Jeg følger opp det jeg blogget litt om i går med litt mer detaljert om de ville vennene våre.
De fjærkledte vennene våre sliter ofte i jula, og de eneste vinge-venner der ute som ikke har like store problemer er all-eterne som kråke og skjære. De også kan bli offer for en katt, men de har lettere for å finne mat enn de små som spiser insekter og frø.
De fleste butikker tar inn store sekker solsikkefrø, men det er ikke alle fugler som spiser dette. Vi kan hjelpe dem om vi orker og kan!
Store sekker med knust korn som havre, rug og hvete er mulig å få tak på hos felleskjøpet tilpasset hester og kuer. Fugler kan også spise av dette. Dersom du kjenner en bonde eller en hesteeier kan du sikkert få kjøpe et kilo eller tre uten å behøve å kjøpe en diger sekk!
Med hjelp av kokosfett fra matbutikken kan du også lage hjemmelagede meiseballer. Du kan også kjøpe kokosnøtter, bruke hull-borr for å lage stor nok åpning, lage fettmasse og trykke inn i kokosnøtta. Om du har tilgang på hullborr kan du også ta tykke vedkubber og julle rett gjennom dem på fler steder og fylle hullene med kokosfett og nam.
For å lage egen meisball behøver du følgende:
Ulike former for frø som hirse, avskalla solsikkefrø, pinjekjerner, hakkede hasselnøtter og andre nøtter, hampfrø
Eller:
Om du vil lage for kjøttetere går du til dyrebutikk og skaffer blokker med mygglarver eller annet for larvespisende fisker, eller poser med tørkede små biller og larver.
Smelt kokosfett, og hell i skål, sett skåla under en matbereder eller i foodprosessor og kjør det til det blir kjøligere og litt kremete men fortsatt ikke helt stivt. Bland nå ned enten kjøtt-eter-snacks eller frø, og når dette er godt blandet stapper du det enten i et kaffekrus med et snøre i midten, eller inn i kokosnøtta/vedkubben. Legg det i kjøleskapet til det har stivnet, og så kan du henge det ut.
Å henge opp eplebiter eller bær tredd på et snøre er også populært, helt usalta flesk kan henges opp en liten bit unna for å lokke til seg skjærene, men også kjøttmeisen og andre kjøttetende fjærballer setter stor pris på fettet.
Når det kommer til de firbente vennene er det noe vi må huske på når det gjelder både elg og rådyr: Ingen av de er rene gress-etere. Kosten til rådyret for eksempel er mest ulike urter og blad, og høy er rett og slett ikke noe magene deres tåler, de mangler et viktig ensym for å fordøye så grovt for. Hvor snill vi enn vil være må vi tenke på konsekvensene for rådyret ved å plutselig få så kraftig kost som tørket gress er. Magene deres klarer det ikke, de får ofte kolikk og tarmslyng, og dør svært smertefullt om de har vært på sultegrensa lenge og brått for proppe seg med ubegrensa mengder alt for kraftig mat. Man kan venne dem til det med å legge ut litt og litt, men man må alltid huske at det kan komme rådyr langt borte fra som ikke har fått vennet seg til det.
Det beste man kan legge ut til rådyr er litt knust korn, biter av rotfrukter og frukt som eple og pære, og faktisk: Silo-for! Bønder overalt legger gress i siloballer til kuene sine, og dette klarer rådyrene aldeles utmerket selv om de er utsultet! Vil du være snill med rådyrene er det faktisk bedre om du enten kjøper noen kilo med silofor fra noen bønder i nærheten (Det finnes bønder der man kan komme og kjøpe en søplesekk fylt med silofor), eller om du selv har tilgang på å oppbevare noen rundballer fordi du har egen stall/gård så kan du stille frem rundball eller legge ut regelmessig av dette. Vil du gi rådyrene en oppmerksomhet akkurat rundt jula er det altså best å legge ut biter av frukt og rotfrukter! Potetskrell og gulrotskrell fungerer helt utmerket også. Sekker med strimlet betfor er også noe man kan kjøpe billig fra felleskjøpet og noen liter oppbløtt i vann kan man også stille frem. Det er fordel om man setter dette frem enten rett før man vet de kommer eller når det ikke er frost. Forer du dem regelmessig med noe skal du se det ikke tar lang tid før de sky venter utenfor rekkevidden når de vet når du kommer. Husk på at om du begynner å fore et bestemt sted der du har sett dem, så vil de snart venne seg til det og venter på det.
Elgen er på mange måter lik rådyret, men er bedre tilpasset vårt kalde klima. Den klarer bedre å bevege seg rundt i dyp snø, setter ofte tykkere pels og krever mindre enn rådyret for å overleve, men også elgen har det hardt når det blir mye snø. Maten til elgen er tildels lik rådyret, og de vil også sette pris på knust korn, rotfrukter og silofor!
