Støtteforing av ville dyr

Alle har vi vel løpt til endene med brødskalker, eller slenger ut brødsmuler til fugler. Vi gjør det fordi “alle” gjør det, og det er jo så koselig.

Saken er at brød inneholder ekstremt lite næring for spesielt ender. Resultatet av å fore dem med brød – Særlig andunger – er faktisk at de utvikler næringsmangel. De synes det er svært godt, og stapper gjerne nebbet grundig og vel, men saken er at det finnes mange andre saker du kan mate ender med som faktisk gir dem næring de kan ta til seg også:
Kokt eller ukokt ris, alle typer fuglefrø, andefor om du vil være så snill å kjøpe spesialisert mat, erter, melorm, meitemark, hakket salat eller hakkede grønnsaker av alle sorter er mye bedre å gi til ender enn brødbiter. Hakket salat og hakkede grønnsaker (eller skrell og avkapp samt matrester fra grønnsaker) er også genialt å legge ut til rådyrene.

Mange vil gjerne gi høy til rådyrene. Saken er at magene deres kan vanskelig håndtere tørket gress, og om de må venne seg til det sakte men sikkert for ikke å få forstoppelse, kolikk eller tarmslyng som vil ta livet av dem særdeles smertefullt. Om det kommer rådyr “langveisfra” som ikke er vant til høy kan de risikere dette. De tåler enda dårligere brødmat selv om en skarve brødskalk neppe kan ta livet av lille Bambi, jeg råder dere likevel til å gi mat som Bambi kan kose seg med uten å få problemer med magen sin. Hensikten med å støttemate litt er jo ikke å skape problemer tross alt. Silogress er mye bedre for rådyrenes mage enn høyet, men om du vil gi høy må du passe på at det er særdeles fint og ikke grovt. Gi også små mengder av høyet. Alle sorter rotfrukter er flott å gi, strimle det eller kapp i relativt små biter (de har små munner i motsetning til for eksempel hester), så bitene må jo da være små. En jeg kjente brukte en liten fliskutter til å lage rotfrukts-flis til rådyrene for eksempel. Det går også å få kjøpt sekker med kraftfor for vilt.

Har du mye trær eller hugger ned buskas av rogn eller osp for eksempel er lauet fra dette noe både rådyr og elg liker, i stedet for å brenne dette kan du jo passe på å legge det ut på lysninger i skogen slik at de kan spise opp lauet. Også andre trær/busker som bjørk, vier, selje, rogn, osp og hegg. Hugger du ned kratt, klipper grener og slikt i egen skog eller i hagen kan du jo legge ut dette på lysninger i skog slik at elg og rådyr kan dra nytte av det.

Det viktigste er at om du velger å begynne å mate dyrene regelmessig er det viktig å fortsette gjennom hele vinteren helt til det begynner å spire på vårparten, slik at ikke dyrene holder seg ved den plassen de har vennet seg til å få mat og dermed ikke søker seg videre til andre matkilder i tide. Om du slenger ut en runde med busk og sly en enkel gang betyr ikke det at dyrene forventer å finne en sånn fin haug også dagen etter, men har du matet regelmessig noen uker venner de seg til å finne mat der du har lagt det. Det er da du må fortsette å legge ut noe i det minste, selv om det kanskje ikke er enorme mengder hver enkelt gang. Om du vet du har fire rådyr i nabolaget og legger ut et kilo eller to med silogress hver dag for eksempel er det en stor støtte for dem. Det er et sted der de kan få litt næring i kroppen uten å kjempe mot tung snø overalt for å få den. Dersom jeg i fremtiden bor slik til at jeg kan støttefore rådyrene vil jeg nok gjerne gjøre det selv i det minste.


Phillip’s House eller Fillipen

Skjønt, dere har vel hørt om den som Todalshytta og ikke Philip’s House! I 1901 hadde Ethelbert Lort-Phillips skaffet seg jakt og fiskerett på 10 år i Norge, og oppførte fire større hytter til eget bruk. Disse lånte/leide han også ut til venner og bekjente, på denne tiden var det jo ikke campingplasser overalt for ivrige sportsfiskere som kom til Norge for å fiske laks. Hans hustru Lady Louise Jane Forbes Lort-Phillips sto for arkitekturen og tegnet hytta, og lokale arbeidere førte byggverket opp. Og resultatet?

