Agurkene er nå i hydroponics

Vi har nå plantet de tre agurkplantene vi har over i hydroponics-løsning. Den fjerde agurken oppdaget vi hadde ei rotspire, så den er pakket inn i fuktig jord og plast nå for å få litt fart på seg. Krydderne mine står enda i kjøkkenvinduet i drivhuset der, men nå med to lyspærer over for å gi dem ekstra lys.

 

Vi skyller av jorda fra agurkplantene svært forsiktig

Boksen er klar med hull og næringsvann nedi

vi åpner “lokket” litt og kapper et hjørne for litt plass til en stengel

Nå skal den nedi potta! Vi har kappet midten vekk fra krukka så røttene kan komme ned ordentlig. Beklager litt utydelig bilde!

Vi lirker røttene forsiktig på plass og klemmer lokket nedi krukka. Dette lokket er både for å støtte opp planta og stenger ute lys overfra

Lirker forsiktig ut de siste røttene

Her er vår lille jungel. Isboksen til høyre inneholder jordærskuddene og den blå koppen er den siste agurken. Nå har vi lagt plast over så de får ordentlig med lys så vi kanskje får litt fart på dem før de skalover i hydroponics.




Har vi blitt gale?

Nei jeg tror ikke vi kan si vi har blitt gale enda. J har akkurat trykket gjennom en bestilling på et par luftpumper til.

Grunnen for at vi bestiller to til i stedet for en gigantisk en er fordi : Lydnivå. Dette blir pumper som skal være rett utenfor lufteluka til soverommet og blir dermed et støynivå som potensiellt forstyrrer søvnen vår om vi ikke gjør dette rett. Den lille pumpa vi har nå skal være permanent jorbædplantepumpe innendørs siden vi har tenkt å ha jordbæra innendørs hele tiden, og uansett er den litt klein for å drive større baljer som det er planlagt å ha ute. Vi hadde også tenkt å ha ei stor pumpe, men nettopp på grunn av lydnivået fikk vi anbefaling fra akvariebutikk å kjøpe to mindre pumper i stedet for en gigantisk en.

 

Så valget har falt på en Eiheim-pumpe der vi også kan regulere luft-flommen på hvert av de to uttakene separat, hvilket kommer til å hjelpe oss mye. Luftsteiner er ikke alle identiske, og noen er enklere å blåse luft gjennom enn andre. Lufta velger dermed minst motstands vei, og om en stein er tettere enn den andre går all luft gjennom den enkle steinen. Med separate justeringer kan vi altså minske luftstrøm gjennom den som har en “enkel” stein, slik at den andre steinen får litt mer luft likevel. Vi har bestilt to av denne modellen siden tanken er at hver pumpe skal ha hånd om to tre baljer maks. Steiner har vi allerede nok av, og de vi har er store nok også for de større baljene.

Behøves det luftpumpe og luftsteiner? Fra hva jeg har lest om aktiv (med luftpumpe) versus passiv (uten luftpumpe) hydroponics lener jeg meg nok på at den aktive er noe bedre enn den passive, men jeg tror det er mye en smaksak. For de som vil lese litt om forskjellen kan dere ta en titt her, de forklarer ganske grundig, dog på engelsk.


Hurra, kanskje det blir jordbær?

Det kanskje ikke synes så godt på bildet, men raden lengst opp på bildet er podder med jordbærfrø. Minst tre antydninger til spirer som vi kommer til å se i morgen, samt oreganoen nede til venstre viser tegn til liv. De to lange er vanlig agurk (selvpolinerende sådan) og det er en spire på “ampelgurka” (aner ikke hva de heter på norsk, men det er miniatyr-agurker vel anpasset å vokse i ei krukke på en balkong). Agurkene har nå kommet over i en åpen kopp i hydrohagen vår og vi planlegger passiv kratky for dem her og nå så de kan få dra nytte av “sola” vi har inne i stua vår på timer.

