Hydroponic garden for kjøkken del 2

Eller del tre? Jeg sier to fordi de første er bare å snakke om det teoretisk. Nå er vi forbi planlegging og inne på realisering! I dag kuttet vi isopor-lokket, og jeg laget hullene klar. Det er isoporkuler over halve kjøkkenet mitt nå!

Hullene er laget! Nogenlunde rett er det også.

Dette blir 100% test, for jeg har aldri laget noe som dette før. Jeg har valgt å kle undersiden med ducktape fordi jeg tenker det kan motarbeide isoporens skjørhet mot tyngde. Plantene kommer ikke til å veie enormt, men det kan jo teoretisk sett være nok, og om jeg sterker undersiden med duck-tape er denne elastisk og vil kanskje bli mer hengekøyeprinsipp? Spørsmålet er om det holder.. eller om duck-tapen kommer til å løsne pga fukta fra vannet? Tiden vil vise.

Slik ser det ut nå med kurvene på plass. Jeg la en sirkel med limpistol rundt øvre del av kanten på hullene slik at de ikke skal smule seg større, og at kurvene hviler på dette i stedet på isoporen. Jeg laget også små ører av duck-tape slik at jeg kan hjelpe med å løfte opp lokket ved behov. Jeg skal også borre et hull til luftslangen slik at vi kan få den inn i kassa, spørsmålet er om jeg skal borre dette i lokket, eller høyt oppe på selve kanten. Antagelig tar jeg det i lokket slik at blomsterkassa er urørt.


Et glimt fra hydrohagen

Vi har fått resten av luftsteinene (og oppdaget at to nok må sendes tilbake eller byttes ut) og fått plantet de 6 største og fineste av sukkerertene samt tre jalapenos om til hydroponic løsning.

Lecakulene er ikke spesielt nødvendig, vi hadde det bare i for å stabilisere litt rundt stengel.. men vi har også skum-diskene som hjelper å holde plantene sentrert

4 erter her. Og to i en mindre boks

Tetris på det lille bordet. Tomater på venstresiden. Vannmelon og erter på høyresiden og i midten har vi erter og jalapenos. Dette er det vi får plass til her og nå under lampa. Etterhvert kommer disse til å måtte flytte til større baljer ute på verandaen, men inntil videre trives de nok fint her. Dette kommer til å bli jordbærstasjon resten av sommeren om alle 10 jordbærplantene spirer.


Et steg nærmere min hydro-garden på kjøkkenet!

Helt siden J ble helt hekta på hydroponics, og smittet meg med interessen har jeg drømt om en liten hydroponics-kjøkkenhage. Jeg har tittet på mange løsninger, og de aller fleste begynner gjerne på 4-500 kroner og oppover. Noen av dem inkluderer enkel led-belysning men svært få av disse inkluderer luftpumpe og luftsteiner. Det er kanskje ikke nødvendig med pumpe og steiner, men jeg føler jeg vil gjerne ha det da det minsker sjansen for rotrøte.

Og så kom J med den geniale ideen. Jeg har allerede vært inne på at det er unødvendig å legge penger på en dyrkestasjon med lys siden vi har våre to orginale lyskilder for blomster enda, og han allerede har godkjent at disse kan brukes til krydderplanter. Og han hentet frem de to selv-vanningskassene vi brukte i fjor til chili og paprikaplanter: Denne kan jeg lage en kratky-kasse til deg av sa han.

Dette var drømmen, 700-kroners løsning (uten belysninga, den kommer separat) og uten luftpumpe.

Jeg har en genial kjæreste! Ja! Selvklart! For hva er en kratky-kasse? En plastbalje med lokk der det er skåret eksakte hull til nett-kurver der blomstene skal være. Kurvene har vi, han har bestilt i rike monn av disse. Balja har vi åpenbart. Vi mangler altså et lokk, og det kan vi ordne av isopor eller noe annen hard plast vi måtte ha liggende. Isopor har vi faktisk også! Vi har til og med ei lita akvariepumpe, Tetratec AP30 såkalt Whisper-serie, og slanger. Luftsteiner er på inngang (og sånne små finnes overalt), og jeg kan sikkert få kjøpt slike nede på granngården også. Vi har allerede sådd frøer klar for agurk, nytt forsøk på jordbær (de forrige spirte overhode ikke, antagelig var frøene eldgamle) og 7 krydderplanter der 6 er “mine”. Så alt vi må gjøre er å gjøre selve jobben for å lage et lokk! Jeg er verdens lykkeligste jente her og nå! De to pærene som var vinterlys for plantene våre nå henger klar i kjøkkenvinduet med litt hjemmesnekra løsninger (ei snor for å holde dem festa til gardinstanga bare :D ) så der er alt såre vel. Nå må bare plantene spire så er kjøkkenhagen min snart et faktum!

