Så lenge jeg kan huske har min mor jobbet som bare det for å gjøre jula magisk for oss barn. Hun har mange ganger fortalt at hun vokste opp med at jula bare på magisk vis dukket opp etter sengetid på lille julaften, men at hun ville vi barna skulle få lov til å ta del av å skape magien. Jeg tror nå litt for meg selv at denne beslutningen delvis også var for å få hjelp til å pynte, det er faktisk temmelig slitsomt å gjøre alt alene, og spesiellt etter min minste søster ble født og hadde litt problem med hjertefeil og slikt var det nok litt deilig å få hjelp fra ivrige små hender som gjorde nesten hva som helst for å få julaften litt fortere innpå livet.
Jeg husker hjemmelagede julekalendre der mamma hadde sittet i mange timer og pakket inn bittesmå pakker og gitt dem nummer. Jeg husker julestrømper som mamma har laget selv til meg og Lis, som etterhvert ble så overfylte at vi måtte ha rebusløp for å finne alle gaver rundt i huset fordi de rett og slett ikke fikk plass.
Jeg husker forventningen fordi min mormor og morfar nesten alltid tok turen sørover for å feire julen med oss. Og hvordan det umiddelbart begynte å lukte grønnsåpe og julekaker overalt. Jeg husker forventningen når vi før 1 søndag i advent fikk henge opp lysene i vinduet vårt, for da var det ikke lenge igjen til jul! Og tro ingenting annet enn at vi hadde total oversikt på hvem som hadde stjerner og hvem som hadde fargede lys året før så det ble rett.
Jeg husker når vi skulle få gå og handle julegaver, mamma tok oss med for å ordne julegaver, den ene gikk med stefar og den andre med mamma, og så byttet vi, og da handlet vi gave til hverandre, med hjelp fra mamma eller stefar fant vi gave til den andre av foreldrene, og dette var da i tillegg til juleverkstedene på skolen der vi selvklart laget masse julegaver. Til min store skrekk kommer disse frem til å henges på juletre den dag i dag, og med gru ser jeg på de skakke og tragiske julekuler med sølvpapir og glitter, og som mamma påstår hun elsker. Man må nok være en forelder for å se på disse horrible forsøkene på fingerferdigheter med kjærlighet tror jeg! (takk og lov for det!)
Jeg husker når Silje begynte å bli nissoman, og alle nisser på mystisk vis forsvant inn på hennes soverom. Jeg husker også jeg begynte å kjøpe litt julenissefigurer som hun fikk til julegaver bare for at det skulle være igjen noen julenisser til resten av huset. Jeg husker også at jeg mislykkes 
Julens barndom for meg er magisk. Det er med en barnslig glede i magen jeg husker alle julens forberedelser som bare morsomme og trivelige, og jeg forsøker å dele dette med min julehatende mann. Når jeg har fortalt om barndommens jul til han så har han forstått hvorfor jeg elsker jul nå. Han sa hadde han hatt halvparten så mange gode minner skulle han elsket julen han også, og sakte men sikkert begynner han å synes at jula kan være ok i alle fall når den feires som jeg synes den skal feires: Med god mat, så lite stress som råd er, og med gaver som er nøye gjennomtenkt og som gis fordi man vil gjøre mottakeren glad.
Adventstiden er ofte fylt av stress for mange. Julegaver kan bli en dyr affære, uansett om man forsøker begrense hvor mange man vil gi til, og man føler et konstant press på hva man skal kjøpe, hvor perfekt det skal pakkes inn og så videre. Prestasjonsangst og huff, og tiden strekker aldri riktig til.
Vet dere hva? Sett dere ned nå. Pust fjorten ganger ut og inn veldig sakte. Og stress ned! Ja, der er mye å gjøre til jul om man vil ha den fine tradisjonsjula man ser på tv og i ukeblader, men vet dere hva? Det er faktisk ikke verdens undergang om man kjøper ferdig julemat, ferdige julekaker, ferdig pepperkakedeig og kjøper gaveposer man taper igjen. Gaveposer er faktisk kjempefine de, og de blir en fin pose å «gjenbruke» om dere er litt lure og fester til og fralapp på ei snor i stedet for å bruke en klistrelapp. Hvorfor kan man ikke gjenbruke gaveposer?
