fast ansettelse og begge fortsatt trives når den tid kommer, er det nok på tide å flytte på seg litt nærmere jobben for å slippe en times reisevei en vei. Og da er det litt kjipt å ha et aktivt og temmelig nystartet akvarium som må tømmes og startes opp igjen. Like greit å legge alle slike drømmer på is til en flytt er unnagjort, er dere ikke enige?

Jeg husker også når jeg var liten at man støtt og stadig møtte på begrepet “Gullfiskbolle”. Man så på tegnefilmer og ekte filmer, hørte om hver og annenhver som hadde en skål med en gullfisk i.

I dag blir man halshugget av akvariefrelste om man engang tenker tanken på å ha en gullfisk i en så liten beholder som en skål. Gullfisk trenger minst 500 liter plass. Og slørhalen, en mutert fremavlet avart minst 250 liter. Kampfisk derimot klarer seg fra 30 liter og opp, og vil også helst ha nesten stillestående vann, så den er fin å sette i en 40 liters gullfisk-skål, helt alene dessuten.

I dag er det nesten en vitenskap å starte et akvarie. Før kanskje man kjøpte et akvarie, kasta i en haug med fisker og spylte de ned i do om de døde uten å sjekke grunnen. I dag snakker man om nitritspiker, finneråte, hvit prikk, innvoldsormer og så videre. Det skal medisineres, det skal startes opp korrekt, man skal ha helt rett PH, helt rett temperatur og så videre.

Dermed betyr det at lesehesten Rita får litt å lese på for å vite hva hun trenger før et akvarie blir noen realitet.

Mine tanker går på et akvarie mellom 99 og 154 liter. Dette blir rent teoretisk dagdrømming og er overhode ikke en fremtidig “dette skal jeg kjøpe” plan, det er jo ikke sikkert jeg skaffer meg et akvarie i det heletatt! Det har blitt meg fortalt at det er en myte at de små nanokarene er de letteste, det er omvendt. Dess mindre karet er, dess mer følsomt for nitrit, og dess færre fisker kan man velge på. Mellom 100 og 150 liter anses et bra “nybegynnerkar”, og gir meg rom for litt fisker å velge på.

Etter å ha lest litt rundomkring har jeg blitt sittende fast ved tre fisker. De vil ha nogenlunde samme PH, nogenlunde samme temperatur og fra 50 liter og opp i størrelse. Mellom 100 og 150 burde jo bli bra for dem sammen skulle jeg mene, men skal lese og forhøre meg med ekspertene rundtomkring likevel. Det jeg lurer litt på for meg selv er om to stimfisker på 100-150 liter blir for mye eller akkurat passe. Jeg skulle aldri ha mer enn en stimfisk om jeg skulle hatt et 50-60 liter, men jeg må høre hva de som kan slikt tror.

Corydoras panda, en mall som gjerne vil være i en flokk på 5-6 stykker minst.

Dronningrasbora er også en flokkfisk, og jeg burde vel slenge inn en 10 stykker av denne også da.

Kardinaltetra vil gjerne være en liten flokk de også. Så jeg ser for meg kanskje 10 stykker?

Og det er heller ikke bare å slenge inn litt sand, planter, steiner og røtter, og så plask i med fiskene. Man får fylle opp akvariet med vann og la det stå til “støvskyen” har lagt seg før man slenger i et par fisk. Jeg tenkte dermed pandaene skulle komme først, så de kan “bo inn” akvariet og jeg kan holde øye med nitrit eller ikke en stund før jeg introduserer neste gjeng. Nitrit er farlige saker for fisker og oppstår som en forgiftning ved overmating og slike ting. Dermed er det ganske viktig å mate lite og ofte til plantene har kommet ordentlig i gang i akvariet og kan hjelpe med rengjøringen. Det er også ganske viktig å ha “vaktmestere” som hjelper med rengjøring, dermed synes jeg pandaene er de beste å starte med.

Jeg vil gjerne ha en snegle også. Snegler hjelper med å spise døde planterester forutsatt at man kjøper den rette sneglen, de spiser fiskematrester og hjelper med alger. Fordel å ha dem på sin side, og de pleier trives veldig lett i et akvarie. I blandt kanskje litt for lett? Alles favoritt overalt er eplesneglene, fordi de er effektive renholdere og svært fargesterke og vakre å se på. Dessverre er de i EU helt forbudt å kjøpe, selge og distribuere. Jeg tror forbudet til og med strekker seg så langt at man ikke får selge planter fra et akvarie som inneholder eplesnegler engang. I Norge vet jeg ikke om noe forbud, men jeg kan jo ikke reise til norge og hente meg noen eplesnegler heller fordi de er forbudt å hente inn til Sverige i det hele tatt.

