“Kjærligheten var deres adelsmerke.” Slik står det på gravstøtten til Silje og Tengel. Det samme ettermælet kan gis Margit selv: Kjærligheten var hennes adelsmerke.
Vad har Margit och hennes böcker betytt för dig?Uendelig mye!! Så mye at hun nesten føles som en ekstra mormor, selv om jeg bare så vidt har truffet henne noen få ganger, og det var så sent som for 8-10 år siden. Men historiene hennes har fulgt meg siden jeg selv var 10-11 år, og gjennom utallige artikler og intervjuer i aviser, ukeblader, radio og tv har jeg lært henne å kjenne som en varm, raus, inkluderende og særdeles spennende person.
Er ikke helt sikker på hvilken bok som var den første jeg leste; det kan ha vært
Nøkkelen, det kan ha vært en annen av de tidlige romanene, det kan ha vært
Trollbundet eller
Heksejakten. De to sistnevnte leste jeg først som føljetonger i
Hjemmet, og jeg virkelig elsket dem fra første stund! Margits vidunderlige historier var der vakkert illustrert av Inge Drachmann, og illustrasjonene bergtok meg nesten like mye. I alle år etterpå har jeg ønsket meg å få se alle disse illustrasjonene igjen. Jeg har nemlig bare fått spart på noen få kapitler fra
Trollbundet. Bladene med
Heksejakten (som da het
Flukten fra Isfolkets dal, om jeg husker rett) ble lånt bort og kom aldri tilbake, til min store sorg i ettertid. Om noen der ute har spart på disse illustrasjonene, ville jeg vært evig takknemlig om de kunne dele dem på et eller annet vis, gjerne på forumet.
Men tilbake til hvorfor Margit og hennes bøker har betydd så mye for meg: Hun ga meg en verden full av kjærlighet, mystikk og spenning å drømme meg bort i, med karakterer som ble som familie eller gode venner.
Som jeg sørget da Sol og Silje og Tengel døde! Det var nesten så jeg ville slutte å lese, men jeg kunne jo ikke det! Jeg måtte jo vite hvordan det gikk videre i stadig nye generasjoner. Margit ga meg utallige historieleksjoner kamuflert som spennende eventyr. Hun ga meg uendelig glede, dyp sorg, styrke, mot, kjærlighet, empati, forståelse, humor, livslyst, kjærkommen virkelighetsflukt, en sterk slektsfølelse og en grenseløs hunger etter å få lese stadig mer. Det er ikke for ingen ting at jeg eier ALLE Margits bøker, mange av dem i flere utgaver, og de aller fleste har jeg lest mer enn én gang, noen så mange som 10-15 ganger, tror jeg. Margit har alltid evnet å trollbinde meg på en måte som få eller ingen andre har klart. Det var ikke hun som først vekket leselysten min, det skjedde mange år før, men hun har bidratt sterkt til å opprettholde og videreutvikle den.
Är det någon bok som Margit skrivit som du älskat och älskar lite extra och varför? Det er flere, både som tilhører
Isfolket, og andre. Men om jeg må velge bare én, blir det nok
Trollbundet. Starten på den vidunderlige sagaen er og blir ekstra spesiell for meg. Kanskje fordi jeg alltid har identifisert meg så sterkt med Silje? Hun føles nesten som en tvillingsjel, en ‘kindred spirit’ som Anne Shirley ville kalt det, eller en del av meg selv. Kanskje fordi jeg ble like betatt og trollbundet av Tengel som Silje ble? Kanskje fordi Isfolkets dal faktisk er mitt yndlingssted i hele serien? Kanskje på grunn av interessante karakterer som Sol, Hanna, Grimar, Eldrid, Charlotte ...? Kanskje fordi miljøskildringene er så gode i denne boken? Kanskje fordi skurken (Heming) har mer enn én side? Men mest sannsynlig som følge av en kombinasjon av alt sammen.
Vad tänker du om Margits betydelse för nordisk fantasy-, och romanslitteratur?I en kommentar i
Aftenposten mandag 3. september hylles hun av forfatter, filosof og redaktør Knut Olav Åmås som “Dronningen av leselyst”. Han skriver blant annet:
Citat:
Margit Sandemo fikk Kongens fortjenestemedalje da hun ble 90 år i 2014, men lite annet av offisiell anerkjennelse. Tenk om noen hadde hatt mot til å gi henne Brages hederspris eller Kulturrådets ærespris – for alt hva bøkene hennes har gjort for å skape mer leselyst enn selv en hel bataljon av bibliotekarer og lærere er i stand til.
Margit Sandemos viktigste belønning kom i femti år fra dem som betydde mest for henne: leserne. Hun besvarte nesten samtlige av tusener av brev.
Kan ikke annet enn si meg enig! Hun hadde fortjent større anerkjennelse, men vant noe som var enda viktigere, nemlig tusener av menneskehjerter.
Bøkene hennes har i noen kretser fått et ufortjent dårlig rykte, synes jeg, fordi de er så mye mer enn det enkelte vil ha det til. Bøkene kan ikke bare avfeies som lettvint underholdning, ikke om man går litt i dybden på de temaene og problemstillingene hun tar opp. Og mange mennesker kjenner seg igjen og finner trøst i at hun tør ta opp slike ting.
Nå har ikke jeg lest så mye fantasy, men jeg vil tro at hun har en enorm betydning som den foregangskvinne hun er. I Norge regnes hun som serieromanenes mor, og var vel også blant de første til å skildre sterke kvinneskikkelser som turde å stå opp for seg selv. Et viktig forbilde for mange unge jenter og kvinner.