Ta også en titt på juleplanleggeren min som dere finner her. Det meste går ganske greit om man bare «skjemalegger» litt så man vet man rekker de viktige tingene. Man må ikke ha den bildeperfekte jula faktisk. Man må ha den jula man vil ha selv. Om det betyr plastbokser med kjøpekaker, ferdig pepperkakehus man har brukt et kvarter på å lime sammen, og gaveposer, ja da er det slik. Det viktige er å kunne finne tid og ro til å nyte adventstiden litt også, det skal jo ikke være bare stress. Og dess tidligere du begynner, dess mindre stress blir det.
Og hvorfor skal nå julegaver koste så mye penger? Selvklart, om man faktisk har pengene å legge ut ser jeg ingen problem å kjøpe iPhone 5 til poden, eller playstation 3 og slike saker. Men det skal da virkelig ikke være slik at man skal kjøpe en gave kun med hensikt at den skal være dyr og koste mange penger. En gave er faktisk noe man skal gi av omtanke, noe som betyr noe for den som gir og den som får, en gave som gjør at den som får gaven får en følelse at giveren har lagt tanke og insats bak gaven og virkelig gir for å glede. Ikke sant? Og for meg betyr det at jeg blir like glad for en bok fra en brukthandel som for en helt splitter ny bok, om jeg nå har ønsket meg en. Jeg blir ikke lei meg for gave fra loppemarked, ikke så lenge jeg vet personen da garantert har besøkt flere for å finne akkurat den tingen spesiellt for meg.
Jeg blir faktisk temmelig sint når jeg ser youtube-filmer der barna legger seg ned og hyler av raseri fordi de fikk en iphone3 i stedet for en iphone 4, fordi telefonen var en hvit 16gb i stedet for en sort 64gb og så videre. Hva i alle dager er det vi lærer barna våre? Dette er ikke tegn på takknemlighet, dette er tegn på at barna skriver bestillingslister, ikke ønskelister. Og hvor ble det av takknemligheten i det hele? Jeg sier ikke at man ikke får lov å skrive dyre saker på ønskelista si, selvklart får man det, men innse det: Det er jo faktisk ikke prisen som skal bety noe her. Som liten var jeg vel ikke så imponert over raggsokker og stillongs i julegavene mine, men jeg vet jo nå som voksen at det var gaver jeg faktisk behøvde selv om jeg ikke så det på samme måten da. Og som voksen, om jeg gir klær til raskt voksende barn fordi jeg vet mor og far har litt trangt pengemessig og alle bidrag på den fronten er kjærkommen så passer jeg også på å legge en liten hard ting inni. For eksempel en liten boks lego eller kanskje litt julegodter?
Det kryr av markeder i løpet av året. Det er en finfin sjanse til å gjøre et lite kupp på spesielle ting man ikke ramler over så lett ellers i året, og man kan finne treskrin, smykkeskrin, smykker og alt mulig annet man kan kjøpe og legge unna i løpet av sommer og høst slik at når desember kommer gjenstår det bare å pakke inn.
Innse det. Den tiden da husmødre hadde hele dagen til baking og vasking er nok over for de aller fleste. samfunnet i dag baserer seg på at både mor og far jobber, og den harde realiteten er at mange dessuten er alenestående fordi de er skilt eller bare ikke har en partner. Har man da også barn blir det lite tid for å lage postkort-jula.
Så spør deg selv da.. hva er viktigst? Kvalitetstid med familien og et par hybelkaniner i en krok, eller gullende rent og null tid med familien og kosen? Jeg vet hva jeg velger!
Og når det kommer til julegavene har vi skapt en trend som jeg faktisk helt oppriktig mener vi burde snu. Ja, det er faktisk vi som har skapt den. Det går ikke å skylde på reklameblader, store kjøpesenter og salg overalt, det er faktisk vi som drar frem lommeboka og betaler for sakene frivillig. Vi har skapt denne trenden selv med dyre gaver og enorme innkjøpslister. Dette er det faktisk bare vi som kan snu selv. Vi må sette ned foten og lære barna verdier. Nå i dag kaster man en leke så fort den får en liten skade. Det er jo så lett å kjøpe en ny.
Vi må lære barna, og minne oss selv på, verdiene bak det å gi en gave. Det er ikke bare å løpe ut og kjøpe noe stort og dyrt. Det er å faktisk legge en tanke bak hva mottakeren vil bli glad for og se om man har mulighet til å anskaffe det eller lage det selv. I alle fall slik jeg ser det.
