Elda skrev:
Är det bara jag som blir irriterad på hur Silje beter sig i i bok 3-4? Hur egoistisk och otroligt.. jag vet inte hur jag ska förklara det men jag har funderat på hur hon reagerar både över Sunniva den yngres barn och Sols (Sunniva) .. Altid var tanken "Oh nej.. Hur ska jag orka med? När ska jag få vila?" All denna självömkan! GAHH!... <.< Jag vet att folk jag känner privat har tyckt lika men vad tycker ni?
Vel, da Sunniva ble født, var Silje allerede 36, nærmere 37. At hun tenkte 'hva skal det bli av deg' (husker ikke helt ordlyden, men noe sånt) da hun satt med Sunniva i armene da Sol døde, hadde vel mer med at Sunniva nå ble foreldreløs å gjøre (og at hun hadde Heming til far) enn at Silje syntes synd på seg selv. Og kanskje ikke så rart at Silje etter hvert overlot omsorgen til Liv og Dag ettersom de hadde to små selv som kunne være lekekamerater for Sunniva, og de dessuten var mye yngre enn Silje og spesielt Tengel, som nå virkelig begynte å trekke på årene (han var tross alt 16 år eldre enn Silje også).
Da Kolgrim var på vei, var Silje 56 år og dødssyk. Ikke akkurat så rart at hun ikke hadde så mye krefter igjen da.