Tiril skrev:
På sidan 249 i Viskningen står det om vilka som står vid graven i skogen vi nybygget. Nataniel och Ellen. Gabriel och hans dotter Miranda. Tidigare på samma sida står att Indra inte skulle med. Hon hade just börjat en liten kärlekshistoria.
Men i Móri och Isfolket är hon plötsligt med i Sverige. Hur är det möjligt?
Det der reagerte jeg også på. Mystisk!
Det er et par andre store feil i denne boken også.
Når Marcos svartengelvenner redder ham selv, Miranda, Dolg og Móri på Island, snakker de til Miranda om hennes stamfar Henning som ble en god fosterfar for Marco og Ulvar, og at de derfor ser med velvilje på Miranda og hennes slektninger. Miranda sender så en takknemlig tanke til sin forfar. Men Miranda er slett ikke etterkommer etter Henning, men derimot etter Malin. Det er Tova og hennes familie som er etterkommere etter Henning.
Senere står det om Gabriel: "At han dessuten var nevø av Nataniel, gjorde at hans døtre Miranda og Indra var av tykkeste Isfolk-blod." Men Gabriel er faktisk ikke nevø av Nataniel i det hele tatt, og slett ikke gjennom Isfolket. Deres felles Isfolk-stammor er Cecilie Meiden, som levde på 1600-tallet. Dette framkommer tydelig i det delvise slektstreet som er tegnet opp tidlig i boken. Da Nataniels mor Christa treffer hans far, Abel Gard, har denne allerede syv sønner, men den ene av dem (Gabriels far Joakim) er ikke egentlig hans. Det er dette som gjør at Nataniel blir en syvende sønns syvende sønn. Så Nataniel og Joakim er ikke kjødelige brødre, men de har seks felles halvbrødre.
Det endelige slektstreet finnes i de fleste av de seneste Isfolk-bøkene, så Margit kunne jo ha sjekket slektskapsforholdene der. Men ellers synes jeg ikke det er så rart at det er vanskelig å holde rede på alle små detaljer gjennom så mange bøker. Selv om det kan være irriterende iblant...
En mindre feil er at Mirandas øyefarge skifter fra blå (i bok nr. 1) til brungrønn.