Her er plantene sådd og klar for spiring. Nå skal de bare spire!

Og dette er da Selv-vannings-“krukka” som nå skal bli hydrogarden sammen med ei lita akvariepumpe, noen nettkurver og et lokk. Jeg gleder meg som en unge!

 

 


Kampen mot spretthaler

Vi har for et par år siden fått småkryp i jorda. Vi har prøvd det meste, fyrstikker opp-ned i jorda, giftpinner, pyretal i vannet vi vanner med, grønnsåpevann og så videre og så videre. Vi har ikke klart å få de vekk. Spretthaler heter de, og angivelig er de ufarlige fordi de skal leve av døde planterester. Det er bare det at når de blir for mange spiser de røtter også, og gjør stor skade under jorda. Det er dette vi har slitt med. I fjor høst måtte jeg så om alle mine krydderplanter og de nye spirene klarte virkelig ikke overleve, så det gikk skeis, nettopp på grunn av spretthalene.

Nå tok vi drastiske tiltak. “ørkenblomstene” som svigermors tunge, aloe vera og novemberkaktusen er planter som stort sett holdes tørre så der var de ikke å se en eneste spretthale. Men alle andre blomster som vannes ofte og/eller mye krydde de. Vi kastet alle tre store chiliplantene. Vi har frø og kan så de på nytt tross alt. Vi kasta alle krydderplanter som er igjen etter å ha høsta alle krydderbladene så de kan tørkes og brukes i det minste. Og alle andre blomster druknet vi en halv time før vi kasta -all- jord og bytta ut all jorda med ny jord. Det var jo greit nok på klatreeføyen, blomsten jeg fikk avlegger av fra jobben og mangoen fordi de er i relativt kontrollerbare krukker men palma med sin 40 liters selvvanningskrukke tok to timer aleine siden vi måtte ta den i badekaret og dermed mådde splukke jorda ut av badekaret og vaske og spyle hele palma med rot og alt.

Vi får se om de klarer seg eller om sjokket av jordbyttet er for mye. Nå står de i blanding av kokosfiber og vanlig jord (helt ny) og litt perlitt. Vi kommer nå til å holde dem litt tørre så ikke krekene har lyst til å engang legge egg der, hunnene er tydeligvis små flyvende krek så vi har også laget ei felle med alle mulige godsaker som sirup, en skvett cider fra en tom boks, litt sukker og vann samt vaskemiddel. Jeg har ikke sett mange flyvende krek i huset men nå tar vi ingen sjanser. i det minste palma så ut som den gjorde i går kveld, så den henger ikke med hodet… enda. Alt før vi bytta all jord var alle “gamle” planter flytta vekk fra kjøkkenet fordi vi ikke ville sjanse på å få spretthaler på de nye stiklingene som nå prøver å kjempe seg frem, og nå føler jeg vi har gjort en real innsats for å fjerne dem fra kåken for godt. Den jorda vi alt hadde fra før står ute på balkongen, og J funderer på å steike den jorda for å drepe basilusker i den før vi tør å bruke den.

Jeg håper virkelig vi ble kvitt dem nå. Det virkelig stinker å kaste levende blomster bare pga du ikke blir kvitt småkrekene, men nå har vi kjempa i to år og jeg aner virkelig ikke hva mer vi kunne prøve. Så da fikk det bli hardcore utrydding av spretthaler. Forhåpentligvis er de vekk.


Hekta på hydroponics

J blir gjerne litt besatt av å sanke info når han utforsker nye saker. Nå som han er inne på å teste Hydroponics er det omtrent bare det som står i hodet på han og han spenderer timer framfor Youtube for å se videoer fra andre som gir tips og råd om akkurat hydroponics, folk som tester ulike løsninger og hvordan resultat de fikk, hvilke problemer de har støtt på og ikke minst hva de gjør forebyggende for å unngå for eksempel råtten rot.

