Det snakkes om hvilken makt religionen har over oss mennesker. Og det hysjes ned hvordan matbransjen har enda større makt på oss alle.
I morsmelkblandinger begynner de alt med å stappe inn sukker, barna våre får dermed umiddelbart et avhengighetsforhold til sukker. Det er bevist igjen og igjen hvordan sukker har en like skummel effekt på hjernen på lik linje med kokain. Likevel stappes det sukker inn i alt mulig av ferdige produkter. Det er til og med slik at matbransjen (som støtter WHO med milliarder hvert eneste år) truet WHO til stillhet om sukkereffekten ved å true med å trekke all støtte til WHO sine fremtidige kampanjer om informasjonen ble kjent. Utallige rapporter har blitt trukket tilbake fra leger og helseinstitusjoner pga press og trusler fra matbransjen. Krav fra WHO ble lagt frem om at sukkerinneholdet i maten skulle merkes på pakken så folk innser hvor mye av det anbefalte daglige inntak inneholdet representerte, noe matbransjen fikk slutt på.
Og så fort en kjendis eller politiker – og spesielt en politiker – kommer med synspunkter om matbransjen, reklame rettet mot barn, nærvær av feil mat og godterier i skole og barnehage og hva de nå ellers måtte ha synspunkter på drar Matbransjen umiddelbart i gang sitt beste og mer effektive våpen. “Skal dere virkelig tillate en politiker til å diktere hva vi skal fore barna våre?”
Og dermed slår stabeisen i mennesket seg frem og skriker “NEI” i protest.
I prinsippet er jeg enig altså, en politiker skal faktisk ikke være noen Storebror Ser Deg og diktere hva vi serverer på bordet i vårt eget hjem. Men vi skal heller ikke tillate matbransjen å mørkelegge rene fakta og sannheter fordi de er redd for å tape inntekter på ferdige produkter. Og det er der vi som konsumenter har makten, ikke matbransjen. Jeg sier nå da: Skal vi virkelig la en kommersiell bransje få diktere hva vi synes og hva vi spiser?
Mitt svar er NEI. Jeg akter ikke la matbransjen fortelle meg hva som er sunt og bra for meg, fordi matbransjens interesse er å tjene penger, og tjene penger gjør de ved overkonsumpsjon. Det sier seg i grunnen selv: Om du tjener penger på en tjeneste, vil du virkelig hjelpe folk å se at den tjenesten må begrenses eller at den ikke er bra for deg? Et det virkelig i matbransjens interesse å fortelle oss hvor farlig ferdig mat fra frysedisken er for oss pga inneholdet, når det er der de virkelig store pengene ligger og ikke i frukt og grønt-disken? Tror du virkelig på det? Jeg gjør i alle fall ikke det i det hele tatt!
Vi vet jo alle sammen at sukker er farlig. Den samme kampen vi ser matbransjen fører mot helseinstitusjoner og WHO har skjedd før. Om dere ikke husker det var det akkurat samme sak fra tobaksindustrien, og de forsøkte å bekjempe fakta om hvor skadelig sigaretter var. I dag vet alle at røyk er skadelig, og alle vet at det er dumt å røyke.
Egentlig vet vi også at det er dumt med for mye sukker. Men de fleste av oss er neppe klar over hvor mye sukker som finnes i alt du stapper i deg, og i tillegg er det jo slik at sukker er mer avhengighetsskapende enn kokain og heroin. Det ble gjort forsøk på rotter som først hadde blitt gjort avhengig av kokain eller heroin, og de fikk tilbud om enten kokain/heroin eller sukkervann. 40 av 43 rotter valgte sukkervannet over kokainet. Say no more!
Om ikke den forskningen alene viser hvor farlig sukker er kan jeg vise til Dr Coda sin forskning av effekten raffinert sukker har på kroppen (ref link lenger ned).
Og om du tror det er bedre å drikke sukkerfri brus eller spise sukkerfri godterier er det bare atter et eksempel på makten matbransjen har. Disse produktene skaper sykdom mer enn de forebygger. Det er faktisk bedre om du unner deg det glasset med ekte brus heller enn sukkerfri-varianten. Kroppen frigjør insulin i blodstrømmen for å bryte ned sukker, hvilket skjer pga signal fra smaksløkene på tunga. Når du drikker sukkerfritt kan ikke smaksløkene smake det ikke er ekte sukker, og det frigjøres insulin. Insulinet kan ikke kalles tilbake og når det ikke finner sukker å spalte ned blir du dermed sulten og spiser for å få brukt insulinet i blodomløpet. Høres det bra ut? Nei, det gjør nok ikke det. Selvklart bør vi helt slutte med brus og sukrede drikker. De fleste energidrikker, slankedrikker og andre næringsdrikker man oppfordres til å innta før trening er full av sukker. Og det som værre er. Du har det egentlig bedre med å knaske et eple og drikke vann før treningsøkten enn noen av disse drikkene rent krast sett.
Alt dette forsterker bare at min egen diett med relativt lite karbohydrater (og for meg riktige karbohydrater), unngå light og low-fat produkter og spise relativt ren hjemmelaget mat med null toleranse for sukker overhode ikke er et dårlig valg. Jeg skal nok med god samvittighet fortsette med relativt ren mat. Nå må jeg bare lære meg å bake Rugbrødet som J er så glad i selv, så jeg slipper de sukrede variantene fra butikken 😉
Men poenget mitt er: Vi bestemmer selv hva vi putter i oss. Det er ingen politiker som skal diktere dette for oss, og heller ikke matbransjen. Men vi har rett på den korrekte informasjonen så vi kan selv ta det valget vi skal ta. Vi har rett på informasjon ikke påvirket av eller forpurret av en bransje som skal tjene penger på å tilbakeholde informasjon eller mørkelegge den. Og siden vi konsumenter faktisk sitter på makta her.. hvorfor ikke begynne å bruke den makta? Det er ikke min mening å høres ut som den neste helsefreak-dronninga, men jeg blir litt provosert av at en stor bransje med vilje vil gi oss feil informasjon for å ikke tape inntekt, og med viten og vilje mørkelegger helserisikoer ved å fortsette en spesifikk mat-trend. Vi kan likevel fortsette å velge feil mat fordi den smaker utrolig godt, og den er lett å lage, men la oss i det minste få ta disse valgene med åpne øyne, allrajt?
Alt dette er fakta servert meg av en dokumentar jeg nettopp har sett. Det finnes nok lassevis med rapporter som understøtter disse fakta, dokumentaren heter “Fed Up”, og hele lista over referenser finnes i denne Wiki-artikelen. F0r de ekstra leselystne slenger jeg inn Dr William Codas forskning på raffinert sukker i tillegg.