14 desember, og jeg har fått plukket unna litt småtterier i stua, samt jeg har fått rydda bittelitt i gangen også. Det er jo enda ikke tapetsert der, men nå har jeg stilt hattehylla på hodet oppå kommoden sånn at jeg kan få unna kurvene som har stått i stua i alle fall. Samt flyttet unna enda et par esker med småsaker. Det begynner å ta seg, sa bruden! Nå åpner vi bok fjorten.
«Ånd, ta meg med hjem igjen!» ropte Scrooge.
Og plutselig oppdaget Scrooge at han var hjemme i sitt eget soveværelse. Han krabbet opp i sengen sin igjen og falt i dyp søvn.
Da klokken slo ett, våknet han. Et spøkelsesaktig lys skinte inn til ham fra rommet ved siden av. I samme øyeblikk som Scrooge la hånden på klinken, lød en ukjent stemme: «Kom inn!»
Scrooge åpnet døren – og fikk se at rommet var helt forandret.
I hauger på gulvet, slik at det formet en slags trone, lå kalkuner, fruktterter, plumpuddinger, rødglødende kastanjer, kirsebærrøde epler, saftige appelsiner, søte pærer og dampende punsjboller. Over alt sammen satt en munter kjempe som var strålende å se på.
«Jeg er Gjenferdet av Årets Jul!» sa ånden med rungende stemme. «Rør ved kappen min!»
Scrooge gjorde som han fikk beskjed om, og alle de deilige matrettene forsvant. Det samme gjorde rommet og selve nattetimen.