Hvert år siste årene nå har VG sin julesentral formidlet julefeiring. Der kan man registrere seg om man er alene i jula og vil feire sammen med noen, eller om man feirer alene eller med familie og tilbyr noen plasser rundt bordet sitt til noen som ikke vil feire alene.
Har du plass til noen ekstra rundt bordet og synes det høres ut som en fin ide å gjøre jula trivelig for noen som har familien litt for langt unna, eller som kanskje ikke har noen å feire med? I så fall er dette en fin sjanse til å nå ut til noen!
Her og nå er det enda fjorårets annonser som står, men hold utkikk på linken, nærmere jul nulles det ut og det åpnes for nye anmeldelser!
Det er ikke bare i jula noen behøver en venn og litt selskap. Røde Kors organiserer også besøksvenner utenfor julehøytiden. Det kan også være verd en tanke, mange eldre og yngre ønsker noen som kommer på besøk, eller som de kan besøke, eller man kan møtes. Ikke alle har familie og/eller venner nær, og kan føle seg ensomme når alle andre omgås. Noen har handikap som gjør det vanskeligere å søke kontakt med andre mennesker. Vil du hjelpe? Kontakt Røde Kors via linken på Julesentralens nettside, eller via Røde Kors sin nettside!
Ja, det er jo sånn at Jula nok ikke er like hyggelig for alle. For de som er alene, eller de som kanskje ikke har råd til Jula, og dermed blir alene av den grunn. Mange barn som sitter og kanskje skjuler at de ikke har en julekalender (fikk plutselig litt dårlig samvittighet over og ha 3…) på skolen, og forteller om alt de har til jula som kanskje ikke er sant. Det er foreldre som gleder seg til jula er over, bare fordi de ikke har råd til gavene og skammen det bringer med seg.
Kanskje den viktigste organisasjonen for hjelp her er Fattighuset, og sikker mange flere som dem, men det er de jeg kjenner best til, og der kan man både få hjelp, og hjelpe etter som man har evne eller trenger hjelpen.
Så har du råd til det, sjekk i området rundt deg, kjøp inn et par ekstra gaver i år og lever dem der. Den gleden det gir, er for meg akkurat det jula handler om. Det og vite at de kanskje 50 kronene som du brukte på den lille tingen er det som kan gjøre hele jula for et barn, og en forelder som slipper og bekymre seg. Og, husk, det trenger ikke koste så mye, det er alltid tanken bak som teller.
De fleste tenker vel kanskje aller mest på Julenissen. Det er den figuren de aller fleste av oss forbinder med jula. Julenissen som han er i dag stammer fra før-kristen fedredyrkelse som ble forbudt etter kristningen på 1000 tallet. Tradisjonens folkelige markering fortsatte allikevel i det private, og på 1200 tallet ble tradisjonen adoptert til Kirken og knyttet til legenden om St. Nikolas.
Her i Norge har julenissen blitt en liten blanding av denne helgenen og være fjøsnisser, med helgendrakt men med rød nisselue. Julenissen ble fortsatt ikke spesielt populær i Norge før mot slutten av 1800 tallet, og i enda nyere tid har han også blitt mere kommersiell og mere lik den amerikanske nissen.
Fjøsnissen er fra Skandinavisk folketro, og er de som passet på gården din sammen med deg. Det var derfor alltid viktig å holde seg på den rette siden av denne nissen. Ellers kunne de finne på mye tull for deg. Den beste måten var å sette ut mat og drikke på julekvelden, da hadde man som regel en glad nisse. Men det skulle heller ikke mye til å endre på det. Idet blir nok ikke plass til å skrive om alle nissene, men jeg kan jo nevne noen flere som vi har:
Kirkenisse, Skipsnisse, husnisse, gårdsnisse og selvsagt Hagenissen. (jeg er sikker på at de er glade i Rita så fine blomster som hun har! )
Men jeg skal jo ta med litt om den siste, og kanskje mest kjente for de aller fleste. Santa Claus!
