Prosjekt

For tiden strikker jeg på dette. Det skal bli en stillongs for J, fødselsdag og julegave i ett kanskje? Uansett har jeg tenkt den kan være fin under vadebukser og til isfiske.

En kompis foreslo jeg kunne starte strikkefirma og leve av strikking. Og det fikk meg til å begynne å tenke.

Joda, jeg kan strikke. Jeg kan nok lære meg flettestrikk med mer enn bare en flette, hullstrikk og strikke etter mønster handler om nøyaktighet og varsomhet. Her og nå kan jeg det grunnleggende og knapt mer enn det, men jeg kan jo lære. Men kan jeg leve av det?

I dagens samfunn? Nei. Folk flest vil ikke betale for håndarbeide. Nesten ingen stiller spørsmålstegn ved 300 kr timen til bilmekaniker, snekker eller elektriker. For håndverk koster penger. Jovisst klager man på prisen, men man stiller ikke mye spørsmålstegn ved det. Men så fort det gjelder hekling, broderi, veving, håndsøm eller strikking er det bråstopp. Folk flest mener at 200-400 kroner burde mer enn dekke timepris for tiden det tar og utgifter til garn for en genser. Det slår dem ikke at det tar mer enn en time å strikke en genser. Selv babystørrelser tar mer enn en time. Garn koster penger. Skal du ha ekte ull eller ren bomull er det ikke garn som er gratis. Den stillongsen jeg strikker på nå har tatt allerede mer enn 12 timer strikking og snart 4 nøster til 89 kroner hver. Jeg er en tredel gjennom ene benet for øyeblikket. Javisst, det er ikke noe komplisert mønster, jeg strikker bare rett og vrang, men det tar likevel tid. Jeg er ikke treig på de enkle maskene. Jeg er ikke så rask som min mor heller. Hvor mange fler timer tror dere det tar? Og hvor mange fler nøster? Minst tre nøster til gjetter jeg. Og sikkert mer enn 12 timer til med strikking.

Så si meg, godtfolk. Om dere skulle hatt en jobb og gått i minus, ville dere fortsatt med den jobben? Er det rart at så få mennesker strikker og selger? Folk vil jo ikke betale timepris til en strikkedame/mann, uansett hvor fantastiske saker hun eller han skaper. Det er jo knapt så man vil betale for garnet som går med. Og nå bruker jeg billig garn! Jeg bruker helt vanlig raggegarn man kjøper i matbutikk, 100 grams nøste derav prisen. vanlige 50 grams nøster koster under 50 kroner per nøste. Og jeg bruker akkurat dette garnet fordi det kan vaskes i vaskemaskin.

Det er fristende å starte sitt eget firma for håndarbeide. Men å slite med å strikke på bestilling, eller strikke og krangle for å få sin pris for det? Det er ikke verd det.

Strikkingen forblir nok bare en ekstra sak jeg kan bruke for å lage gaver og det forblir nok med det.



Min favorittspinner

Når det kommer til spinnerfiske er det en spinner som stikker ut for min del. Jeg har testet en ikke alt for imponerende mengde spinnere, men det er særlig en jeg vender tilbake til. Blue Fox Vibrax Hotpepper kobber.

Det er noe med denne spinneren som gjør at omtrent alt jeg vil ha av fisk biter på den. Harr, aborre, gjedde, sik, you name it. Det virker som alt biter på denne enten jeg fisker i innsjø, elv eller sjø. Jeg har testet sølv og gull-varianten av hotpepper, og jeg har testet kobberkopier som har røde prikker, men det har ikke vært i nærheten av samme suksess. Jeg tror det er den spesielle tonen av kobber i kombinasjon av antall prikker, og at prikkene er på gul bunn som gjør hele forskjellen.

Til min store sorg er det ganske vanskelig å finne disse i butikkene, i det minste i Ljusdal. Nå har jeg derfor bestilt via internet fra nettbutikker som fortsatt har dem. Lykken er stor!


Tømmerhus – på finsk vis

Et skikkelig laftet tømmerhus er vakkert å se på, og bestående. De holder lenge, det har vi jo sett på de bygninger som er bevart fra gammelt av i Norge, og jeg tviler på at det er så enorm forskjell på norsk og finsk byggemetode. Teknikken er enkel: Tømmerstokker (runde eller formet oval/firkantet) legges lagvis med isolasjonsmasse mellom stokkene. Oftest brukt husmose, men også filt, vatt, saueull, lin eller i dag moderne varianter av isolasjonsmateriale.

