Gavekalender eller ikke?

Jeg ramlet over en intressant diskusjon både i et forum og på en blogg om gavekalender til barna sine eller andre familiemedlemmer. Noen få fantaster tviholdt på at de aktet minsann å fortsette med den koselige (dog tidkrevende) gavekalenderen, men utallige var de advarsler som haglet om at før eller senere går det over styr med prisen på kalenderen, og «min datter er nå 27 og krever gavekalender enda», «jeg forsøker å kjøpe meg ut av det nå når de er over 20 år men det gikk minsann ikke» og så videre.

Jeg mistet fort oversikten på de utallige advarsler om alle verdens uhygge som kan skje om man insisterer på å fortsette med gavekalender, men de aller fleste pekte ut økonomi, tid og at barna blir bortskjemte og krever fortsettelse på tradisjonen.

Ok, ser dere noe vilt og galt her folkens? Hvis ikke skal jeg peke det ut for dere her og nå.

Hvorfor er det gavekalenderens feil at de omtalte foreldrene her ikke setter grenser og gjør det klart for sine barn hva som gjelder her? Hvorfor skylder man på en gavekalender ens egen manglende evne til å sette grenser overfor sine barn og/eller familiemedlemmer?!

La meg si dette veldig enkelt: Om du bestemmer deg for å lage en gavekalender til noen så er det bare du og ingen andre som bestemmer hvor lenge du gidder gjøre det og hvor dyrt det får være. Om hver liten ting koster 5 kroner eller 35 kroner, det er det bare du som bestemmer. Ingen kan kreve dvd-spillere, filmer og annet stort og dyrt i en kalender. Og, når barna dine blir voksne har de ikke noen rett til å kreve noen kalender.

Å miste kontrollen over verdien og hvor lenge man lager en kalender er rett og slett en slags svakhet som forelder slik jeg ser det, man klarer ikke sette grenser, og jeg terger sikkert på meg tusenvis av mammaer og pappaer med å si dette. Men det er jo sant! Oppdrar man barna sine til at fysisk verdi ikke er det viktigste, å sette pris på det man får og man sier klart fra «nei, nå er du faktisk myndig så nå får det holde, jeg orker ikke dette lenger!» så er det faktisk ikke et problem å ha en gavekalender!  Min mor satte foten ned når jeg ble 18, til min store sorg. og jeg så aldri en film i mine kalendere, der var det bittesmå saker til settehyller, perler til å lage smykker, nabbiperler og en godtebit. Så jeg og Lita har tatt saken i egne hender og bytter kalender nå. Andre år i år, og vi kanskje lager tradisjon utav det så lenge vi har råd.

Og Lita? Om du ikke har råd å kjøpe saker så blir jeg ikke sinna for små bilder eller dikt heller. Eller en historie i 24 deler .

Poenget er ikke den faktiske verdien av det som er i kalenderen. Poenget er en liten overraskelse som skal glede og forkorte tiden. Det skal ikke koste penger! Det er en uskikk synes jeg at man på død og liv må ha dyre ting som gaver enten det er kalender eller julegaver. Julegaver skal velges med omtanke, Jada, absolutt har det hendt at jeg har kjøpt en dyr gave til noen. Et år ga jeg og min exmann en e-bokleser til en kompis av oss, men da hører det også til historien at vi sjeldent eller aldri kjøper gaver til akkurat denne vennen. Vi bestemte oss for å gi han en julebursdagsgave som virkelig smalt i sjela og jeg lover deg han ble lykkelig. Men, greia er.. julegaver skal ikke MÅTTE koste mye penger. Julegaver kan, om man har råd til det, koste litt penger. Men det skal ikke være fysiske verdien som betyr noe.