Santa Claus er kjent under flere navn, som Saint Nicholas, Father Christmas, Kris Kringle, ja og kanskje mest hørt Santa. Her har med årene en stor mann, med hvitt skjegg rød og hvit drakt og ja, litt stor mage som alltid smiler dukket fram. En som vet om du er snill eller slem, og velger om du skal få julegavene du ønsker deg. Julenissen bor på Nordpolen, og reiser hele jorden rundt med Sleden som blir trukket av reinsdyr.
Julenissen har nok også blitt en smule mere kommersiell med tiden. Spesielt for min del så er det rundt nå cola flaskene får nissen på seg, og reklamene kommer på tv. Men sånn er det vel med det meste i vår tid. Men heldigvis holder vi litt på tradisjonene og. Jeg vet at det er ganske mange gårder som fortsatt setter ut mat til nissen på julaften. Det er jo tross alt bedre enn å ha et dårlig år!
Perfekt!!!
Ja, det er jo den tiden vi lever i, det meste skal være skånsomt for miljøet. Jeg tror vel fortsatt noe av det beste vi kan gjøre er at man tenker litt over kjøpene man gjør. For eksempel med alle lysene i pynten vi kjøper, pass på at det er led. De bruker mindre strøm og varer lenger.
En annen ting er faktisk juletre. Selvsagt vil man kunne argumentere for at et plast tre ikke er helt miljø vennlig og lage, men på den andre siden, over tid vil du kunne ha det treet lenge og dermed spare naturen. Men, jeg skal fredelig innrømme at jeg ikke synes det er det samme som et skikkelig tre med barnåler og duft, men det funker for min del.
Ellers kan man vel prøve sitt beste og tenke i jula. Kanskje selger noen nærbutikker julemat fra de lokale gårdene. Det er jo omtrent så kortreist som man får det. Kanskje det koster litt mer, men om man har råd, så anbefaler jeg det, ofte er de også langt bedre i smak en det masse produserte som du kjøper til 29.90 på rema. Så selv i Jula, så er det lov til å tenkte, tross alt.
Pakkesanger!!
Ja, det sniker seg nærmere jula, og her sitter man og tenker at: Oi, er det November allerede! Ikke det at jeg synes det er noe galt i det, men for mange så tilsier jo det at det nesten er litt julestress som kommer snikende. For min del derimot, nei, ikke noe julestress her, her bare gleder man seg, og er nå nesten ferdig med julegavene. Har noen få igjen, men det ordner seg nok!
Skal innrømme at jeg sliter litt med å huske en særdeles flott julegave, synes alle julegaver er fantastiske uansett, ettersom det alltid er lagt tid og omtanke bak. Men om man nå tenker ordentlig etter så er det en jul jeg husker, mest fordi jeg fikk de skoene jeg alltid hadde ønsket meg og en sony discmann. Jeg tror mamma og pappa traff skikkelig jackpot med den, og jeg husker at jeg ble så lei meg når han som jobbet med og repapere sko etter mange år fortalte meg at det ikke gikk og reparer dem igjen.
Har til dags dato ikke funnet sko jeg liker like godt som de, men sånn er vel verden! Nå er det bare å håpe på at det snart blir litt kaldt, og at vi kan få litt snø! Merker at det er mørkt ute nå ja!
