Silje Arngrimsdatter skrev:
For meg er det Christa og Linde-Lou all the way, så jeg har aldri vært så veldig glad i hverken Abel eller hans og Christas relasjon. Den har aldri føltes helt ekte for meg. Jeg er likevel enig i at Margit gjør Abel stor urett i sluttstridbøkene. Fra å være en god far og ektemann, med relativt moderate holdninger til tross for at han er veldig religiøs, blir han plutselig framstilt som en skitstøvel og nesten en hustyrann (minner meg ganske mye om Laurents Berenius). Jeg synes det er både urettferdig og unødvendig. Kanskje er det ikke den store pasjonen i forholdet hans med Christa, særlig ikke etter hvert som de blir eldre, men veien derfra til at han mister et hvert sympatisk trekk er nokså drøy. Og etter at han er død, trenger vel Christa uansett ikke ha dårlig samvittighet for å finne tilbake til Linde-Lou igjen. Hun er enke; hun kan gjøre hva hun vil, liksom.
Jag håller med!
När Christa blev änka tyckte jag att det var all rätt för henne att "bekänna" hennes kärlek till Lindelou, eftersom han var trots allt hennes stora kärlek, med eller utan Abel.
Jag tror att Abel innerst inne var en god make och far, men en alltför religös man.
Sedan är det likadant med mig, Lindelou och Christa hela vägen