Jeg hadde egentlig ikke tenkt å blogge om bursdagskaken min i det hele tatt siden den i mine øyne var en eneste stor flopp fra ende til annen, men jeg ombestemte meg på veien og fant ut jeg kunne jo by på når det overhode ikke går som tenkt i tillegg til å skryte av alle vellykkede skapelser på kjøkkenet. Tross alt blir man dyktig kun ved å prøve å feile utrolig mange ganger. Og det er mange av dere som har lest og kommentert til meg på ulike vis, alt fra at de fikk seg en god latter til “det er så herlig å se at også du gjør feil” eller “jeg kjenner meg så igjen i alt sammen!” og lignende.
Og klart er jeg ikke perfekt. Jeg klumser masse på kjøkkenet selv om bloggen kanskje gir inntrykk av at jeg er et sånt vidunderbarn som bare lykkes med alt fra første sekund. Det er da så langt fra sannheten som det kan være, jeg har lært meg en hel del, og er ganske flink, men noen Gordon Ramsay er jeg ikke og jeg er klønete som fy på mange ting.
Det som er fakta om kaka mi er at ja, den inneholder alle mulige nybegynnerfeil, men jeg klarte å ro det sammen til en fungerende kake likevel, og selv om den ser ut som et takras i mine øyne har flere sagt “den ser da riktig fin ut!” tross at jeg til og med peker ut fadesene. Men det kan jeg love dere: Den var KJEMPEGOD! 😀 Det var så mye vaniljekrem at jeg var i himmelrike mens jeg nøt den.
Så med det lover jeg, om jeg klarer å tabbe meg ut så utrolig i fremtiden skal jeg blogge om det og skrive verste kåseriet så dere alle kan le dere halvt fordervet på mine vegne.. MED min velsignelse. Jeg fortalte jo min mor om hele bakeriet og hun lo utrolig godt av min fortellerstil, så det virker som jeg kan underholde litt med dette. God fornøyelse 😉