Det er den 22 desember, og jeg har vært på farten hele dagen. Først opp til hestene, stormåking og strø, samt ny halm til løsdriften, så kom jeg hjem og laget meg frokost. Deretter kjørte jeg i gang med julevasken! Jeg fortet meg ikke akkurat, så det tok kanskje litt lenger tid enn det pleier, men så slipper jeg å ha kjempevondt i morgen i stedet. Etter vasken ble det å legge frem juledukene så det er klart, ta meg et bad, hente opp tre og julepynten og så har jeg jo bakt! I tillegg har jeg fått pakket inn de siste julegavene som jeg kommer på, så nå er alt klart. I morgen skal jeg nok leke nisse og dele ut gavene. Men før det… vi åpner bok tjueto av En Julefortelling.
Om ettermiddagen satte han kursen mot huset der nevøen bodde. Men han måtte gå forbi døren et dusin ganger før han hadde samlet nok mot til å banke på.
«Det er meg, din onkel Scrooge. Kan du tilgi meg, Fred?»
Både nevøen og gjestene hilste ham varmt velkommen og Scrooge fikk den hyggeligste julen han noen gang hadde opplevd.
