De fleste bøkene ble utgitt i Norge først og så i Sverige og andre land. Men de ble opprinnelig skrevet på svensk (i alle fall de aller fleste av dem). Margit forteller følgende i
Kjære Margit!, s. 131:
Citat:
Jeg skriver på svensk, har forsøkt meg på norsk, men får manuset tilbake med et: "Vær så snill, skriv på svensk!" Så bøkene mine blir oversatt til norsk, men også vasket til svensk, jeg er nok litt språkløs blitt. Men det kan bli mange morsomme oversettelser. Som når "Att gå til sängs med en man, är för mig en sakral gärning" ble til en skral gjerning. Eller kolpenna (på 1500-tallet) ble på dansk kuglepen.
Én bok har faktisk Margit oversatt selv (ifølge Nasjonalbiblioteket), nemlig
De tre frierne, den aller første romanen hun fikk utgitt. Men om hun skrev den på svensk og oversatte den til norsk, eller motsatt, vet jeg ikke.
Grav under høstløv har norsk originaltittel, men om det betyr at den opprinnelig ble skrevet på norsk, vet jeg heller ikke.
Det er forresten den ene broren hennes som har foretatt den svenske språkvasken. Kanskje en forklaring på hvorfor så mange svorske uttrykk likevel har sneket seg med i de svenske bøkene?

Familien bodde jo i Norge de første årene, selv om barna hadde skolegangen sin i Sverige.
Margit har opp gjennom årene hatt en rekke norske oversettere, men den som kanskje har oversatt flest bøker (i alle fall av
Isfolket, men også andre serier og enkeltstående bøker) er Bente Meidell. Margrethe Lien har oversatt
Trollbundet, minst én annen isfolksbok (
Avgrunnen) og én eller flere av de andre tidlige bøkene. Lise Galaasen har oversatt
Lengsel og flere av de tidlige romanene. I tillegg har det vært rundt et dusin andre oversettere, men jeg har ikke alle navnene i hodet.