Husk: Ingen amerikansk uttale på Martha! Navnet uttales Marta.
Vad tycker du om boken?Dette er også en bok jeg hoppet over sist jeg leste serien, så jeg husket ikke så mye, bortsett fra turen til Isfolkets dal og at Viljar drar på møter med Marcus Thrane og likesinnede (starten på arbeiderbevegelsen i Norge). Innledningen av boken er ganske seig, men handlingen blir riktig spennende etter hvert, spesielt med letingen etter Marthas levninger og turen til Trøndelag. Som jeg sikkert har sagt før, er Isfolkets dal mitt favorittsted i hele serien, og det er morsomt at de drar innom kirken med Benedikts og Siljes maleri. Jeg forstår ikke helt at ikke Heike og Tula blir så nysgjerrige på å få se det legendariske portrettet av forfedrene at
det trumfer motstanden mot å besøke en kirke. De skal jo ikke delta på noen gudstjeneste, og Tengel var da der inne i sin tid. Det at Belinda liksom skal være så dum, blir gjentatt litt for mange ganger. Egentlig er hun vel ganske normal, men selvfølgelig langt fra noen lysende intelligens. Hun er ganske troskyldig, men også modig og varmhjertet. Jeg synes det er flere andre som viser seg å være atskillig mer korket enn henne, hele familien hennes for eksempel.
Vilket är bokens bästa ögonblick?Kanskje da vi får treffe Tarjei igjen, og får høre at han er den første utvalgte, den som egentlig skulle ha tatt opp kampen mot Tengel den onde. Det jeg ikke skjønner, er hvorfor han aldri fikk vite dette mens han selv levde. Det var jo Tengel den gode som seidet slik at det skulle komme utvalgte i tillegg til de rammede, og han er jo Tarjeis farfar, og burde kunnet informere sønnesønnen både før og etter sin død. Når jeg tenker etter, virker det faktisk som om Tengel den gode selv er den som kanskje har hatt noen av de største overnaturlige kreftene i slekten; han hadde varme hender og kunne helbrede de fleste sykdommer, var synsk, hadde evnen til å seide (tenk også på hva han gjorde med trærne i alléen), hadde telepatiske evner (kontakten med Sol da hun var i Brösarps backar), og gjorde seg selv og familien nærmest usynlige for forfølgerne under flukten fra Isfolkets dal (men der fikk han vel også hjelp av Sol og Hanna).
Det er også rørende øyeblikk når Tomas, Vinga og Heike dør, og når Tula forsvinner. Men jeg liker absolutt ikke det siste. Jeg synes dette er noe av det nærmeste Margit kommer utroskap i bøkene sine. Etter å ha levd med Tomas i over 30 år i noe som virker som et fantastisk nært og fint forhold, drar Tula av sted med fire demoner for å ha sex med dem til evig tid. Det er noe som bare ikke rimer med det! Jeg forstår at hun fikk det vanskelig etter at han var borte, men jeg hadde mye heller villet ha en avslutning lignende det som skjedde med Tengel og Silje.
Vilken är din favoritkaraktär och varför?Tror nok jeg må si Viljar. Han er faktisk ganske sympatisk når man lærer ham å kjenne, på langt nær så mutt og kjølig som han er beskrevet som tidligere.
Logga in
Bli medlem
FAQ
Sök