Og sakte smyger det seg inn på meg også og jeg må innrømme jeg er smitta av “sykdommen” jeg også. Vi har fått noe småpest-saker med en blomst en gang, så alle våre planter er nedluset med noe bevinget småkryp vi bare ikke blir kvitt. Nå har vi fjerna alle blomster vi hadde fra kjøkkenet så våre nye stiklinger ikke skal luses ned, og vi planlegger å “halshugge” alle urter og chiliplanter vi har igjen for å bli kvitt uhyrene.

J planlegger jo hydroponics-løsning for alle planter vi har spirer på så langt, og nå snakker han om en løsning for mine stakkars urter som ikke klarer seg pga udyrene som spiser de opp med rot og alt. Og dermed sitter vi og titter sporadisk på små “dyrkestasjoner” for hydroponics i bitteliten skala med lampe og alt ferdig. Vi snakker “dyrkestasjoner”, og ser på alternativer som Växer fra Ikea, der man får minisett med belysning og alt man behøver foruten selve plantene til en 6-700 kroner hvor man kan plante 8 ulike krydder i samme beholder for eksempel, eller en jeg ble forelska i, Klarstein Growlt Farm som vi fant via Amazon men som dessverre ikke leveres til Sverige.

Klarstein

Jeg må innrømme jeg liker tanken på hydrokultur da dette ofte hjelper plantene til nok vann og lys (når man kombinerer med belysning), samt at jeg vet det er svært mange som bruker hydroponics i profesjonell sammenheng i veksthus, det brukes mye i hoteller for vertikal-dyrking av ferske urter og grønnsaker og man kan dyrke svært mye på liten plass med denne teknikken. Dessverre utgår “økologisk” fra det hele siden man må bruke spesielle midler i vannet for å gi dem næringen de trenger, og dermed blir det ikke eco akkurat, men det blir likevel bedre enn mange av de kjemisk behandlede sakene man kjøper fra butikkene.

Og så er det spørsmålet om lys. Mange butikker tjener stort på spesielle lamper som skal gi “det rette lyset” for planter. Mange av disse koster svært mye penger og man spør seg om det virkelig må koste så mye penger.

Om dere tar en titt på dette bildet viser det fargemessig hvordan sola ser ut til sammenligning av lyspærer av visse sorter. Noen av fargene i lyset fra sola stimulerer tilvekst og spiring, andre stimulerer blomstersetting og andre igjen modning av frukt. Dette kan vi utnytte når vi dyrker innendørs med hjelp av lamper:

Her kommer en kort tommelfingel-regel for hvordan fargen i lyset påvirker planter:

Fiolett: sterker fargene, lukten og smaken av planter.
Blå: Stimulerer tillvekst spesielt av bladverk.
Grønn: øker produksjonen på klorofyllet.
Rød: I kombinasjon med blått lys stimulerer det økt fruksettning og mer blad-tilvekst.
Gult: Noe tilvekst, men mye mindre enn ved bruk av blått eller rødt lys
Ekstrem-rød: Lys med rødt helt fra enden av det røde spekteret får fytokrom-konverteringen til å øke hastigheten, noe som reduserer tiden planten behøver for å gå over til natt-modus, dette igjen gir planten sjanse til større produktivitet.
Ultraviolett: Hverken vi eller planter nyter godt av å utsettes for ultraviolett lys over lengre tid. Totalt fravær av Ultraviolett får en hvilken som helst plante til å øke sin produktivitet og gi større tilvekst av både bladverk og frukt/blomst.

Med andre ord kan det være at man slett ikke behøver gå inn på ekstrem-dyre lyspærer merket som “vekstlamper”, fordi det kan være du må bytte. Du kan med fordel velge andre lyskilder så lenge de gir det korrekte lysfargen du er ute etter. En violett lyskilde er en av de bedre for allround-bruk, men du kan med fordel starte med blått og bytte over til mer rødblått senere for å først skape en stor kraftig plante og deretter stimulere blomstertilvekst for bra fruktsetning. Men om du tror det hjelper å bare sette et blått plaststykke foran ei lyspære for å få blått lys må du dessverre tenke om igjen. Det er ikke fargen i seg selv som hjelper plantene, det er lysets farge i kombinasjon med bølgelengde. Dette er en hel vitenskap alene og jeg skal virkelig ikke gå inn på dette før jeg forstår det bedre selv så jeg nøyer meg med å konkludere at blått lys ikke har så mye med den fysiske fargen å gjøre som bølgelengden, så det å kjøpe ei lyspære som er blå vil bare gi et blått lys, ikke bølgelengden til blått lys.