Jeg elsker tømmerbygninger som dette. Solid og slitesterk, og dessuten vakkert å se på. Jeg og J er enige der, skal vi bygge et hus selv i fremtiden er et tømmerhus ikke det verste å velge.

Kamlaft

 

Finlands-laft

 

Luslaft, såkalt jukselaft for å slippe å være så nøyaktig.

 

Raulandslaft

 

Sinklaft slik at man kunne legge bekledning utenpå tømmeret om man ønsket.

Videoen jeg har lagt her er en dokumentar om bygging av et tømmerhus, med finsk tale og engelsk undertekst.

 


Hageabstinenser

Det skjer hver vår. Siden jeg flyttet fra huset har jeg fått litt hageabstinenser hver vår. Det er ikke det at jeg liker å luke ugress. Det er ikke livet med stor L å krabbe rundt på kne og plukke løvetann, tistler og annet ugress fra blomsterbed. Det jeg vil ha er plass til å dyrke egen mat. Jeg vil ha hage. Jeg vil kunne plante bringebærbusker et sted og lage trappetrinn med blåbærbusker et annet sted. Jeg vil kunne ha jordbærplanter i trekasser langs husveggen, og ha rabarbra, plass til å dyrke hvitkål, gulrot, potet og annet spiselig.

Kort sagt.. jeg vil kunne høste det jeg behøver fra hagen min. I alle fall noe av det. Det er jo også fint om man tilfeldigvis har noen fine blomster også der. Og dermed ser jeg på mange “DIY” filmer som viser meg hvordan jeg kan dyrke på mindre plass, i krukker og så videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Saimen Ringsel – Norppa-Live!

Saimaannorppa,  eller Saimen Ringsel som vi nok vil kalle den på norsk, finnes som navnet tilsier kun i sjøkomplekset Saimaa i Finland. Det finnes kun to arter ringsel som bor i ferskvann, og Saimaa-varianten finnes ingen annen plass i verden.

Saimen er kjent som Finlands aller største innsjø, og er egentlig et kompleks av flere innsjøer som henger sammen. Saimenselen kommer ikke engang opp på land for å føde. Hunnene føder ungen sin oppe på isen rett ved et luftehull etter å ha gravet en hule under snøen der ungen ligger beskyttet. På grunn av den lave mengde snø som kommer nå for tiden har selen hatt problem med å ha nok snø som beskyttelse for ungene sine. Ungene fødes jo likevel, men er utsatt for vær og vind, rovdyr og… fiskeredskaper. Mange nett har fanget unger som nettopp har begynt å svømme, og dermed druknet. Mange tiltak har blitt gjort, til stor frustrasjon for fiskere er det lagt restriksjoner på fisket, hvilket utstyr man får bruke og når. Jeg synes dette er helt riktig for å redde selene, men ikke alle fiskere er like entusiastiske over disse tiltak. Jeg håper likevel at majoriteten forstår nødvendigheten og ikke tjuv-fisker med utstyr som dreper seler.

Her er en video med entusiaster som jobber for å hjelpe dem med å lage barnekammer!

 

 

 

I 1955 ble selen satt under sterk beskyttelse. Per i dag pågår intenst arbeide for å redde selen fra utryddelse, mange sel-venner hjelper til med å samle sammen snø. Ofte er det en eller flere sel-venner som hauger opp snø fra store områder oppå et luftehull de finner slik at selen kan finne en mulighet til å lage hule for ungene sine. Ikke helt uvanlig lenger er dessuten at når brøytesnø fraktes fra byer omkring blir det kjørt og dumpet nær Saimen-området, slik at selvennene har mye snø å hente for å lage snøhuler over luftehull. Målet er å kunne oppnå en bestand på mer enn 400 individer i 2025. I 2010 var bestanden på 360 individer.

Som dere forstår er selen svært sårbar, og med kun mellom 3oo og 400 individer vil år med for dårlig iskvalitet til å ha ungen trygt under en snøhule være temmelig dramatisk for selene. De voksne vil klare seg også uten isen, men ungene kan ikke svømme mens de har babypelsen. Først når snøen og isen smelter unna vil ungene begynne å svømme i vannet og miste babypelsen sin.

