Jeg kjøpte "Vargens lilla lam", eller på norsk "Barnebruden", og leste den for å slå ihjel tid på båttur i sommer etter at Isfolket-bøkene jeg hadde med var lest fra perm til perm. Det er en av de nydeligste historiene den godeste Sandemo har kommet med! Jeg blir rørt av den, den tar uventede vendinger, men er samtidig deilig klisjéaktig. De som ikke har lest den, bør det, den anbefales på det sterkeste! Det verste er når Barim dør, da gråt jeg. Men Svanehvit får det jo fint til slutt, og det er spesielt hennes karakter som rører meg. Den rå lille guttejenta vokser seg fort opp til en kvinne med empati for absolutt alt, og hennes syn på livet er så naivt at jeg må smimle og gråte med henne og alle hennes fine og bitre opplevelser. Og ikke bare det, men både Barim og Radagais er to elskbare karer, og jeg vil så gjerne gifte meg med Radagais!
Om ikke skal jeg i det minste finne en mann som minner til forveksling av personlighet og utseende.
Nydelig bok!