Intet mindre enn magisk! Hytta er fantastisk, vakker, har en nasjonalromantisk beliggenhet.. og er tilgjengelig for almuen! I dag eies hytta nemlig av KNT, de kjøpte den i 1947- 4 år etter Ethelberts død – og har eid den siden. Nå kan du leie rom, spise måltider og slappe av i disse herlige omgivelsene. Og fiske laks, da de selvklart også selger lisenser til elva. Og her slapper vi av i kveld! J står i elva og kaster for å få en laks eller fler, og jeg sitter her på rommet og blogger etter å ha løpt sammen med han i elva og filmet med actionkameraet.

Rommene er ikke spesielt dyre, man betaler per person. 360 kroner per person er ikke så ille for koselig rom, fantastisk utsikt og gode senger. Og maten er fantastisk, vi har testet middagen og kan ikke annet enn å skryte av den. Dusjfacilitetene er rene og velholdte, og sanitæren likeså. Dere skal slippe toalett og dusjbilder dog ;)

Kan ikke annet enn å skryte av denne hytta så langt.


Djevelfrosken!

Dere som har kjent meg lenge vet at jeg siden svært ung var opptatt av dinosaurier, i sjette klasse skrev jeg en frivillig særoppgave om akkurat dinosaurier og satt med leksikon i timevis for å skrive og tegne av bilder. Jeg brukte bakepapir og tegnet av før jeg la bakepapiret andre vei og fulgte strekene igjen.

Jeg valgte til og med et internet-nick på IRC T-Rex fra tyrannosaurus rex selv om alle trodde jeg var en gutt som digget Marc Bolan og T-Rex. Jeg kjente ikke engang til det bandet når jeg valgte nicket mitt. Etter en tid “moderniserte” jeg det til Rexy. Resten der er historie.

Uansett, min interesse for Dinosaurier og den tidsalderen på jorden har ikke minsket. Lenge hadde jeg en nettside der jeg samlet fakta om dinosaurier. Jeg kanskje skulle blåse liv i det enda, jeg tror jeg har alle html-sidene i behold med bilder og alt så jeg kan kopiere det inn til en underside her om jeg skulle føle for det. Eller jeg bare lager en under-side for det. Hva tror dere? ;)

Nåvel, i dag satt jeg og tittet på en dokumentarserie som heter Dinosaur Revolution. Dinosauriene var ikke de eneste dyrene som vokste til kjemper. På den tiden hadde de en frosk på størrelse med en mann som kaltes djevelfrosken, Devils Frog. Eller Beelzebufo er vel det “korrekte” navnet.

Fast Facts

Type:
Prehistoric
Diet:
Carnivore
Size:
16 in (41 cm)
Weight:
10 lbs (4.5 kg)
Did you know?
Ceratophyrines, living descendants of the devil frog, are sometimes called “Pac-Man frogs,” because their round shape and oversized mouth resembles the old video game character.
Relative:
Size relative to a 6-ft (2-m) man

Ganske real frosk, er dere ikke enig? ;) Kanskje jeg skulle gjøre alvor av å lage dinosaur-faktasiden min igjen? Hva mener dere? Jada jeg vet, det finnes ørten andre faktasider der ute.

Djevelfrosken foran en penn og en tegning av dagens nålevende kjente største frosk Madagaskarfrosken ;) Litt størrelsesforksjell!



Prosjekt

For tiden strikker jeg på dette. Det skal bli en stillongs for J, fødselsdag og julegave i ett kanskje? Uansett har jeg tenkt den kan være fin under vadebukser og til isfiske.

En kompis foreslo jeg kunne starte strikkefirma og leve av strikking. Og det fikk meg til å begynne å tenke.

Joda, jeg kan strikke. Jeg kan nok lære meg flettestrikk med mer enn bare en flette, hullstrikk og strikke etter mønster handler om nøyaktighet og varsomhet. Her og nå kan jeg det grunnleggende og knapt mer enn det, men jeg kan jo lære. Men kan jeg leve av det?

