Skogens gaver

Det er jo ikke bare bær man kan plukke i naturen og nyte hjemme. På sensommeren og høsten popper de frem: Soppene.

Om man er nybegynner på å plukke sopp skulle jeg nok anbefale å kjøpe ei soppbok som er up to date. Dette bør du ikke kjøpe på brukthandel om du ikke finner ei bok med utgivelsesår innenfor de to siste årene, defenisjoner på hva som er spiselig sopp endres fortløpende ettersom man oppdager nye sopper og oppdager langtidsvirkning på de soppene man har kjent til fra før. Det er ikke uvanlig at en sopp man har bedømt spiselig nedgraderes til “spises på egen risk da de kan være mildt giftige” fordi man oppdager langtidsvirkninger fra de som ikke er bra for helsa.

Undertegnede er ganske fersk innen soppsanking sjøl, og jeg har oppdaget at Sverige er FULL av risker. Risker regnes som spiselige sopper, i det minste de aller fleste av dem, men av riskene finnes det noen som regnes som giftige, og de regnes sjeldnet som nybegynnersopp. Enkle sopper å plukke er de som i Sverige kalles karl johan-sopp, også kjent som steinsopp. De soppene man kan ta feil av er 4 sopper, og 3 av de soppene regnes som gode matsopper og en er totalt uspiselig gallesopp, dog en ugiftig sopp. Den bare smaker vondt.

Kantareller er også ganske trygge sopper å plukke. Den er svært karakteristisk i utseendet, og har slektninger som også regnes som gode matsopper.

Det var Steinsoppen og kantarellene vi var på jakt etter i går. Vi var forberedt på at vi nok kunne se langt etter kantareller, sommeren har vært for tørr og varm til sopp, og det er først nå de siste ukene de spretter opp her og der. Kjentfolk som har sine gjemmesteder som de finner kantareller på har informert at de har funnet ynkelige 5 stykker kanskje, så vi var forberedt på bomtur på kantarellfronten.

Bevæpnet med sopp-bok og en kniv, samt en liten malepensel for å børste de ren og en kurv med avispapir i la vi i vei ut i skogen og regnet med å finne kanskje en sopp, og utover det å ha en koselig tur. Det krydde av risker, det gjør det alltid, men klok av skade brydde vi oss ikke med å plukke dem. Det får vente til vi har sopp-eksperter med oss, eller når vi begynner å bli trygg på å kjenne igjen de gode riskene. Vi fant ganske mye fluesopp og en hel del helt hvite jeg ikke engang turde tenke tanken på å undersøke. Vi fant et par steinsopp som var markspist og massevis som alt hadde råtnet, og håpet sank ganske langt ned ettersom tiden gikk og vi ikke fant spiselige sopper vi følte oss trygge på å plukke.

Vi forflyttet oss til annen plass litt lenger ned ved veien vi hadde kjørt på, og valgte nedsiden av veien i stedet for øversiden, og hva finner vi? Et område med traktkantareller! Vi var raske til å sanke sammen de største, og lot de minste stå igjen. Noen må jo være igjen for å spre seg videre, vi rensker ikke områdene for sopp.

Jeg synes det er ganske viktig å ikke bli for grådig når det gjelder soppen, jeg vil det skal stå igjen flere så de kan spre seg videre og ikke forsvinne fra et område!

Fra det ene området fant vi så mye traktkantareller!

Med motet stadig stigende og gå-på-humør travet vi videre i kupert terreng, snublet, skled og haket oss opp i røtter og busker, og sloss med mygg og elgfluer. Vi fant ikke mer i det området, og hoppet like godt inn i bilen og kjørte et stykke til før vi parkerte. Vi sjekket oversiden av veien men som ventet var det risker og fluesopp vi fant, ikke noe vi ville plukke, og vi var dermed raske med å forflytte oss nedover til nedersiden av veien.

Etter å ha sklidd og snublet litt rundt fant jeg først et lite område, og noen hundre meter lenger bort et enormt område med en helt utrolig mengde sopp. Jeg var litt usikker på om det var traktkantareller, for de var lik.. men samtidig ikke heeeelt like. Vi bestemte oss for å legge et lag avispapir over traktkantarellene, og legge disse nye separat.

Det viste seg det er rødgul trompetkantarell jeg fant, og vi fikk kurven helt full. Vi lot masse stå igjen, svært mange var bittesmå så de fikk stå for å vokse seg til og spore seg, jeg vil jo som tidligere nevnt ikke renske området. Vi tok ikke sjansen på å lete videre etter fler sopp, kurven var full og mørket hold på å falle på, så vi tok vår dyrebare skatt hjem for å spise en svært sen middag. En majoritet av trompetkantarellen er nå oppdelt og tørket på stekebrett i åpen ovn over natta, og i kveld skal jeg gasse på ovnen til kanskje 75 grader så de tørker helt.

Kurven full av trompetkantareller!

 

september 20, 2018

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.