Dermed tror jeg at valget faller på posthonrns-snegler. Sandsnegler er fine små buldosere som graver ned møkk og snur rundt på sand og grus, det pleier plantene bli glade for, så jeg tror jeg kanskje skal ha et par sandsnegler og et par posthorns-snegler. Om de får flytte inn samtidig med pandaene får jeg sjekke med ekspertene.

Rød posthornsnegle

Malaysisk sandsnegle

 

Jeg er ikke sikker på om et 150 liter skulle tillate også en “parfisk”, men i så fall går tankene på honning-gurami eller lakrisgurami. Igjen må jeg konsultere slike som “kan sånt”. Det kan også være et alternativ å starte akvariet med en parfisk og noen snegler i stedet for pandaene også.

Honninggurami

Lakrisgurami


NanoFlowCell skaper drivstoff av saltvann

“Med tanken full av saltvann kjørte produsenten 1100 kilometer uten stopp. Ved testslutt gjenstod nesten 80 prosent av drivstoffet.”

Tenk at dette er en elektrisk vann-bil??

Slik innledes artikkelen om NanoFlowCell. Teknologien er ikke engang ny. Nasa laget dette på 70tallet allerede, men det var ikke effektivt nok for romraketter. Etter 16 år forskning har derimot Nunzio la Vecchia fått fart på sakene. Hevder han selv i alle fall.

Kort sammenfattning. Du tanker opp med såkalt bi-Ion, en blanding av organisk og ikke-organisk saltvannsløsning. Vi fyller altså ikke sjøvann på tanken, selv om det kanskje kan høres slik ut. Den ene ladningen er positivt ladet, den andre er negativt ladet. Et membran tvinger disse to typer ladede elektroner til å reagere med hverandre når vannet pumpes gjennom det, og resultatet er… elektrisitet! En superkapasitor (eller batteri på godt norsk, dog spesialtilpasset til dette) lagrer opp elektrisiteten. Teknologien er så komprimert at dette er på størrelse med en skoeske. Og så ruller bilen frem elektrisk.

Du fyller tankene på samme måte som med bensin eller disel, vann er jo tross alt flytende; Spesialbehandlet eller ikke har det jo fortsatt en flytende form og samles opp i en tank. Det er dog to dyser på munnstykket, en til den positive, en til den negative saltvannsløsningen, det er jo hverken eksplosivt, giftig, miljøskadelig på noe vis, og du trenger ikke stille bilen til lading i alt for lang tid dessuten i og med at elektrisiteten skapes av reaksjon i vann og membran, og sikkert en hel haug andre tekniske små finesser både her og der. Husk jeg er ikke ingeniør eller supergeni og gjengir de jeg har lest i en full-fart-artikkel som overforenkler slik at slike som deg og meg skal forstå. Eller i det minste.. nesten forstå.

Bilen som ble testet er den på bildet, en gul Quantino. 3,9 meter lang så stor som en liten småbil (som min Dacia Sandero), men har plass til 4 personer.

Nå er ikke NanoFlowCell et bilselskap, det er et teknologiselskap, men det betyr ikke at det ikke kan bli en fremtidig produksjon av elektriske biler drevet av vann eller solceller på taket. Jeg ser frem til videre fremdrift på markedet, og skulle vel neppe nøle med å kjøpe en slik bil om den blir tilgjengelig. Jeg håper bare de som holder på teknologien tenker på Ola Nordmann når prisene settes på bilene, det er tross alt mange fler Ola Nordmenn som kjører biler på veiene enn mangemillionærer. Vi vil jo at alle skal ha råd til å tenke på naturen også ved valg av bil!

Her er to videoer fra NanoFlowCell sin youtube-kanal. Den ene forklarer prinsippet, den andre er fra testkjøringen.

 

 


Organisere hus og hjem.

Jeg er overhode ikke fanatisk på det. Jeg er egentlig ikke spesielt dyktig på det heller, jeg er for lat til å holde det ryddig i livet mitt, men jeg liker et velorganisert hjem. Jeg hater når jeg må løfte ut to tusen ting for å finne en sak lengst inn i et skap og elsker det når jeg kan organisere saker i esker, for eksempel å samle krydderglass og poser i gamle isbokser slik at jeg løfter ut EN sak for å komme til det bakenfor.

