Vad tycker du om boken?Jeg vet ikke; den hører definitivt IKKE med blant favorittene. Faktisk vil jeg si at den er den hittil aller dårligste, og trolig også den aller dårligste i hele serien. Enda en "vil, men kan ikke"-kjærlighetshistorie à la Villemo og Dominic, Niklas og Irmelin, Heike og Vinga, som drar ut i alle evigheter. Det blir verre for hver gang.
Been there, done that. Nok nå! Jeg er ikke veldig begeistret for noen av hovedpersonene i boken; Nataniel er veldig grå og kjedelig, og Ellen er bare et ørlite hakk bedre. Av en eller annen grunn lar jeg meg heller ikke ordentlig fengsle av de tre spøkelseshistoriene i boken (den første er den beste); kanskje også derfor den aldri faller i smak. Og så er det noen MAJOR irritasjonsmomenter på slutten. Rikard som ringer sin far og kaller ham André – hva er det for noe, er de plutselig blitt helt ukjente for hverandre nå? Nataniel tenker om mannen de møter i Valdres at alle bruker du-formen der oppe – ja vel, hvorfor sier da Rikard De til den unge menneskejegeren som vil drepe datteren hans noen sider senere? Og hvorfor kommentere det i det hele tatt? Og hvorfor bruker Nataniel De i brevene til Ellen fra England – både i sine egne replikker og replikker fra folk han snakker med; de har jo ikke atskilte former på engelsk – bare
you! Og i tillegg omtaler han Gud som Du med stor forbokstav. Jeg rister oppgitt på hodet!! Jeg har hørt, sett og lest en rekke intervjuer med Margit, og hun har aldri virket som noen snobb, men mange av karakterene i bøkene hennes er nok altfor påvirket av at hun er oppvokst i en høyadelig familie. I tidligere bøker har også nære slektninger tiltalt hverandre med De. Til og med utenomjordiske som demoner er liksom så høytstående at man må si De til dem, og i tillegg blir det kommentert hver gang. Grrrr….!!! Så ufattelig irriterende!!! (Men selvfølgelig finnes det situasjoner der det er både naturlig og riktig med De også!) Og da Ellens familie får møte resten av slekten, får alle ungene være med, for ingen av dem er under 10 år – trodde ikke Isfolket hadde for vane å utestenge barna om de så var ganske små.
Vilket är bokens bästa ögonblick?Må være når Linde-Lou kommer til unnsetning.
Vilken är din favoritkaraktär och varför? Linde-Lou!! Han er så god og fin.
Jeg prøver virkelig å like Nataniel, men jeg greier det ikke. Han var så lovende som lite barn, men som voksen er han bare uinspirerende ... i alle fall i denne boken. Jeg tror at det at det har gått inflasjon i overnaturlige ting, har gjort at man ikke blir imponert av noe lenger. Der det lille man fikk i de første bøkene, trigget fantasien, blir alt nå malt med så bred pensel at man blir lei.