Om du vil gå på litt magefølelse med lyskilder kan du trygt sikte deg inn på led eller lysrør. Fluoriserende lysrør generellt inneholder litt av alle farger fra lyset, og egner seg dermed bra som belysningslamper. Og generellt er vi mennesker tiltrukket av lys med innslag av blått og rødt fargespekter fordi dette får oss til å føle “sommer” i innstinktene når fargebølgelengdene treffer lysnervene i øyet. Om du er “tiltrukket” av lyset er det dermed også stor sjanse at plantene vil trives med det, og en sterk lyskilde som gir et behagelig lys kan gjøre like god jobb som en svindyr lyspære spesielt for vekster. Så for de som har lite smått krydder og annet hjemme i kjøkkenvinduet kan godt klare seg med en 15 eller 18 watt lysrørarmatur under kjøkkenbenken for å hjelpe plantene med litt ekstra lys til vinteren.

Det er klart at en riktig lyspære spesielt designet for lampebelysning er ikke nødvendigvis tull. Mange av disse lyspærene er mer effektive for å hjelpe planter enn et lysrør, men det finnes mange etterligninger der ute som koster mye (og samtidig er de billigere enn ekte saker for å lokke kjøpere) men som ikke gjør en døtt for planta mer enn ei vanlig lyspære ville gjort. For sånne som dyrker en par tre krydderplanter hjemme på kjøkkenet og som vil gi dem litt ekstra lys er det dermed ofte like greit å bare kjøpe et lysrør om man ikke vil lese seg opp på fakta om hva som er og ikke er ekte blomsterlys og ikke bare utgir seg for å være det.

Vi får se om det blir noe av å kjøpe minihydroponics til kjøkkenbruk eller ikke, det er jo litt penger versus å bare ha det i krukke med jord som i gamledager.


Ut i vår hage

Det kanskje ikke vokser “små bär” som de synger i reklamen, men det vokser!
Vi har anskaffet noen små veksthus gjennom årene. Den ene for tre år siden, det andre fikk vi for et par år siden og i helgen kjøpte vi fra Biltema ett som er kort og dypt, og ikke avlangt.
Vi har også kjøpt torvfri jord, fått litt vulkanstein fra en kompis som er veldig inne på hydroponics, J har skaffet pumpe og luftstein, vi har kjøpt plastbalje for å teste hydroponics i liten skala før vi kjører stort, og planlegger belysninga som behøves og mellom-lagring av planter før de flytter på balkongen til sommeren. Vi har sådd så langt: Sukkererter, jordbærplanter, røde og gule kirsebærtomater, vannmelon og tre sorter jalapenos. Vi planlegger også å så gressløk, vanlig blad-salat, agurk om vi finner og kanskje reddiker også.

Om alt kommer til å klare seg? Det gjenstår å se. Tomatene og sukkerertene var tidlige med å spire, det var bare dager etter såingen, og vannmelon var også rask til å spire. Jordbærene er seine, men det visste vi jo, det kan nok ta uker før vi ser noe stikke opp. Skal alt ned i hydroponics? Det vet jeg ikke heller, så mye vi får plass til skal nok ned i hydroponics-baljer, men noe må stå i jord på god gammeldags måte.

Jeg innser jeg bor med en skap-gartner, så når man i fremtiden potensiellt vil ha hus må vi nok belage oss på at minst to kjeller-rom blir permanente hydroponics-rom ;)


Verdens mest organiske klær

Det er kanskje ikke helt overraskende at å skape klær forurenser når det skjer i stor skala. Å skape syntetiske stoffer er ikke miljøvennlig, og ha store fabrikker som skaper stoffene, klærne, fargene som brukes, og ikke minst insektsmiddel og andre metoder for å bekjempe skadedyr på bomullsplantasjer kan ikke kalles miljøvennlig om man så myser aldri så mye med øynene mens man ser på produksjonen. For de som kjemper for å ikke bruke klær av dyrefiber enten vi snakker pels eller ull med motivasjon i miljøet så vel som dyrenes rettigheter kan det altså være svært vanskelig å finne alternativer å dekke kroppen med som tar hensyn til miljøet. For hvor mange dyr drepes ikke i bomullsproduksjonen hvert år på grunn av giftene de sprutes med for at ikke innsekter og dyr skal ødelegge hele bomullsavlingen? Bare for å ta et eksempel?