I mai begynner selene å solbade, også for å gni av seg vinterpelsen på berg og stein, og under denne tidsperioden kan dere se på Norppa-Live (Sel-lajvcam kort og godt) og få glimt av de nydelige dyrene. Mange sel-venner passer på å følge med på live-cam under denne tidsperioden. Oftest vil dere se dem på formiddagen etter de har spist frokosten sin.

 

 

La oss håpe at Saimen-selen kan fortsette å berike Saimens natur!




Våren gjør sitt inntog

Det er på våren særlig jeg savner å ha hus med liten hage.

Jeg kan ikke si jeg ble helt forelsket i dette å krype rundt og luke ugress, men jeg trivdes med sluttresultatet, når det så ryddig og fint ut i blomsterbedene. I mange år forsøkte jeg å få til vårløker med snøklokker, påskeliljer og krokuser, men første året vi satte ned løker ble alle spist opp av mauren vi hadde i blomsterbedet. Da hadde pissmauren gravd seg ned der. Den våren gravde jeg ut alt av jord fra blomsterbedet og fylte på med ny jord så vi fikk maur-fri blomsterbed igjen.

Som sagt savner jeg å ha en uteplass, en liten hage, lite blomsterbed. Å ha balkong er ikke nok, og akkurat nå har jeg ikke det heller siden J bare har “fransk balkong”. Jeg har en skarve liten balkongkasse som henger på rekkverket bare. Føles litt lite :D

Gåsunger

Likevel spaner jeg ivrig etter vårens tegn. Selv om jeg ikke skal beskjære noen rosebusker når bjørka får museører, selv om jeg ikke skal renske opp i ugress elsker jeg disse første tegnene på en lysere årstid. Vårjevndøgn står for døren, det smelter og sildrer overalt nå.

Det har vært plussgrader på natten par tre netter på rad. Det begynner å komme frem bare flekker der sola står på hele dager. På gressmatta mellom blokkene ligger snøen fortsatt temmelig tykk, og parkeringsplassen er blåis med en og annen stein på, men flere steder begynner marka å titte frem. Det er nå hestehoven er rett rundt hjørnet, og jeg titter ivrig etter små gule glimt allerede selv om det er litt tidlig.

Vi debatterer påska. J synes det er litt “bortkasta” å dra til Replott der de har hytte; Isen har med stor sannsynlighet gått når den tid kommer, i fjor gikk isen den samme uka vi dro hjem. Nå er det åpent vann ved brua over til Replott, og innenfor noen uker vil isen nok ha gått, og dermed er det “ingenting å finne på” der. Han tenkte litt på å leie hytte på fjellet der vi kan leie snøscooter, for å dra til Replott for å gjøre “ingenting” er temmelig dyrt med båtreise på 3000 kroner tur.-retur + bensinen. Jeg minnet han på et par ting han ikke hadde tenkt på: Å leie ei hytte i påskehelgen på fjellet nært et sted man kan leie scooter, slalom eller annen morro koster nok like mye, om ikke mer, ikke medregnet mat og bensin eller prisen for leie av scooter og slike saker. En annen sak er at folk flest som deler hans interesser planlegger, noe som ikke er J’s sterkeste side, og antagelig er de fleste rimelige hytter allerede utleid for lenge siden. Og som jeg sa, om alternativet er å leie ei hytte midt i “ingenamnnsland” der man bare kan spille yatsee eller gå på de skiene man tar med selv og ellers ikke ha noe å gjøre, eller dra til Replott og “gjøre ingenting” velger jeg nok Replott likevel. Der er tross alt sjansene til sauna, shoppe litt finsk mat å ta med hjem, hilse på familien hans og slikt i alle fall. Han sa han var i grunnen enig med det.

Spørsmålet står nok nå mellom om vi blir hjemme i påsken og drar til ulike elver i nabolaget som er åpen for fiske, som vi gjorde for noen år siden når vi fisket i Ljungan, eller om vi likevel drar til Replott tross at dette betyr null fisking. Om isen har gått betyr det ikke at den er borte, og vi kan ikke gå ut med båten enda.

Ljungan påsken 2015

 

Hestehov

 

Hvitveis

 

Lerke

 

Vipe