Så lenge jeg kan huske har min mor jobbet som bare det for å gjøre jula magisk for oss barn. Hun har mange ganger fortalt at hun vokste opp med at jula bare på magisk vis dukket opp etter sengetid på lille julaften, men at hun ville vi barna skulle få lov til å ta del av å skape magien. Jeg tror nå litt for meg selv at denne beslutningen delvis også var for å få hjelp til å pynte, det er faktisk temmelig slitsomt å gjøre alt alene, og spesiellt etter min minste søster ble født og hadde litt problem med hjertefeil og slikt var det nok litt deilig å få hjelp fra ivrige små hender som gjorde nesten hva som helst for å få julaften litt fortere innpå livet.

Jeg husker hjemmelagede julekalendre der mamma hadde sittet i mange timer og pakket inn bittesmå pakker og gitt dem nummer. Jeg husker julestrømper som mamma har laget selv til meg og Lis, som etterhvert ble så overfylte at vi måtte ha rebusløp for å finne alle gaver rundt i huset fordi de rett og slett ikke fikk plass.

Jeg husker forventningen fordi min mormor og morfar nesten alltid tok turen sørover for å feire julen med oss. Og hvordan det umiddelbart begynte å lukte grønnsåpe og julekaker overalt. Jeg husker forventningen når vi før 1 søndag i advent fikk henge opp lysene i vinduet vårt, for da var det ikke lenge igjen til jul! Og tro ingenting annet enn at vi hadde total oversikt på hvem som hadde stjerner og hvem som hadde fargede lys året før så det ble rett.

Jeg husker når vi skulle få gå og handle julegaver, mamma tok oss med for å ordne julegaver, den ene gikk med stefar og den andre med mamma, og så byttet vi, og da handlet vi gave til hverandre, med hjelp fra mamma eller stefar fant vi gave til den andre av foreldrene, og dette var da i tillegg til juleverkstedene på skolen der vi selvklart laget masse julegaver. Til min store skrekk kommer disse frem til å henges på juletre den dag i dag, og med gru ser jeg på de skakke og tragiske julekuler med sølvpapir og glitter, og som mamma påstår hun elsker. Man må nok være en forelder for å se på disse horrible forsøkene på fingerferdigheter med kjærlighet tror jeg! (takk og lov for det!)

Jeg husker når Silje begynte å bli nissoman, og alle nisser på mystisk vis forsvant inn på hennes soverom. Jeg husker også jeg begynte å kjøpe litt julenissefigurer som hun fikk til julegaver bare for at det skulle være igjen noen julenisser til resten av huset. Jeg husker også at jeg mislykkes

Julens barndom for meg er magisk. Det er med en barnslig glede i magen jeg husker alle julens forberedelser som bare morsomme og trivelige, og jeg forsøker å dele dette med min julehatende mann. Når jeg har fortalt om barndommens jul til han så har han forstått hvorfor jeg elsker jul nå. Han sa hadde han hatt halvparten så mange gode minner skulle han elsket julen han også, og sakte men sikkert begynner han å synes at jula kan være ok i alle fall når den feires som jeg synes den skal feires: Med god mat, så lite stress som råd er, og med gaver som er nøye gjennomtenkt og som gis fordi man vil gjøre mottakeren glad.

Når barna blir litt større kan man bruke tekstilfarge, poteter og enkelt hvitt stoff! Skjær ut geometriske mønster på overflaten av en halv potet, og dypp i farge. La barna trykke mønstrene på dukene, la det tørke og vips har du fin liten potettrykkduk å gi bort som barna har laget helt selv!

Når man er stor nok til å klare seg helt selv på å lage gave, eller man fortsatt kan få litt hjelp:

Hjemmelaget julekaffe

Hjemmelaget julete

Gjenbruk som julegaver

Potpurri å gi bort

Jeg vil dele to minner med dere her, dere har sikkert lest dem før.

Den første jula min mor bestemte at strømpen revnet av alt godter og pakker, laget hun rebusløp for oss så vi kunne pakke opp små pakker med julehefter, noen julefilmer, julegodter og et par små gaver for å få dagen til å gå fortere for oss. Men det visste selvklart ikke vi! Og jada, vi vet alle at mamma opererte på direkte ordre fra nissen, ta det helt med ro, men dere skjønner vel at nissen behøver litt hjelp av og til?