Men nå kommer en glad nyhet for alle som liker å tenke på miljø enten man spiser dyrekjøtt eller er total-vegan av hensyn til dyr og miljø: I Finland har de utviklet metode å utvinne fine fibre fra vanlig tremasse som ikke behøver besprutning for å overleve. Per i dag er fremstillingsmetoden av fibrene, å skape tråder man kan veve, strikke eller hekle med og det å lage klærne den mest økologiske tekstilfremstilling som finnes i hele verden!

Ideen kommer fra edderkoppen og hvordan denne spinner nettet sitt. Uten å avsløre hemmelighetene deler de at man kan male ned en nesten hvilken som helst biologisk masse sammen med vann og deretter utvinne fiber fra dette som er mykt nok til å brukes til klær. Det er testet med alle mulige sorter trær, rask-voksende og sent-voksende, og det er ingen merkbar forskjell i slutt-resultatet. Prosessen er helt uten kjemikalier til og med, og selv vanndampen fra prosessen gjenbrukes. Det er dette som gjør dette til den mest økologiske tekstilfremstillingen som finnes per i dag. Fibrene kan også gjenbrukes med at prosessen gjentas med stoffer eller garn laget på denne måten uendelig antall ganger uten at kvaliteten forringes, i motsetning til for eksempel papir eller bomull som blir merkbart svakere for hver gang det gjenbrukes, og dette gjør at man kan ta gamle klær av tekstil på denne måten, male ned og spinne om til ny tråd.

Den første fabrikken er startet opp utenfor Jyväskylä i Finland, og håpet er at de første klesplaggene treffer butikkene allerede neste år. Følelsen av fibrene beskrives av de som testet de som bomull eller som lin, og dermed er det svært behagelig å ha på seg.

Les artikkelen hos NRK på norsk, eller på svenske versjonen av yle for svensk versjon.


Internationale kvinnedagen

I flere dager har bekjente og venner delt småspydige bilder med teksten “å gratulerer kvinner med kvinnedagen er som å gratulere Jesus på langfredag” og slike ting. Jeg synes det er å strekke det litt langt. Jeg finner ingenting feil med å si gratulerer med kvinnedagen, fordi jeg kan selv velge hvordan jeg vil tolke en slik gratulasjon. Og jeg velger å tolke det slik:
Gratulerer med kvinnedagen, gratulerer med at kvinner har stemmerett! Gratulerer med det vi har vunnet frem så langt i vår kamp for likestilling! Gratulerer for at vi har kraft og ork til å fortsette å kjempe for de ulikheter som fortsatt finnes!

For vi er ikke helt i mål enda. Enda er det en selvklarhet for mange gutter og menn at jenter bare skal flire og akseptere å bli klaska på rumpa ute. Enda er det ikke en selvklarhet å ansette en kvinne fremfor en mann fordi kvinner er jo det kjønnet som blir gravid og er “melkestasjon” en stund for barna. Enda er det ikke en selvklarhet å ansette en kvinne i noe som ansees et “mannsyrke” enda. Men akkurat den biten svinger faktisk to veier, det er heller ikke en selvklarhet å ansette en mann i noe som ansees “kvinneyrke”. Vi er ikke kvitt kjønns-stempel på yrker eller hobbyer. Gutter som vil være Elsa på karneval og gjerne vil leke med dukker blir flirt av fra andre gutter og får høre “men du kan jo ikke… du er gutt”. Jenter får høre det samme om de vil være batman og spiderman. Vi er ikke helt i mål.