Enda bedre er det når man kan lage disse smarte løsningene selv med hjelp av ting man alt har, gjenbruk og slikt. For eksempel å spare på hermetikkbokser, male dem og dekorere dem så de kan gjenbrukes til andre saker og dessuten se fine ut.

Derfor liker jeg denne type filmer. Her får dere to filmer som gir flust av gode ideer for organisering av hus og hjem!

 


 


Fargelegging er også for voksne.

img_20170102_000021.jpg

Det er overraskende rogivende å fargelegge har jeg gjenoppdaget. Jeg har kjøpt et par fargebøler selv, og denne med julemotiv fikk jeg i gave i adventskalender. Midt i blinken for meg! Dette er definitivt noe jeg skal bruke litt mer tid på. Jeg har også blitt lovet et sett med litt bedre fargeblyanter enn de man kan kjøpe på dollarstore for 10 kroner siden en jeg kjenner jobber med slikt i butikk og dermed også får litt rabatter på kjøp. Det gleder jeg meg til!


Logitech G810 Orion spectrum keyboard – 1st Review

Her er eskene ved siden av det jeg har brukt til nå.

Her er eskene ved siden av det jeg har brukt til nå.

Jeg har fått i kombinert julegave og bursdagsgave Logitech G810 Orion Spectrum tastatur, samt musen G402. Jeg tenkte dele mine umiddelbare erfaringer av tastaturet med dere.

Jeg har aldri vært spesielt fan av mekaniske tastaturer. Jeg har mislikt følelsen, jeg har mislikt skrive og spill-opplevelsen og hatet bråket fra dem. Jeg misliker sterkt alle vanlige tastaturer som prøver å høres ut som mekaniske og synes det føles som jeg hamrer tastene gjennom bordflata når jeg så vidt rører tastene. Jeg virkelig misliker mekaniske tastaturer.

Dette har gjort at jeg i mange år ikke har hatt noe gaming-tastatur og har holdt meg på tastaturer som fungerer utmerket i Word og som motarbeider meg i reaksjonstiden på spill som CS Go og WoW. Tastaturer som er gode å skrive på lenge er sjeldent velegnet til spill og kan ikke matche kravet på responstid og lignende.

Jeg er ingen erfaren gamer, og heller ikke erfaren på å skrive resensjoner på tekniske saker slik at gamere umiddelbart sier et forklarende “aaaaah jeg skjønner”. Det jeg vil er å fortelle fra en ugamersk point of view mitt første møte med noe annet enn standard-tastaturer.

Min kjæreste har lenge ivret på at jeg burde få meg et gamer-tastatur. Han har vist meg den ene modellen etter den andre, vi har sett time opp og time ned med reviews på youtube der de har stilt mikrofon ved siden av tastaturet for å demonstrere hvor stille de er. Vi fant til slutt ut at om jeg skulle finne et gamer-tastatur jeg kunne tåle måtte vi vekk fra Mechanical og inn på Mem-Chanical tastaturer.

regularkeyboard

Et vanlig tastatur fungerer slik.

Hva er forskjellen spør nå den utekniske leser. Jeg skal forsøke å forklare litt noe jeg ikke helt har 100% fått inn i kroppen selv.
Et vanlig tastatur har en silikonmatte med touchpunkter som berører en plate med mottagere. Når membranet/silikonmatta trykkes ned av tasten berører den altså kontaktpunkter på et bestemt punkt som sender signal gjennom kortet, til USB eller PS2-kabel og videre til PC hvilken bokstav som er trykket på, hvorpå PCen gjør som tastaturet bestemmer. Disse har generellt grei holdbarhet for Ola Nordmann men slites ut av en gamer.

Bilde som skal vise hvordan et mekanisk tastaturswitch fungerer.

Bilde som skal vise hvordan et mekanisk tastaturswitch fungerer.

Et mekanisk tastatur har en tasteswitch i stedet. Inni switchen er en fjær som trykkes ned når du trykker tasten, som igjen gjør at to metallpunkter berøres og siden sendes samme beskjed til PC om tastetrykket. Dette gir en lengre holdbarhet og adskillig fler tastetrykk per tast før de slites ut. I tillegg kan du, om du klarer å få tak i deler vel og merke, faktisk bytte en enkelt tast om den slites ut. Dette er ikke et alternativ på en silikonmatte som finnes i vanlige tastaturer.

