Vad tycker du om boken?Det skjer veldig mye i denne boken, og den er til dels spennende, men likevel ingen stor favoritt. Ingen av de siste bøkene er vel det, selv om neste bok har sine øyeblikk.
Vilket är bokens bästa ögonblick?Det tror jeg faktisk må være møtet med Hanna og Grimar og Vega, selv om det går litt vel lett å vinne dem over på riktig side og Hanna minner mer om en trassig unge enn en eldgammel og ond heks. Liker også når Vega narrer Tengel den onde til å sende sine styrker på villspor, og i tillegg Nataniels og Ians sjelereise til Liverpool. Hver gang Utgardsfjellene blir nevnt, får jeg gode vibber til
Trollbundet og
Heksejakten.
Vilken är din favoritkaraktär och varför? Tror faktisk ikke jeg greier å velge en favoritt i denne boken. De personene jeg liker best, er med så altfor lite. Om jeg MÅ velge, Halkatla kanskje. Eller Tengel den gode.
Minuspoeng til Nataniel og Ian for hvor lett de lar seg forføre av "Bjørg", dvs. Tobba. Trodde følelsene deres for Ellen og Tova var sterkere enn som så.
Noen funderingers. 10:
Citat:
(…) Ingen sak for Tula å være uredd. Hun levde jo ikke lenger, hun var en av Isfolket ånder blant forfedrene. (…)
Men når eksakt døde Tula? Det står 1848 i slektstreet, men det var jo da hun forsvant med de fire demonene. Hun var bare 48 år gammel. Tok de livet av henne da, eller har hun dødd på et eller annet tidspunkt i Demonenes fjell? Får meg til å undre …
Liker denne beskrivelsen av Tengel den gode
(s. 10):
Citat:
Og så Tengel den gode! Selve urkjernen i Isfolket. Han som alle henvendte seg til når de trengte hjelp. Han som var forbindelsesleddet mellom fortid og nåtid.
s. 118:
Citat:
Og Ellen var borte for bestandig.
Inntil da hadde han ikke villet akseptere det. Han, akkurat som Sarmik og Tamlin og Ingrid, trodde at de skulle kunne kalle sine nærmeste tilbake fra Det Store Sluket – fordi de ville tro det.
Unnskyld meg, men er virkelig de fem demonene Ingrids nærmeste? Demonene, som hun har kjent hele fem minutter – eller kanskje 14 dager, da
– siden Demonenes fjell. Hva med barn, barnebarn, foreldre og besteforeldre? Skulle tro at Daniel, Ingela, Heike, Ola, Alv, Niklas og Irmelin sto henne en god del nærmere enn demonene! Sölve også selvfølgelig, i barndommen, før han gikk i det ondes tjeneste. Apropos Sölve, skulle nesten tro at han ville ha vært enklere å få over på den gode siden enn Kolgrim og Ulvar og Hanna, i og med at han faktisk ikke var ond helt fra starten av. Men jeg skjønner at det ville ha vært vanskelig for Margit å gjøre ham god med tanke på hva han gjorde mot sønnen sin. Stakkars lille Heike!
Til slutt et par kommentarer til noe som Noulau og Fröken Anna Maria skrevNoulau skrev:
- Jag har antagligen glömt bort/missat någonting om Ian. Är han irländare men uppväxt i Liverpool (Liverpool benämns som hans hemstad i boken och han pratar Liverpooldialekt)? Ska jag tolka det som att pappan var irländare och mamman norsk men han växte upp i England, fast känner sig mer irländsk? Jag blev förvirrad.
Ian er ire og oppvokst i Dublin. Han flyttet derfra som ganske ung, til Liverpool da om jeg husker rett. Må vel ha vært minst 15 eller 16 år om han flyttet alene. Moren er norsk, faren irsk.
Fröken Anna Maria skrev:
Plötsligt blev Tobba TdG:s mormor, en liten miss i släktträdet.
I min bok står det (s. 126):
Citat:
– Det lykkes ikke med meg. Det ville være grotesk! For du er min morfars mormor!
Der er det altså riktig. Dette gjelder både den originale pocketutgaven fra 1989 og en innbundet utgave fra 2001.