Jeg er ikke min diagnose, men den blander seg ofte inn i livet mitt likevel

Det er ikke spesielt ofte dere ser meg blogge om at jeg har fibromyalgi. Det er ikke fordi jeg skammer meg over det. Jeg synes liksom ikke den er verd å snakke særlig mye om bare. Og det finnes nok av de som blogger flittig om alt mulig av forskning og lignende gjeldende akkurat det temaet. Dermed vil faktisk ikke jeg bruke noe særlig tid på å bable om det på bloggen min. Jeg synes nemlig den tar nok av min hverdag som den er om jeg ikke frivillig skal gi den enda mer om dere skjønner.

Saken er: Fibromyalgi er ikke den jeg er. Det er noe jeg drar med meg, slik andre sloss med en inngrodd negl som kommer tilbake hele tiden, uønsket kroppshår her og der, “feil” hårfarge, håravfall, et par kilo for mye eller konstant godtesug. Det er min lille uinnviterte gjest i mitt liv som jeg har måttet lære meg å leve med. Jeg er ikke det. Jeg bare tilfeldigvis har det. Og dessverre er det alt for ofte at den blander seg inn i livet mitt når det passer minst.

Jeg kan vel ikke si det passer bra noen gang å få en påminnelse om smerter. Men jeg kan egentlig anse meg svært heldig som ikke har det værre enn jeg har det. Jeg har en jobb. Jeg klarer å holde på med hobbyer. Ikke like mye som jeg vil, men jeg klarer det i det hele tatt. Og det er for meg ganske viktig, et tegn på at jeg er fortsatt seierherren i den lille usynlige kampen. For jeg former fortsatt mitt liv og min hverdag, jeg er bare tvunget å ta noen hensyn på veien jeg ikke behøvde tenke på før.

 


3 ukers ferie går mot slutten

Som alltid føler man en viss motvilje mot at friheten å gjøre som man vil skal ta slutt. Men på en måte er det litt deilig å gå tilbake til hverdagsrutiner. Vi har besøkt Skjervøy og hilst på slekta der, og vært i Finland og besøkt slekt der også.

Det kommer et blogginlegg med bilder samt en sommerfilm så fort vi har fått laget den. Men til videre får dere klare dere med et kort innlegg.


Macramé-knyting eller fletting.

I barne- og ungdomsskolen var det påtvunget for oss å ha håndarbeidstimer. Jeg synes ikke det var mest spennende som barn, men i dag er jeg glad for at vi var gjennom dette og fikk sjansen til å lære mange gamle kunster. en av sakene vi lærte på skolen var å knyte macramé, og vi laget en opphenger for blomsterpotter. Mamma ble så forelsket i den jeg kom hjem med så hun umiddelbart kjøpte garn og en Macramé-krok (den festes rundt magen for å strekke ut arbeidet foran deg) slik at jeg kunne lage flere. Hun hadde mange slike hengende i trappa for å utnytte en “død plass” i huset til å ha blomster og planter i. Jeg har fått en av de jeg laget og kan nå stolt (nåja) vise opp mine barndoms kunster.

Som dere ser har mamma kjøpt et annet garn enn det såkalte “macramé-garnet”, macramé-garn er gjerne svindyrt men behagelig å knyte med samt sterkt. Dette garnet er “bare” et grøvre ull-hampa-garn men du kan knyte med hvilket som helst garn avhengig av hva du vil ha ut av det. Du kan bruke teknikken for å lage blomsterpottehengere, veggtepper, smykker og annen dekorasjon. Man kombinerer fletting og knuter for å oppnå et spesifikt utseende helt enkelt. Du kan kaste deg løs på knyting uten noe mønster og se hvor du havner, men du kan risikere å få for korte tråder og får begynne om igjen med litt uflaks.

Her kommer en video jeg fant om hvordan man kan lage en slik blomsterpotte-henger.


Feriefilm fra sommerferien 2017

Vi har langt omsider kommet oss til å lage video etter fjorårets sommerferie. Det har bare tatt et år?
Vi skulle gjerne ha hatt med mye mer fra alt vi gjorde, men vi var nye med å ha actionkamera, og filmet alt for lite, var uvant med å faktisk bruke et actionkamera, og resultatet var at fra besøket i Botne var det nesten ingen film vi kunne bruke. :( Det må vi selvklart rette på, og så har vi jo en unnskyldning for et besøk til på vestlandet, ikke sant, Ole? :)

Uansett mangel på material for å representere alle deler av fjorårets sommerferie ble jeg i det minste svært godt fornøyd med resultatet. Vi har brukt PowerDirector som J kjøpte lisens til via Humble Bundle til en billig krone nettopp med tanke på dette. I år har vi også bestilt ett håndtak for å filme mens vi holder kameraet i tillegg til en skulder-selei stedet for bryst-sele. Forhåpentligvis kommer dette fort. Med andre ord: Ja, vi skal lage en ferie-film også for 2018 når ferien er unnagjort i fremtiden.