I tillegg merker man seg at mekaniske tastaturer (flere deler og mer metalldeler) dermed også veier mer, ikke flytter seg like mye på bordplata som det et vanlig tastatur. Om du flytter rundt på tastaturet hele tiden kan jo dette være negativt, men de fleste som skaffer seg gaming-tastatur har det gjerne på en stasjonær PC. Disse pleier ikke ofte å flytte på seg. Mekaniske switcher medfører også dessverre et temmelig høyt lydnivå, og det har vært min aller fremste grunn for å unnvike dem og nekte å nærme meg dem.

Nå finnes det (heldigvis for meg) en teknologi som kalles Mem-Chanical fra Cooler Master, eller Romer G fra Logitech.

Ordet Memchanical tror jeg nok er en sammenslåing av ordet mebrane og mekanisk, fordi for meg som er temmelig uteknisk på hvordan tastaturer er bygget opp virker det som de har tilført en liten gummi/silikonplupp i de mekaniske switchene. Se bildet her.

Til venstre et vanlig tastatur, til høyre det såkalte memchaniske tasten med switchen og i tillegg også denne lille silikon/gummipluppen.

Til venstre et vanlig tastatur, til høyre det såkalte memchaniske tasten med switchen og i tillegg også denne lille silikon/gummipluppen. Dette er Cooler Master sin teknologi, og denne viser hva som menes med Memchanical.

Angivelig er målet med denne type teknologi å senke lydnivået og øke komforten. Romer G er en litt annen teknologi, der de har gjort tastene og dermed også den mekaniske switchen inni kortere for å få de raskere og mer nøyaktige, samtidig som de har inført en liten silikonring for å dempe lydnivået litt. For ultranerden er det her en side som viser steg for steg en “demontering” av tastenes alle deler. I stedet for å ha gummimembran på tastaturplata har de en gummikuppel nederst der tasten treffer mottakerplata, men som ikke forhindrer kontaktpunktene fra å møtes.
g810orion

For meg kan jeg si det lykkes. Jeg har endelig funnet et gamertastatur jeg umiddelbart liker. Jeg fikk tastaturet i dag, og ble først sjokkert over tyngden. Det veier mer enn tre ganger så mye som mitt gamle trådløse tastatur. Jeg gruet meg litt til å teste lydnivået fordi jeg fryktet det skulle bråke som fy, men oppdaget at teknologien bråker ikke mer enn det jeg allerede hadde. Faktisk, snarere litt mindre lyd fra dette tastaturet i forhold til mitt gamle.

wp-1480634989644.jpgJeg likte umiddelbart følelsen av hvordan det føles å skrive på det. Tastaturet er raskt og nøyaktig, og føles solid. Lydnivåen er fullstendig som ønsket. Jeg har allerede programvaren til Logitech installert, og kunne dermed velge farge, bakgrunnslyset på tastene, hvor mørkt eller lys fargen skulle være og kunne til og med synkronisere lysmønstret jeg ønsket mot høretelefonene jeg allerede også bruker. Det er enkelt å slå av og på da det finnes en egen tast på tastaturet med en sol på, trykk på den og bakgrunnsfarge slås helt av om du ikke vil ha det. Det er ikke uhorvelig mange taster på tastaturet, det er de vanlige, numpad, og i tillegg har du medieknapper for spill/pause, skipp frem, skipp tilbake, stopp og en stor rullebryter for volum opp og ned. Denne styrer (overraskende nok) lyden på PCen din! Det finnes også en knapp for å stenge av lyd helt midlertidig dersom noen snakker til deg.

Min umiddelbare første bedømmelse er fire og en halv tentakkel av fem mulige. Dette er en umiddelbar bedømmelse uten å ha testet spillet i mange spill time opp og time ned, men jeg kan jo si det lover godt. Jeg elsker allerede den brede rulleknappen for lyden, det er så mye enklere å bare få en fingertupp borti for å justere lyd opp og ned. Jeg har valgt å kjøre på “lysshow”. Jeg satte en fast farge, og lot den pulsere på svært sakte tempo samt at jeg valgte en relativt mørk farge. Det eneste minuset jeg kan peke på her og nå er at det ikke finnes noen justering for lysstyrken på lyset. Det er av eller på. På høretelefonene liker jeg å ha fargene i tur og orden, at høretelefonene bytter hvilken farge den viser, men på tastaturet ble det alt for mye. Det var så sterkt lys at det ble svært sjenerende uansett hva jeg gjorde, og når man velger at det skal bytte farge kan man ikke skru ned til en noe mørkere farge som ikke er like skarp heller. Dermed endte jeg med å sette en fast farge, justere ned til en noe mørkere tone og velge en sakte pulsering for å ikke få irritasjonsmomentet av alt for sterkt lys fra tastaturet.