I dagens samfunn? Nei. Folk flest vil ikke betale for håndarbeide. Nesten ingen stiller spørsmålstegn ved 300 kr timen til bilmekaniker, snekker eller elektriker. For håndverk koster penger. Jovisst klager man på prisen, men man stiller ikke mye spørsmålstegn ved det. Men så fort det gjelder hekling, broderi, veving, håndsøm eller strikking er det bråstopp. Folk flest mener at 200-400 kroner burde mer enn dekke timepris for tiden det tar og utgifter til garn for en genser. Det slår dem ikke at det tar mer enn en time å strikke en genser. Selv babystørrelser tar mer enn en time. Garn koster penger. Skal du ha ekte ull eller ren bomull er det ikke garn som er gratis. Den stillongsen jeg strikker på nå har tatt allerede mer enn 12 timer strikking og snart 4 nøster til 89 kroner hver. Jeg er en tredel gjennom ene benet for øyeblikket. Javisst, det er ikke noe komplisert mønster, jeg strikker bare rett og vrang, men det tar likevel tid. Jeg er ikke treig på de enkle maskene. Jeg er ikke så rask som min mor heller. Hvor mange fler timer tror dere det tar? Og hvor mange fler nøster? Minst tre nøster til gjetter jeg. Og sikkert mer enn 12 timer til med strikking.

Så si meg, godtfolk. Om dere skulle hatt en jobb og gått i minus, ville dere fortsatt med den jobben? Er det rart at så få mennesker strikker og selger? Folk vil jo ikke betale timepris til en strikkedame/mann, uansett hvor fantastiske saker hun eller han skaper. Det er jo knapt så man vil betale for garnet som går med. Og nå bruker jeg billig garn! Jeg bruker helt vanlig raggegarn man kjøper i matbutikk, 100 grams nøste derav prisen. vanlige 50 grams nøster koster under 50 kroner per nøste. Og jeg bruker akkurat dette garnet fordi det kan vaskes i vaskemaskin.

Det er fristende å starte sitt eget firma for håndarbeide. Men å slite med å strikke på bestilling, eller strikke og krangle for å få sin pris for det? Det er ikke verd det.

Strikkingen forblir nok bare en ekstra sak jeg kan bruke for å lage gaver og det forblir nok med det.



Min favorittspinner

Når det kommer til spinnerfiske er det en spinner som stikker ut for min del. Jeg har testet en ikke alt for imponerende mengde spinnere, men det er særlig en jeg vender tilbake til. Blue Fox Vibrax Hotpepper kobber.

Det er noe med denne spinneren som gjør at omtrent alt jeg vil ha av fisk biter på den. Harr, aborre, gjedde, sik, you name it. Det virker som alt biter på denne enten jeg fisker i innsjø, elv eller sjø. Jeg har testet sølv og gull-varianten av hotpepper, og jeg har testet kobberkopier som har røde prikker, men det har ikke vært i nærheten av samme suksess. Jeg tror det er den spesielle tonen av kobber i kombinasjon av antall prikker, og at prikkene er på gul bunn som gjør hele forskjellen.

Til min store sorg er det ganske vanskelig å finne disse i butikkene, i det minste i Ljusdal. Nå har jeg derfor bestilt via internet fra nettbutikker som fortsatt har dem. Lykken er stor!


Tømmerhus – på finsk vis

Et skikkelig laftet tømmerhus er vakkert å se på, og bestående. De holder lenge, det har vi jo sett på de bygninger som er bevart fra gammelt av i Norge, og jeg tviler på at det er så enorm forskjell på norsk og finsk byggemetode. Teknikken er enkel: Tømmerstokker (runde eller formet oval/firkantet) legges lagvis med isolasjonsmasse mellom stokkene. Oftest brukt husmose, men også filt, vatt, saueull, lin eller i dag moderne varianter av isolasjonsmateriale.

Jeg elsker tømmerbygninger som dette. Solid og slitesterk, og dessuten vakkert å se på. Jeg og J er enige der, skal vi bygge et hus selv i fremtiden er et tømmerhus ikke det verste å velge.

Kamlaft

 

Finlands-laft

 

Luslaft, såkalt jukselaft for å slippe å være så nøyaktig.

 

Raulandslaft

 

Sinklaft slik at man kunne legge bekledning utenpå tømmeret om man ønsket.