I alle fall, julaften morgen og spent så jeg var sprekkeferdig fyker jeg til fotenden av sengen. Flat strømpe. Skuffelsen som en tung stein i magen, hva var nå det her? Fortvilet vrengte jeg strømpen for å se om det ikke engang var en liten rosin og jeg fant en lapp. Med en rebus på!

Full fart ut av sengen og stupte inn til lillesøsters rom og ivret for at hun skulle stå opp. Hun furtet under dyna. «Julenissen har ikke vært her! » Men jeg ivret og maste til jeg til slutt titta oppi hennes strømpe, og ganske riktig var det rebuslapp der også!

Dermed begynte kjeppjagingen på gaver rundt i hele huset. Trampe og slamre, løpe og forte seg, så ivrige som blodhunder var vi. Vi tenkte selvklart ikke over at vi sikkert vekket alle i huset, pluss i alle nabohusene, men når vi da hadde pakke inne på mamma og stefars soverom listet vi oss inn. Mamma og stefar «sov» (Aka lå med ansiktet inn mot midten av sengen og forsøkte å ikke le seg ihjel der vi først hadde stormet rundt som en flokk ville elefanter og så plutselig listet rundt inne på rommet deres.. de hadde jo våknet ved første pakke av slamringen!) så vi stiltret oss som små mus frem til der pakkene var, lirket de ut, smøg ut av rommet…. og dundret rundt som ville bøffler igjen.
Guder så morro vi hadde, og ikke minst lo jeg så jeg grein når jeg som voksen fikk høre hvordan mamma og stefar holdt på å dø av innestengt latter i sengen.

Noen år senere gjentok mamma dette med minstesøster, men hun var for liten til å lese noe rebuslapper enda. Vi hadde også bonusgutten, sønnen til mammas kjæreste, på besøk denne jula, så selvklart hadde de en strømpe hver. Og siden de ikke kunne lese rebuslapper fikk de garntråder å følge. Blå til han, rød til søster.

Men dette visste jeg ingenting om, og jeg skulle spille med korpset i Lillestrøm Kirke klokken 7 på morgenmesse og skulle ta bussen litt før seks. Kommer tuslende opp litt over fem, øyne bare så vidt åpne.. og holder på å gå på trynet lang som jeg er. Lysvåken meg, og mamma forskrekket ut av soverommet, lurte selvklart på om jeg var ok. Jeg ler godt av dette i dag, jeg kan love dere jeg våknet!

1: Jeg må ha norsk julemat. Kort sagt, ribbe og sossiser, surkål og rødkål. Og Norsk julepølse.

2: Jeg må ha julehefter fra Norge! Sverige har jo ikke noe slikt! Nå er det ikke slik at jeg må ha samtlige hefter, men et par utvalgte favoritter må jeg ha.

3:  Jeg må se grevinnen og hovmestern på lille julaften.

4: Jeg må lage julegodter så jeg har julegaver å gi bort!

5: Selvklart må jeg ha opp adventsbelysning før 1 søndag i advent!

6: Jeg må også ha juletre og julepynt på det selvklart.

7: Om jeg ikke har juleferie må jeg ha den obligatoriske turen til Norge i desember for å bytte gaver og handle norsk julemat!

8: Jeg må skrive og sende julekort.

9: Jeg må lage og sende avgårde adventskalenderen, samt sørge for å ha en kalender ved siden av.

10: Jeg må ha lille julaften skypen min med Lita!

Lucia ble født i år 283 e. kr. på Sicilia, og døde år 304 e.kr.
Hun ble født inn i en rik familie, og sverget seg til Gud som liten jente. Hun nektet å gifte seg, og selv etter familien hadde lovet henne til en mann kjempet hun mot dette med alle sine krefter. Først da moren ble syk vant hun frem, Lucia reiste pilgrim til St. Agata’s grav og ba om helbredelse for sin mor. St. Agata åpenbarte seg og spurte «hvorfor ber du av meg det du selv kan gi?». Lucia ba da direkte til Gud selv, og moren ble frisk. Etter dette lovet moren å hedre Lucias kyskhetsløfte til Gud og hun slapp å gifte seg.

