Sagan om Isfolket

ADVARSEL! SPOILERS FOR DE SOM IKKE HAR LEST BØKENE

Jeg har nettopp lest ferdig alle tre bøkene i trilogien Isfolkets Forbannelse av Hilde Susan Jægtnes og tenkte å dele mine tanker. Har fått med meg at det fins en del motstand mot denne trilogien her på forumet, men da trilogien ble lansert hadde jeg ikke tid til å bli skeptisk. Da nærmet jeg meg slutten av Sagaen om Isfolket og tenkte at alt som kan gjøre at jeg forblir i dette universet er en bra ting. Mer Isfolket? Ja takk!

Bok 1 - Solens Sønn:
Som mange her på forumet allerede har gjettet handler denne om Hanna som ung. Vi følger Hanna gjennom tenårene hennes og får en forståelse av hvorfor hun ble den heksen som vi alle kjenner. Hele boken finner sted i Isfolkets dal, vi får se Isfolket i sin prime på en måte. Jeg likte boken fordi jeg fikk litt samme følelsen som jeg fikk av de første bøkene i Isfolket sagaen.

Bok 2 - Den Magiske Arven:
Denne boken følger Tengel som ung gutt / ung voksen. Vi får en forklaring på hvorfor han velger å forlate Isfolkets dal, følger reisen hans til Trondheim og hvordan han ble involvert med opprørerne. Siste siden i boken er en scene som jeg er helt sikker på at alle her inn kjenner igjen...

Bok 3 - Månens Datter:
Dette var en bok jeg i utgangspunktet var MEGET skeptisk til da jeg leste hva den handlet om, men på ekte Sandemoisk vis starter boken med et kapittel som både setter stemningen og avslører et mysterium som man ikke helt klarer å koble til handlingen før man har lest hele boken.
Handlingen er satt til år 1597 og finner dermed sted mellom Heksejakten og Avgrunnen. Sol Angelica er 18 år og halvveis i sin "pliktperiode" som lege slik hun lovet Tengel. Hun får i oppdrag å være livlege for en viktig personlighet siden Tengel er opptatt på Akershus.

KONKLUSJON:
Jeg synes at Jægtnes skriver meget bra, hun behersker sjangeren og behandler det originale materialet med respekt. Hun gir både små og store hint til den originale serien, noe som viser at hun kan sitt kildemateriale godt. Det er tydelig at hun har sitt eget språk, man merker at man ikke leser Margit Sandemo, men likevel syns jeg bøkene er vel verdt å lese. Selv om man kanskje kan kalle de en slags form for fan fiction, så utvider de Isfolket universet på en god måte etter min mening. Hun har til og med gjort sin historiske research, med referanser til både historiske personer og utvalgt litteratur bakerst i bøkene.
Og til dere som lurte på om familien til Margit har godkjent dette, det har jeg absolutt oppfatning av at de har! Her er et sitat fra siste side i den tredje boken: "Takk til Henrik og Bjørn Sandemo for støtte og ærlige tilbakemeldinger".

Som sagt, dette er kun mine egne meninger, og dere må gjerne være uenig med meg. Kom gjerne med kommentarer og synspunkter dersom dere har lest bøkene. Kanskje dette kunne vært et nytt emne i podden til Dan og Anna? Hadde vært interessant å høre deres tanker og refleksjoner rundt disse nye bøkene også.

Dette ble et mye lengre innlegg enn jeg hadde tenkt, håper dere ikke har sovnet allerede!