Videoen jeg har lagt her er en dokumentar om bygging av et tømmerhus, med finsk tale og engelsk undertekst.

 


Hageabstinenser

Det skjer hver vår. Siden jeg flyttet fra huset har jeg fått litt hageabstinenser hver vår. Det er ikke det at jeg liker å luke ugress. Det er ikke livet med stor L å krabbe rundt på kne og plukke løvetann, tistler og annet ugress fra blomsterbed. Det jeg vil ha er plass til å dyrke egen mat. Jeg vil ha hage. Jeg vil kunne plante bringebærbusker et sted og lage trappetrinn med blåbærbusker et annet sted. Jeg vil kunne ha jordbærplanter i trekasser langs husveggen, og ha rabarbra, plass til å dyrke hvitkål, gulrot, potet og annet spiselig.

Kort sagt.. jeg vil kunne høste det jeg behøver fra hagen min. I alle fall noe av det. Det er jo også fint om man tilfeldigvis har noen fine blomster også der. Og dermed ser jeg på mange “DIY” filmer som viser meg hvordan jeg kan dyrke på mindre plass, i krukker og så videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Saimen Ringsel – Norppa-Live!

Saimaannorppa,  eller Saimen Ringsel som vi nok vil kalle den på norsk, finnes som navnet tilsier kun i sjøkomplekset Saimaa i Finland. Det finnes kun to arter ringsel som bor i ferskvann, og Saimaa-varianten finnes ingen annen plass i verden.

Saimen er kjent som Finlands aller største innsjø, og er egentlig et kompleks av flere innsjøer som henger sammen. Saimenselen kommer ikke engang opp på land for å føde. Hunnene føder ungen sin oppe på isen rett ved et luftehull etter å ha gravet en hule under snøen der ungen ligger beskyttet. På grunn av den lave mengde snø som kommer nå for tiden har selen hatt problem med å ha nok snø som beskyttelse for ungene sine. Ungene fødes jo likevel, men er utsatt for vær og vind, rovdyr og… fiskeredskaper. Mange nett har fanget unger som nettopp har begynt å svømme, og dermed druknet. Mange tiltak har blitt gjort, til stor frustrasjon for fiskere er det lagt restriksjoner på fisket, hvilket utstyr man får bruke og når. Jeg synes dette er helt riktig for å redde selene, men ikke alle fiskere er like entusiastiske over disse tiltak. Jeg håper likevel at majoriteten forstår nødvendigheten og ikke tjuv-fisker med utstyr som dreper seler.

Her er en video med entusiaster som jobber for å hjelpe dem med å lage barnekammer!

 

 

 

I 1955 ble selen satt under sterk beskyttelse. Per i dag pågår intenst arbeide for å redde selen fra utryddelse, mange sel-venner hjelper til med å samle sammen snø. Ofte er det en eller flere sel-venner som hauger opp snø fra store områder oppå et luftehull de finner slik at selen kan finne en mulighet til å lage hule for ungene sine. Ikke helt uvanlig lenger er dessuten at når brøytesnø fraktes fra byer omkring blir det kjørt og dumpet nær Saimen-området, slik at selvennene har mye snø å hente for å lage snøhuler over luftehull. Målet er å kunne oppnå en bestand på mer enn 400 individer i 2025. I 2010 var bestanden på 360 individer.

Som dere forstår er selen svært sårbar, og med kun mellom 3oo og 400 individer vil år med for dårlig iskvalitet til å ha ungen trygt under en snøhule være temmelig dramatisk for selene. De voksne vil klare seg også uten isen, men ungene kan ikke svømme mens de har babypelsen. Først når snøen og isen smelter unna vil ungene begynne å svømme i vannet og miste babypelsen sin.

I mai begynner selene å solbade, også for å gni av seg vinterpelsen på berg og stein, og under denne tidsperioden kan dere se på Norppa-Live (Sel-lajvcam kort og godt) og få glimt av de nydelige dyrene. Mange sel-venner passer på å følge med på live-cam under denne tidsperioden. Oftest vil dere se dem på formiddagen etter de har spist frokosten sin.

 

 

La oss håpe at Saimen-selen kan fortsette å berike Saimens natur!