Men, ung, vakker og rik som hun var ble jo den trolovede og nå svekne mannen fornærmet, og hans familie anmeldte henne til keiseren. Hun ble fengslet og torturert. Det sies hun rev ut sine vakre øyne for at vaktene ikke skulle attrå dem og voldta henne, men hun fikk da enda vakrere øyne fra Guds Moder. Etter dette fryktet vaktene henne og rørte henne ikke, og legenden sier at de tillot henne å gå rundt i fengslet med mat, vann og trøst til de andre fangene. Det sies hun gikk med en krans med lys på hodet for å ha hendene fri til å se og stelle sårene. Det sies også at det ikke var i fengsel hun gjorde dette, men på et herberge for syke mennesker.

Ikke engang under den hårdeste tortur ville hun oppgi sin tro på Gud og hans budskap, ikke engang når hun ble dømt til et liv som gledespike vaklet hun. Oksene foran vognen nektet å røre seg når hun satt i vognen for å føres til gledeshuset, og når de ble spent fra og mennesker forsøkte å trekke den selv var den ikke til å rikke. De stakk henne med sverd, helte kokende olje på henne, men hun døde ikke. Ikke før hun ble velsignet med hellig olje av en prest forlot livsånden henne og hun døde.

I dag feirer vi Lucia som lysets bærer, som et symbol på hennes offer, hennes gode og rene hjerte. Skikken vi feirer i dag kommer fra sent 1800 tall, og kommer fra Tyskland via Sverige til Norge. I gammel tid kledte man opp små piker til Christkindlein, «kristusbarn», med hvite kjoler og lys i hånd.

I Norden var det i begynnelsen vanskelig å få inn hennes feiring, vi hadde Lussi med vognen, og hun hørte til Åsgårdsreia. Men til slutt lærte alle at Lussi og Lucia var ikke det samme, og man begynte å ære henne med å bake gode kaker med safran. Det ble sagt at når Lucia kom skulle alt være klar for jul, selv om man fortsatt hadde tid på seg til litt ekstra til julen.

Skikken med å ha på seg hvite kjoler og ha lys i hånd mens man synger for Kristus er altså en miks av Kristusbarnet fra Tyskland og legenden om Lucia. Santen «St. Lucia» er en napolitansk sang som kom til Norden i begynnelsen av 1800 tallet, denne forknippes med St. Lucia og hvordan hun gikk rundt i fengslet og hjalp de andre fangene.

God Lucia!

Sandkaker – Lavkarbo Stil!

Sandkakenam

250g Smør

190g Sukrinmelis

1 egg

60g malte mandler

375g Mandelmel

Rør smør og sukrinmelis hvitt, deretter har du i egget og det tørre. Bland godt til det er en god deig. Trykk ut i sandkakeformer som normalt. Stekes ca 15 minutter på 180 grader. Snu formene opp ned og “dunk” dem ut og la kakene kjøle.  Deretter er det bare og nyte!

Fylt Sjokolade. (med eller uten sukker egentlig)

100g hvit sjokolade (jeg brukte uten sukker)

1,5 dl kremfløte

100-200g 75% mørk sjokolade (eller sukkerfri melkesjokolade for eksempel)

Kok opp fløten og ta den av platen. Deretter smelter du den hvote sjokoladen ned i fløten. Sett denne så i kjøleskapet over natten. (Her kan man tilsette smak og om man vil, kanskje litt sitron essens, eller noe slikt) Dagen etter smelter du den mørke sjokoladen. Bruk en pensel til å pensle den ned i sjokoladeformen og sett formen raskt i kjøleskapet. Jeg lagde 3 lag på denne måten, da det så rett tykkelse ut for meg. Når dette er stivt, så putter du ned fyllingen. Det jeg fant ut her er at det er lettest dersom du har en sånne kremsprøyte, ala de du bruker til å pynte en kake for eksempel. Fyll opp sånn passe, og til slutt tar du mør sjokolade på baksiden som et lokk. Sett i kjøleskapet over natten før du forsiktig trykker de ut av formene sine.

Oppbevar i kjøleskapet til de skal mumses. (den sjokoladen uten sukker smelter mye letter enn vanlig sjokolade etter en oppvarming, så den spises rett fra kjølen!)

Sjokolade-ruter

Før den blir ruter!

100g mørk sjokolade (ta din favoritt, sukkerfri er alltid en ide!)