Det begynner hjemme. Det begynner fra barna er små. Det er når de er små de “innprentes” normer. Det er der det begynner med at jenter “skal” være rosa, og gutter “skal” være blå. Det begynner fra de er små at jenter skal holde ut påtvungne klemmer når de ikke vil klemmes fordi en gutt vil ha en klem. Gutten får ikke lære “men du får spørre henne om hun vil ha klem først da?” mens jenta får lære “han vil jo bare vise at han liker deg, slutt å tull nå”. Det begynner fra de er små at gutter skal erte og jenter får beskjed om at gutter er gutter. Og ved den magiske tenåringsgrensa er alt det som har vært lov til nå brått ikke lenger ok.

Vi legger grunnlag for respekt og god oppførsel fra barna er små. Vi lærer dem uten å blunke at det ikke er greit å slå andre eller stjele. Vi lærer dem å si takk for maten og værsågod, vi lærer dem å slutte med bleier og vaske hender, hoste med hånda for munnen og snyte seg i papir. Vi kan jo så enkelt legge inn å vise respekt for alle uansett om det er gutter eller jenter, å spørre om man kan få en klem og fortelle at det er ikke greit å dra ned skjørt eller bukser uansett hvem det er man gjør det på. Hva er problemet egentlig?

Det er en mann som delte en tekst på facebook engang. “jeg skal ikke behøve lære min datter å frykte gutter. Det er du som skal lære din sønn å respektere andre”. Men dette gjelder jenter også. Uansett hvilket kjønn man har skal man lære av sine foreldre å respektere og være snill mot andre. Kardemommeloven er veldig forenklet sannhet: Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil”. For det er jo dette alt koker ned til. Ikke plag andre. Vær grei og snill. Og så kan vi vel slenge på være likestillt også. Likhet for alle, uansett kjønn, religion og hudfarge.

Vi har en lang vei igjen enda før generelle holdninger er snudd. Men veien er ikke like lang og bratt som for de første som kjempet for likestilling for kvinner. Og det er det vi skal gratulere. At en del av veien er tilbakelagt er noe man kan gratulere for.

Ha en flott kvinnedag, jenter. La oss feire med sjokolade!


Hvordan dyrke på liten plass?

Når man bor i leilighet sier det seg selv at man har litt begrenset område å dyrke på. Vi har en balkong, og den er tildels sydvendt, så vi kan få litt sol og varme på den. Likevel er den ikke veldig stor, og det er litt begrenset hva man kan dyrke på den.

Dermed har J satt i gang prosjekt “dyrke stort på smått”. Han holder nå på å diskutere alternativer med en venn som har interesse og litt mer erfaring innen for eksempel hydroponics!

Skal man dyrke tomater og lignende på en balkong kreves det relativt stor krukke med jord, men om man går inn på akkurat hydroponics behøves det langt mindre plass per plante og utelukker en hel del ulike skadedyr som behøver jord for å forplante seg. Visse andre skadedyr kunne ikke brydd seg mindre hva planta står i og vi må selvklart holde øye med dette, men jeg har allerede noen triks på lur for å slippe unna feks lus. Det er et triks min mamma har lært meg som heter Tagetes! Tagetes er en sommerblomst som koster relativt lite å kjøpe i større mengder, for eksempel pleier matbutikken her å ha 10 for 100 kroner for eksempel, eller 2 for 10 kroner til og med av de litt mindre. De dufter sterkt, og lusa hater den! Jeg hadde gul rose i hagen der jeg bodde før, og den ble nedlusa på knappe 4 dager, og dagen etter jeg hadde satt to balltagetes inntil stammen på buska var det ikke en lus å se.

Dermed er det denne “kjemiske krigføringen” jeg kommer til å ty til når vi har tomater på balkongen, siden tomater gjerne blir nedluset slik roser blir. Vi kan ikke regne med å finne marihøner nok til å plassere på plantene, så da får vi ty til Tagetes.

Konseptet med hydroponics er enkel. Vi eliminerer jord, og erstatter med et rør, ei eske, eller boks, et lukket system som har røttene i mørke som om de var under jord, men der røttene hele tiden siles med en næringsrik vannblanding. Du kan bruke dreneringsrør for takrenner eller noe annet, du behøver en lukket vannbeholder for å unngå algene, og pumpe samt “oksygenstein”.

Prinsippet på hydroponics er ganske enkel. Et dreneringsrør som slipper vannet tilbake til beholderen, ei pumpe, lett helling på beholderen så vannet renner tilbake til karet under og du har et hydriponics-oppsett som fungerer.