Grønne juletips finnes det jo svært mange av. Og vi tenker ikke på fargen grønn, her tenker vi miljø.Først og fremst er led-lyspærer på fremmarsj og fås kjøpt litt her og der, for eksempel på clas olsson. Det finnes lyspærer til syvarmet adventstake, juletrebelysning og vanlige lamper. Jeg anbefaler dere å vurdere dette til julestjerna, staker og slynger, siden disse pærene har mange tusen timers brennetid og bruker en brøkdel av strømmen som en vanlig pære gjør. En pære til syvarmet adventstake kan trekke mellom 5 og 15 watt, mens en led-lampe kan trekke så lite som 0,3 watt. Bra for miljøet i motsetning til sparepærer da det ikke finnes noen omformer eller gass, bra for lommeboka i levetiden på lyspæra samt drar lite strøm. Det blir mer og mer på mote med gjenbruk av ulike sorter. Å kjøpe en lysslynge til juletreet ute i led i stedet for de billigste slyngene er noe du tjener på i det lange løpet da de ofte holder lenger i tillegg til å dra lite strøm. En annen ting er når det gjelder julegodter svømmer internet (og denne bloggen
) over av oppskrifter og tips til enkelt, raskt og hjemmelaget. Du sparer penger, du sparer miljøet for all innpakning av julegodter som du ikke forsøpler med, og ikke minst kan du ha det morro sammen med venner og/eller barna. Når det gjelder innpakning av julegaver vil jeg slå et slag for god gammeldags innpakkingspapir. Selv om klorbleket ikke er like miljøvennlig som det gode gamle brune innpakkingspapiret er det fortsatt mye bedre enn de glansede julepapirene man får kjøpt. Jeg er stor fan av å kjøpe resirkulert julepapir eller brunt innpakkingspapir som tilfeldigvis har juletrykk på seg. Og om man ikke finner dette så kjøp vanlig brunt pakkepapir, et stempel med julemotiv og ei stempelpute og du kan dekorere pakken selv. Og bruk naturhyssing og knytt en fin sløyfe. Mange hopper over å bruke tape helt og holdent, eller bruker lakk og stempel, men om ikke det du skal pakke inn tåler varme må du være forsiktig med slikt. Lakk er tross alt veldig varmt når det har smeltet! Gjenbruk av papir i form av papirgjenvinning er en trend som blir større og større, også når det gjelder julekort, og det blir mer og mer vanlig med julekort som er av gjenvunnet papir med røffe kanter og uten glansing. Jeg synes den gamle stilen det gir er utrolig sjarmerende! Til sist: Julematen. Vi lager og kaster enorme mengder mat og kaker hvert eneste år! Anskaff plastbokser slik at du kan pakke ned porsjonspakker av julematen for å fryse ned i stedet for å kaste det, men aller best er å faktisk ikke lage mer enn dere spiser. Litt vanskelig om man lager kalkun og er tre personer, en kalkun er jo ikke noen liten kylling, men tenk i de baner at du lager nok, eller har mulighet for å fryse ned heller enn å kaste. For de som tilfeldigvis har en gård, eller en gård i nærheten som også har gris så er griser en omniwore slik vi er, den spiser det den får tak i enten det er små dyr, røtter, grønnsaker og annet. En bonde skulle kanskje ikke synes det er helt feil om man gjør en avtale å få levere matavfall dit til grisene deres. Og har du egne griser så gjør som i gamle dager, gi skyllene til grisen. Jeg lover deg at den setter pris på det! Fall ikke for fristelsen å gi alt til hunden eller katten. Med den svært regulerte kosten de fleste hunder og katter har vil den fete julematen være et sjokk som snur opp ned på insiden, og kan forårsake sykdom eller «bare» smerte og ubehag av forstoppelse eller det motsatte.
Vel, om den har gått under fikk jeg det ikke med meg, så jeg fortsetter som vanlig like så godt.
Ettersom det har vært ganske stille fra oss begge to på bloggen både på grunn av helse og byggestøv og migrering av bloggen har vi fått masse tid til ettertanke og refleksjoner.
Det første jeg kan si med sikkerhet er at jeg tror ikke jeg skal flytte rundt på bloggen spesiellt ofte. Makan til pill og arbeide? Egentlig ikke på grunn av bloggens størrelse men mer på grunn at den forrige bloggplassen vi hadde krypterte sikkerhetskopiene på en slik måte at det ikke bare var å hente det inn på nytt sted. Takket være min elskede mann som brettet opp ermene og slo i gang programmerings-hjernen sin fikk han laget de scriptene vi behøvde for å tyde all tekst og bilder slik at vi fikk det inn her. Minus et par små bilder som ble dobble og der jeg måtte gå inn og fikse manuellt. I tillegg måtte jeg legge til kategorier manuellt, på over 600 inlegg. Nei, jeg kan love dere at jeg ikke gjør dette på nytt så veldig fort.
Noe som derimot alltid er litt gøyalt er når man skal lage ny header. Den forrige bloggen brukte vi et gratis tema til, og jeg var veldig fornøyd med det koselige header-bildet vi brukte der, men her på vår egen blogg tenkte jeg benytte anledningen til å lage et eget headerbilde. Så før julepynten ble plukket ned herjet jeg med kamera rundtomkring og forsøkte å knipse mange forskjellige biter av julepynten min slik at det kanskje kunne brukes som logo. Og resultatet ser dere jo her. Jeg ble i grunnen svært så fornøyd! Det kan vel tenkes jeg fikser fler ulike logo-bilder til bloggen vår, og kanskje hele bloggen får et realt ansiktsløft når jeg har blitt mer kjent med blogger-motoren bak, men akkurat nå tenker jeg gå og vaske malerpensler og tørke vegg byggestøv og la bloggen få ha dette designet til jeg har ork og krefter til å lære meg mer om dette så jeg kan lage mitt helt egne tema.