Over og ut.

 



Bildebombe

Assorterte bilder (noen få bare, fler får komme senere) fra de siste uker uten vannklosett og rennende vann. Vi har kort sagt vært på ferie, og jeg har så mange myggestikk at jeg holder på å bli gal. Og hjemme har blomstervakta gjort god jobb!

wp-1469810190792.jpg

Lykkelig kjæreste fisker

wp-1469810182274.jpg

Vi fikk en virkelig stekende het dag i hammerfest når vi hilste på bestemor der. Begge ble lett solbrent i nakke og på halsen!

wp-1469810151982.jpg

Ute med båten i Finland!

wp-1469810143609.jpg

Mumi-brus!! Måtte jo smake!

wp-1469810127592.jpg

Man kan ha værre utsikter :) Her i Finland i Mustasaari-området

wp-1469810115961.jpg

Ute med båten igjen :)

wp-1469810103648.jpg

Hyttekos i Skaidi!

wp-1469810090806.jpg

J slo sin personlige rekord på største laks på stang! Diger fisk!

wp-1469810082034.jpg

Og her er skjønnheten. Det var for ordens skyld en Fru Laks.

wp-1469810067006.jpg

Russelva besøkte vi også

wp-1469810051952.jpg

Mumi-pose! <3

wp-1469810045095.jpg

Bryne fra Iisakki Järvenpää i Kauhava

wp-1469810039272.jpg

Kniveska er vakker den og!

wp-1469810032957.jpg

Kniven med merket og slira

wp-1469810026600.jpg

Nydelig håndtverk

wp-1469810020253.jpg

Kniven er så klart stanset med varemerket

wp-1469810009034.jpg

Vi plukket blåbær og multer (men multene er ikke her på bildet så klart) mens vi sloss mot myggen

wp-1469809999563.jpg

Jeg kjøpte mumi-kakeboks (med kjeks i) i Taxfree’en på båten

wp-1469809993815.jpg

Krydderplantene har eksplodert i sommersola!

wp-1469809988599.jpg

Bare se!

wp-1469809984289.jpg

Chilien har mange frukter den og

wp-1469809979243.jpg

Gresslølen har blitt enorm

wp-1469809975478.jpg

Mangoen til høyre har satt flere nye blad.

wp-1469809971776.jpg

Eføyen har begynt å klatre

wp-1469809967588.jpg

Pastellakeleiene har vokst masse men jeg vet ikke om jeg får noen blomster i år

img_20160729_183204.jpg

Her også vokser det masse! De fikk flytte ut i dag.


Noen nye fluer til sommeren

Laget et par fluer i dag, en til Sunray Shadow, og en kopi av en kjøpeflue jeg ikke har fjerneste anelse hva heter. Er nok den mest kompliserte flua jeg har laget så langt! Mye pill for å blande grønt og gult for den “rette fargen” siden vi ikke hadde den fargen ferdig og manglet “det blinget” som ble brukt så jeg fikk fikse noe med den bling vi hadde. Den ser fin ut, men spørsmålet er om fiskene er enige? ;)

Sunray Shadow

Sunray Shadow

wp-1466354749680.jpg

Og den andre kopien

Og den andre kopien

wp-1466354800766.jpg

Hodet ble ganske mye større enn jeg ville ha det, men jeg er nybegynner på dette, og det var utrolig mye som skulle festes på halsen :P


Oppvarming til laksefiske

Det kreves en egen teknikk for å fiske med tohands fluefiskestang, og jeg hadde akkurat begynt å få teken på det i fjor. Så siden jeg ikke har fisket med tohands siden da måtte vi ta en liten testrunde. Tok det pent siden jeg har senebetennelse på retur i en arm og kastet bare noen prøvekast, men koselig hadde vi det!

img_20160612_162409.jpg

DSCN1216

DSCN1210

DSCN1208

DSCN1207

DSCN1206

DSCN1205

DSCN1204

Panoramabilde! :D

wp-1465747459743.jpg