Frem til det skjer: Her kan dere se litt av hva vi opplevde i sommerferien i fjor 2017. Kos dere! Og kom gjerne med kommentarer om dere vil!



Mere arvegods

Mamma har latt meg overta en hel del småplukk etter min mormor. Små bokser mor beholdt (rumpesalve ironisk nok) og rengjorde for å bruke til å ha knapper i, små trådsneller og annet. På håndarbeidsfronten også. Jeg fikk med meg denne her hjem etter midsommerhelgen!

Hva er dette spør dere? Dette er ei “nål” eller en krok for knytetepper! Du har hullstrie og bruker denne for å dra tråder gjennom så de knyter seg, deretter klippes det i rett lengde. Ved å blande farger ulike garntyper får du ulike typer mønster. Disse kan lages som gulvtepper også, men jeg har mest sett dem som dekor-tepper å henge på vegg. Jeg laget en slik på skolen selv, i grått, hvitt og svart og blandet trekanter og firkanter om jeg ikke husker veldig feil. Ekstremt enkelt mønster, men det var mest for å lære teknikken. Selvklart er det helt ubegrenset hvor mye mønster og arbeide man vil legge ned på et slikt knyteteppe, men det er jo litt spennende og jeg lurer på om jeg skal skaffe ei strie og lage et lite teppe bare for gøy.

Bildet er fra Alta Museum – Verdensarvsenteret for Bergkunst. Slik kan et teppe se ut.



Dollie DeLuxe og Which witch

Which Witch av Dollie Deluxe er for meg et stykke bra underholdning med temmelig ålreit musikk. Jeg liker kombinasjonen av rockete og opera som blandes her. Er det fantastisk musikk-prestasjoner? Kanskje ikke, men jeg liker det likevel. Alt må ikke være Sarah Brightman eller Andrea Bochelli for å ha underholdning og diggbart. Og ikke minst ser man .. eller hører.. at Jan Teigen egentlig har en temmelig fantastisk stemme faktisk.

Jeg liker også berettelsen. Historien om en ulykkelig kjærlighet som går veldig veldig galt, på svært feil tid av historien. Jeg fikk aldri sett forestillingen i virkeligheten mens den hadde turneer rundtom og får nøye meg med ikke helt fantastisk youtube-video.


Kom knott, du skjønne, milde…?

Livet som fisker er ikke alltid lett. Jeg halte inn en regnbueørret på nesten 600 gram i går kveld, og betalte dyrt for den. Ikke i form av fiskekortet, men i form av blod. Vi ble overfalt av enorme skyer av blodsugende knott!

Vi brukte en insektolje med tjærelukt som normalt fungerer veldig bra. Vi brukte Off myggspray også. Jeg hadde for sikkerhets skyld også myggnett over hodet. Det hjalp overhode ikke, de bet og svermet like forbent rundt oss, knotten kryper inn gjennom hullene i myggnettet, og blåste elegant i alt stinkeri vi hadde smurt oss inn med. Bare mygg og bremsen holdt seg unna. Vår dyrkjøpte fisk blir en nydelig knottfri middag i kveld!

Bildet er ene siden av panna på J som var innsmurt grundig med både tjæreolja og insektsspray. Det var like ille foran, på andre siden og resten av ansiktet og nakken.


Drømmen om kveite på stang

Nei, det er ikke jeg som drømmer om det faktisk. Det er J! Han drømmer om å sette hake på en etter en av ulike fiskesorter, og kveite og steinbit er to av dem på lista.

Dermed har vi forsket på hva som må til for å lokke kveita å bite på stangfiske. Flere ganger har J spurt meg hvilken type sluk er best å bruke, og jeg har svart alltid at jeg ikke aner. Jeg er ikke oppvokst med stangfiske, min morfar brukre Kveitevad, ikke stang. Og kveitevaden er jo med kroker med agn på. Hvilken sluk som passer best er dermed ikke helt min kunnskap for å si det slik. Jeg har også fortalt han at vil han være garantert å faktisk få ei kveite burde han gå på slike metoder siden sannsynligheten er at det er torsk eller kanskje sei som hugger på stanga og ikke den mer kresne kveita.

Derimot har vi jo kanskje blitt litt klokere takket være andres kunnskap. Valget falt på å kjøpe et sluk som heter Crazy Daisy, samt et par andre jigger fra halvpriskurver her og der. Angivelig er Westin et toppenvalg om man vil lokke kveita å bite på stang i følge flere, sammen med tips fra Hooked.no om agn. En passende stang er en fordel, alle stenger vi har er tenkt til småelver og innsjøer, eller til laksefiske med flue, ingenting av dette er noe tess om man skulle få en 15+ kilo kveite på stanga. Dermed har han forsket i masser på en passende stang og snelle. Bilde av dette kommer når utstyret er levert, det ble postlagt i Finland i dag ;)