 

Som dere ser, i utgangspunktet ikke spesielt komplisert, og krever relativt lite vedlikehold så lenge man holder algene unna. Noe slikt som dette kan vi ha i litt mindre skala på balkongen uten for store bekymringer. Så J sitter nå hjemme sammen med kompisen og tegner og planlegger hvordan dette skulle kunne se ut, og ikke minst hva vi skulle behøve for vår skala av balkongdyring. Dette kan bli spennende! Og selvklart kommer det jo bilder av det om det blir en realitet.


Tenk på biene, humlene og sommerfuglene om du kan

humler, bier og sommerfugler sliter i vårt moderne samfunn. De fleste med hager planter mye vakre blomster der, men ikke alle av disse er til nytte for våre ville bier og humler, og heller ikke for sommerfuglene. De behøver lokale ville blomster, og gjerne også tilgang på vann. I tillegg er vår landbruks-kultur mer effektiv og det er mindre ugress i åker og eng, samt at man på grunn av trafikk holder grøftekanter klippet og trimmet for å øke trafikksikkerheten så man kan se om noe rører seg i grøftene.. men dette hindrer blomster fra å faktisk blomstre og gi innsektene mat. Dette er katastrofalt for deres livsunderlag, for ikke å snakke om de utallige fugler og andre dyr som livnærer seg på innsekter, også disse er på tilbaketog.

Så når de ikke finner det de behøver i den ville naturen lenger.. kanskje vi kan hjelpe til selv?

Humler og bier fremfor alt hjelper polinering av våre lokale arter, og er en nødvendighet også for frukt-trær, så det er en fordel for oss å hjelpe dem det man kan. Har du ikke hage? Det gjør ingenting. Har du en balkong kan du stille ut et fat med småsteiner i som du fyller med vann så steinene stikker opp. Det kan være vanskelig for flyvende innsekter å få tak i vann som ikke innebærer fare å drikke fra så en slik liten vannstasjon er svært fint for dem å kunne finne. Du kanskje kan stille en liten skål i blomsterkrukke du allerede har med dekorvekster i?

Har du en hage og du har en flekk du alltid banner over fordi du må klippe gresset der? Eller det er steinete og ufremkommelig kanskje? Bratt skråning? Perfekt sted å så villbomster på! Om det er en liten steinur kan du strø med jord og så blomsterfrø, og du kan så hele skråninga full av ville blomster. Det finnes frøpakker å få kjøpt så du kan så naturlige villblomster, og brått blir en kjedelig skråning eller steinur både dekorativ og til hjelp for våre små bevingede hjelpsomme innsekter. Også her kan man forsøke å få til en vannstasjon for dem også. Har du en gammel jordkjeller i hagen? Den er jo perfekt kul å så blomster på i stedet for uregjerlig langt gress. Og man kan jo også lage små humledronning-snorkekasser for humledronningene som overvintrer om man vil.

Bildet viser blomster som både humle og bie har nytte av, og flere av disse har også vi nytte av, for eksempel solsikke, fennikel og lavendel bare for å nevne noen. Jeg for min del vil heller se et blomsterhav i en del av hagen der jeg synes det er møkk å ta vare på den (bratt skråning for eksempel), og kan jeg da også hjelpe humler og bier gjør jeg gjerne det.

Om du også vil tiltrekke sommerfugler kan denne lista være deg til hjelp:
Sommerblomster: Kornblomst, forglemmegei, tusenfryd, mariklokke, nellik, erteblomster, blomkarse, solsikke, fløyelsblomst, pyntekorg, blåkorg, vakkerøye, kuletistel.

Stauder: Stokkrose, aster, blåklokke, prestekrage, tistel, revebjelle, storkenebb, lavendel, mynte, floks, salvie, solhatt, primula, timian, gullris, oregano, nattlys, lungeurt, kattost, ryllik.

Busker: Sommerfuglbusk, duftskjærsmin, fagerbusk, røsslyng, mahonia, søtmispel, rips, vårkornell.

Trær: Gullregn, eple, plomme, kirsbær, lønn, lind.

Som dere ser gjengår flere blomster for både humler, bier og sommerfugler, og mange av disse er dekorative og dufter godt dessuten. Så hvorfor ikke slå et slag for de snille innsektene?