Det er den 7ende desember, og jeg har hatt nisseverksted i hele dag her hjemme så ryggen verker. Ganske snart skal jeg unne meg å slappe av på sofaen, men først vil jeg lese den syvende boken av En Julefortelling for dere.
Gårdsplassen var så mørk at selv Scrooge, som kjente hver eneste brostein, ble nødt til å famle seg frem. Tåken og frosten hang tungt over den svarte, gamle inngangsdøren til huset.
På døren fantes en dørhammer av metall. Det var ikke noe spesielt ved den, bortsett fra at den var svært stor. Men idet Scrooge satte nøkkelen i låsen, så han plutselig ikke en dørhammer, men derimot ansiktet til sin tidligere kompanjong, Jacob Marley, som hadde vært død i sju år.
Mens Scrooge forskrekket stirret på dette uhyggelige fenomenet, ble dørhammeren til en vanlig dørhammer igjen.
Selv om han var ganske skjelven, gikk Scrooge inn i huset og opp trappene. Han tok på seg slåbroken og satte seg foran peisen.
Plutselig hørte han en raslende lyd, som om noen dro en tung kjetting etter seg. Med et høyt BANG! fløy kjellerdøren opp, og han hørte kjettinglyden enda mye tydeligere i etasjene under. Den kom opp trappene og rett mot døren hans.