Jeg har en mistanke at 2013 kan bli et spennende år. Jeg håper i alle fall at det blir det, for i fjor var ikke mitt aller beste år. Jeg håper på nye utfordringer, nye fremganger, endringer vi har håpet på en stund i privatliv og arbeidsliv, og jeg håper på en helsemessig oppsving. Jeg håper også at min kreativitet kan blomstre litt mer enn den gjorde i fjor.
Jeg akter bruke litt tid fremover mot sommeren nå til å planlegge litt hva slags julegaver jeg har lyst til å gi bort, og så begynne jobben med å få det til å skje. Jeg har en liten mistanke at glass kommer til å stå i fokus for meg kommende år? Jeg vil ikke si for mye heller siden jeg har en del følgere på bloggen her som kanskje kommer til å få det jeg pønsker på til jul, og å ødelegge moroa er vel ikke noe jeg vil gjøre mot meg selv eller andre.
Jeg har også bestemt meg i år for å ha noe jeg kaller smil-stafetten. Man tar et smil.. og sender det til noen andre. Smil til en fremmed. På bussen, butikken, i en kø et sted.. eller på nett. Smil til en fremmed, og kanskje ditt smil gjør en forandring på hele dagen? Jeg kan love deg jeg har ofte opplevd det, at noen smiler og nikker høflig til meg kan være et lyspunkt i en ellers grå og trist dag, det gir sånn en vennlig tro på at det finnes snille og gode mennesker i verden. Alternativt at de ikke lenger lurer men vet at jeg er spik spenna gæærn. Det byr jeg på i så fall, om det betyr at de kan trekke på smilebåndet. Så nå er stafettpinnen din: Klar… ferdig… smil!
Jeg liker hverken akevitt eller øl selv, og foretrekker gløggen uten alkohol faktisk!
Min alkoholfrie saftgløgg
For meg er det overhode ikke vanskelig å avstå fra alkohol. Jeg er ikke avholdsmenneske, men jeg er svært måteholden med alkoholbruken, og spesielt i julen. Og hvorfor drikke juleøl når vi har noe så fantastisk som Julebrus? 
Jeg har fra tid til annen nytt et lite glass vin etter julematen, men det siste jeg kan tenke meg i fremtiden er å innlede julen med noe forferdelig fyllefest dagene føre, for å fortsette gjennom hele romjula og kuliminere i tidenes hangover på 1 nyttårsdag. Det finnes da så mye mer nyttige saker å bruke tiden på enn fyll, uansett tiden på året.
Det er mange som mener at julen er barnas høytid, og at alkohol ikke hører julen til i det hele tatt. (Skal man grave litt i gamle juletradisjoner så hører teknisk sett alkoholen med siden man skulle brygge mjød til Yúle, men det er ikke det samme som fritt frem for å drikke seg fra sans og samling, og mjøden var uansett ikke spesielt sterk i alkoholprosent.) Jeg er ikke enig i det. Julen er ikke barnas høytid, den er familien og fredens høytid. Hele familien. Og det betyr for meg at mor og far skal ta hensyn også til barna, og ikke ødelegge julen med fyll og spetakkel. Og det er vel ikke direkte fred i et hjem med fyllekrangel. Så da blir det hele temmelig enkelt slik jeg ser det.
Og for de som bruker argumentene om at barna ser med gru mot julen fordi de vet mor og far blir fulle så tror jeg ikke det spiller noen rolle for barna om det er julehelgen eller ikke, for foreldre som bruker sånne dager som en unnskyldning for å lage fyllespetakkel hjemme gjør det neppe kun denne ene helgen alene. Og uansett hvilken dato på året det er, så er ikke en slik oppførsel greit.
Nei, jeg forspråker et måtehold på alkoholfronten når det er barn med i bildet, absolutt hele året, og jeg påstår også at julen blir akkurat like fin helt uten alkohol! Så bli med meg og skål i Julebrus og vær stolt av det!