80g lys sjokolade (samme som med mørk)

15g smør

100g nøtter (de du selv liker best)

Smelt smør og sjokolade sammen, og hell den enten i små sjokoladeformer, eller så kan du ha det i en brødform (ha litt gladpack i så er det lett å få ut^^) som jeg gjorde i fjor jul. Hadde litt nøtter på toppen også, sånn at det ble litt ekstra godis der. (Kall det latskapsversjonen om du vil!) Putt i kjøleskapet over natten. Om du har laget brødformen er det bare og dele opp i passende ruter. Ha dem i kjøleskapet til de skal nytes!

“Brente” mandler.

Fingermat!

4dl mandler

1dl sukrin + (eller sukrin golden, som jeg synes er enda bedre!)

2dl vann

60g smør

Put alt untatt smøret i en kjele (her er det veldig kjekt med teflon) og la det koke i på svak varme i ca 30 minutter til det nesten ikke er noe vått igjen i kjelen. Så tilsetter du smøret og lar det koke i ca 10 minutter til. Hell blandingen ut på et bakepapir og la det kjøle seg ned. Når det er kaldt kan du “knekke” nøttene fra hverandre. Putt i en lufttett boks, og sett i kjøleskapet når det er tørket helt.

Hint – man kan legge på et like hint av kanel akkurat når man brer det ut på bakepapiret. Det gir en ekstra god smak!

Der har dere i alle fall litt, og man kan endre fyllingen i de fylte med å tilsette litt smaker. Det er ganske godt med mørk sjokolade og for eksempel mint smak inni!

Gavekalender!

Gavekalender er faktisk en ganske my skikk. Mange vil kanskje tolke det som ventegaver fra mot julen, men på den andre siden, om det er ventesjokolade, luke eller gave spiller vel heller liten rolle? Nøyaktig hvordan tradisjonen med denne typen kalender dukket opp, det er vi ikke helt sikre på, men det har vel rett og slett blitt en utvikling. Jeg husker jo mine sjokoladekalendere når jeg var liten, eller bare kalenderen som kom med Donald bladene hvert år. Deretter økte det sakte men sikker på, opp til dagens store sjokoladekalendere ala Kinderegg sin, eller hva med Haribo sin. Rundt samme tid som disse store kalenderne begynte dukke opp kunne man også finne lignende i lekebutikkene. Fylt med for eksempel små lege-deler etc.

Men hvorfor betale for en i en butikk, når man ved hjelp av 24 små poser og en snor, har en hjemmelaget en? Og det er jo faktisk så enkelt, man trenger faktisk ikke mer enn det får å ha en søt hjemmelaget kalender.

Det som kanskje har tatt noe mere av etter hvert er perfeksjonen rundt det. Dyre gaver, og forventninger hos barna som man jo tross alt har skapt helt selv. En gavekalender skal i mitt lille hodet ikke koste flere tusen kroner.

Jeg har tre gavekalendere jeg nå ordner hvert år, og ingen av de har spesielt dyre ting i seg. For eksempel i fjor var det dyreste i Rita’s kalender den lille engelen som hun fikk 24’de men den var rett og slett for herlig til å gå forbi! Og ikke minst så hadde jeg råd til det.

Rita lagde jo et eget innlegg om dette tidligere, og jeg synes akkurat som henne at det er skummelt når foreldre føler seg tvunget til å bruke tusenvis av kroner, og lage den perfekte kalenderen. Er man mislykket som forelder ellers? Jeg fikk min første gavekalender fra min mamma når jeg var 30, fordi hun hadde lyst og råd. Fikk jo helt hakeslepp jeg!

Greit nok, etter det så har jeg fått julekalender, men jeg gir også en tilbake igjen. Så ja, i en alder av 60 pluss har mine foreldre nå en egen gavekalender! Jeg gjør det fordi jeg synes det er kjempehyggelig, samme med Rita og meg som bytter.

Jeg skal innrømme jeg er spent på hva min portugisiske venninde synes om sin julekalender. Hun vet jeg i alle fall at aldri har hatt en før!

Årets enkleste julelakender: Appelsinen jeg skal ha hengende i vinduet med nellikspiker i!

pakkenelliker

Hmh.. kritt?

Skal innrømme at jeg er veldig undrende til hva krittet er til!

Koselig og kald morgen i dag med nesten 10 minus når jeg krøp ut av loppekassa. Kan det bety at Kong Vinter faktisk kommer nå? Jeg krysser fingrene!
Og dagens kalender gir..

Supersøte tre små notatbøker! <3