Vad tycker du om boken?Innledningen, om bord på "Stella", er litt spennende, men har ikke så mye med handlingen ellers å gjøre, nå som det virkelig drar seg til mot oppgjørets time. Tovas sjelevandringer vet jeg ikke helt hva jeg skal si om. Jeg synes det blir litt langsøkt at vi nå plutselig er i Japan, og at klanen som Isfolket springer ut fra, kalles Heike. I
Trollbundet sa Tengel den gode at de ikke hadde noen grunn til å tro annet enn at Isfolket hørte hjemme i Trøndelag (husker ikke helt ordlyden, men innholdet var omtrent slik); nå stammer de plutselig fra Japan! Riktignok har vi visst en stund at det Tengel fortalte, ikke stemmer helt, men likevel … Serien beveger seg etter hvert så langt fra opprinnelsen som det er mulig å komme. Bok 1-28 føles som én serie, bok 29-47 som en helt annen.
Vilket är bokens bästa ögonblick?Det må være når Gand og noen av forfedrene samles helt på slutten av boken. Nå drar det seg virkelig til …
Vilken är din favoritkaraktär och varför? Fryktelig vanskelig å trekke fram en favoritt i denne boken faktisk, men Nataniel er ikke fullt så intetsigende og uinteressant som i forrige bok. De to jeg liker best, Jonathan og Linde-Lou, er jo knapt med.
En funderingHvordan kunne Hanna, som var eldre enn, men likevel samtidig med Tengel den gode, vite om krukken med ondskapens vann og Livets kilder, mens
han ikke visste om det i sin levetid?
Den gang trodde de jo at Tengel den onde hadde brygget et trolldomsbrygg og solgt sin sjel til Satan. Og hvis Hanna visste, hvordan kan det ha seg at hun ikke delte det med Sol, som hun ellers lærte opp etter alle kunstens regler?
Hanna var jo også så opptatt av å holde den onde arven gående, så man skulle jo tro at hun ville ha bragt den informasjonen videre. Men hvis det var slik at hun ikke visste om ondskapens vann i sin egen levetid, hvor har hun så plukket opp dette mens hun har svevd rundt og ventet på å bli reinkarnert?
Kanskje bare én av de utallige inkonsekvensene i bøkene …
Til sluttHeike skrev:
Tova funderar på vilket årtal hon ska välja.
Citat:
Låt oss få… 1175. Nej, 1181. 81 var ett magiskt tal för Isfolket. Silje hade mött Tengel den gode år 1581, det var det år då deras tideräkning egentligen började. Många märkliga ting hade hänt år 1681, 1781, 1881…
Någon som läser böckerna där ovanstående årtal utspelas får gärna upplysa mig om vilka händelser som var så speciella då, för jag minns inte alls-
Jeg stusset også over det der. Jeg sjekket derfor med slektstreet. Det kan ikke ha vært noe spesielt som skjedde annet enn i 1581, da Tengel møtte Silje. I 1681 var Ulvhedin 7 år gammel (
kanskje noe kan ha skjedd med ham, det husker jeg faktisk ikke), og Christiana, Tengel III og Alv var alle 4 år gamle. I 1781 var Ola 8 år, Havgrim og Heike 7 år, Gunilla 6 år og Vinga 4 år; da var det i alle fall ingenting spesielt som foregikk. Sölve døde nemlig to år før, i 1679, og tragedien med Havgrim og Gunillas mor Vibeke hendte i 1677. I 1881 var det ennå to år til Ulvar ville komme tilbake til sognet etter å ha vært innesperret i flere år (siden 1778). Først i 1883 voldtok han Agnete, truet Benedikte på livet og ble skutt av Marco.