Delyn, jeg er imponert av samlingen din med oversatte bøker! Jeg kan også tenke meg å skaffe noen, i alle fall på svensk, dansk og tysk.
Jeg har alle de seks bøkene som ble utgitt på engelsk av Tagman Press i 2008. Av ulike årsaker har jeg bare lest de tre første hittil, men i sommer leste jeg
Spellbound og
Witch-Hunt på nytt, og håper å lese
Depths of Darkness,
Yearning,
Mortal Sin og
Evil Inheritance utover høsten. Bøkene er oversatt fra svensk til engelsk av Gregory Herring og Angela Cook, og mitt inntrykk er at oversettelsen er veldig bra!
Språket flyter lett og føles
absolutt ikke oversatt ut. (Siden jeg har flere års universitetsutdanning i engelsk, og har brukt språket veldig mye opp gjennom årene, tror jeg at jeg har ganske bra forutsetninger for å uttale meg om dette.) Det eneste jeg har reagert litt negativt på, er at når det gjelder ord som brennevin og utburd, er ikke disse oversatt til engelsk, men står på svensk. Handlingen foregår da i Norge, og hvis oversettelse til engelsk er vanskelig, burde vel disse ordene skrives på norsk!?! Trøndelag er også skrevet med svensk ö istedenfor norsk ø.
Jeg kan ikke forstå at noen kan klage på denne oversettelsen med begrunnelsen at den ikke er "sandemoisk" nok. Den er jo laget for engelskspråklige lesere, ikke for skandinaver som har lest serien et uendelig antall ganger fra før. Og etter min mening tilfører den noe heller enn å ødelegge Margits historie. Dessuten trodde jeg det var den økonomiske krisen i Europa som førte til at utgivelsen stoppet opp i sin tid.
Av ren nysgjerrighet lette jeg opp den nye utgaven av
Spellbound på Amazon.co.uk. Boken er utgitt på Katrin Agency og er oversatt av Anna Halager. Av det lille jeg har lest av smaksprøven på Amazon, er denne oversettelsen mye dårligere; den føles
mindre engelsk og
mer oversatt ut. Språket er mer krøkkete og mindre elegant.
Her er de første tre avsnittene i hver oversettelse:
Først, Tagman Press, 2008 (Gregory Herring og Angela Cook):Citat:
ONE evening in the late autumn of 1581, as an icy mist played with the blood-red reflection of fire in the sky above Trondheim, two young women made their way along the town's streets, each unaware of the other.
Not quite seventeen, Silje was a girl whose deep eyes showed an indifference to the world around her, mirroring the loneliness and hunger she felt inside. She hugged herself to keep out the cold, thrusting her hands beneath her clothes, most of which seemed to be made from old sacking. Strips of hide were bound round her worn-out shoes and her attractive hazelnut hair was covered with a woolen shawl, which doubled as a blanket whenever she found a safe place to sleep.
She stepped cautiously around a corpse lying in the narrow alley. Just one more victim of the plague, she told herself. This plague – she could no longer remember how many outbreaks there had been during the last century – had taken her whole family just two or three weeks ago, leaving her alone and forced to scavenge for food.
Så, Katrin Agency, 2014 (Anna Halager):Citat:
One evening in the autumn of 1581 when the frost mist mixed with the crimson glow on the sky over Trondheim, two women made their way through the streets. Neither of them knew about the other.
One of them was Silje. She was a girl barely seventeen years old. Her eyes were big and expressionless because she was lonely and famished. She pulled her shoulders above her ears to protect herself from the cold, covering her blue, frozen hands under her clothes, which most of all seemed to be made of old sackcloth. She had twisted old pieces of hide around her worn shoes, and she had covered her beautiful nut-brown hair with the woolen shawl, which she used as a blanket when she managed to find a place in which to sleep.
Silje avoided treading on a corpse in the narrow street. Yet another victim of the plague, she said to herself. This plague – she could no longer remember how many outbreaks there had been in this century – had taken her entire family two or three weeks ago. This had forced her to wander and scavenge for food.
Jeg har lest gjennom anmeldelsene på Amazon. Boken fra Tagman Press får overveiende positiv omtale (10 av 12 gir fem stjerner), og det er
ingen som klager på språket. Boken fra Katrin Agency får ganske blandet omtale. Rundt halvparten klager på dårlig oversettelse.
Det hadde vært interessant å høre hva flere tenker om disse utgivelsene og eventuelt oversettelser til andre språk.