Det er ikke på lange baner varmt nok ute til å vurdere balkongen. På dagtid når sola baker blir det godt og varmt der ute, og vi skulle kanskje kunne begynne å ha blomster der ute noen timer på dagen snart når det er sol, men vi kan enda glemme å ha de ute nattetider. Ikke før kanskje i slutten av april kan vi tenke i de baner.. om våren blir varm så klart.

En annen sak vi har gjort er å kjøpe ny hylle til hydroponics-hagen. Vi visste at det lille bordet ganske snart ville bli “utvokst” for tomater og vannmelon, så i dag kjørte vi til Byggmax og kjøpte ei real arbeidshylle derfra til 350 kroner. Vi har så langt bare montert to av fem hylleplater, og drilla hull for å henge lampa fra den. Vannmelonen fikk komme over i stor kasse nå med en gang, tomatene får nok vente til i morgen før de kan flytte til store kar fordi vannet må stå stille i bøtter over natta for å bli kvitt klor fra det før vi kan bruke det. I morgen får altså tomatene store kasser, mens resten ikke har vokst på seg ordentlig enda og må vente litt til før de får større kasser. Agurkene må vokse seg til litt til før de kan få kratky-kasser! Vi må nok også snart bestille større pumpe. Enn så lenge klarer denne pumpa av også de større kassene men når disse plantene skal over i riktige balkong-kasser må vi oppgradere pumpa et hakk eller fem. Dog er det neppe før om en måneds tid eller litt før vi må oppgradere pumpa tenker jeg.

Vi har også kjøpt balkongmatte, men det bildet får komme om en stund når vi har fått rulla den på plass :) I det store og det hele har vi fått gjort unna en hel del i dag.


Hydroponic garden for kjøkken del 2

Eller del tre? Jeg sier to fordi de første er bare å snakke om det teoretisk. Nå er vi forbi planlegging og inne på realisering! I dag kuttet vi isopor-lokket, og jeg laget hullene klar. Det er isoporkuler over halve kjøkkenet mitt nå!

Hullene er laget! Nogenlunde rett er det også.

Dette blir 100% test, for jeg har aldri laget noe som dette før. Jeg har valgt å kle undersiden med ducktape fordi jeg tenker det kan motarbeide isoporens skjørhet mot tyngde. Plantene kommer ikke til å veie enormt, men det kan jo teoretisk sett være nok, og om jeg sterker undersiden med duck-tape er denne elastisk og vil kanskje bli mer hengekøyeprinsipp? Spørsmålet er om det holder.. eller om duck-tapen kommer til å løsne pga fukta fra vannet? Tiden vil vise.

Slik ser det ut nå med kurvene på plass. Jeg la en sirkel med limpistol rundt øvre del av kanten på hullene slik at de ikke skal smule seg større, og at kurvene hviler på dette i stedet på isoporen. Jeg laget også små ører av duck-tape slik at jeg kan hjelpe med å løfte opp lokket ved behov. Jeg skal også borre et hull til luftslangen slik at vi kan få den inn i kassa, spørsmålet er om jeg skal borre dette i lokket, eller høyt oppe på selve kanten. Antagelig tar jeg det i lokket slik at blomsterkassa er urørt.


Et glimt fra hydrohagen

Vi har fått resten av luftsteinene (og oppdaget at to nok må sendes tilbake eller byttes ut) og fått plantet de 6 største og fineste av sukkerertene samt tre jalapenos om til hydroponic løsning.

Lecakulene er ikke spesielt nødvendig, vi hadde det bare i for å stabilisere litt rundt stengel.. men vi har også skum-diskene som hjelper å holde plantene sentrert

4 erter her. Og to i en mindre boks

Tetris på det lille bordet. Tomater på venstresiden. Vannmelon og erter på høyresiden og i midten har vi erter og jalapenos. Dette er det vi får plass til her og nå under lampa. Etterhvert kommer disse til å måtte flytte til større baljer ute på verandaen, men inntil videre trives de nok fint her. Dette kommer til å bli jordbærstasjon resten av sommeren om alle 10 jordbærplantene spirer.


Et steg nærmere min hydro-garden på kjøkkenet!

Helt siden J ble helt hekta på hydroponics, og smittet meg med interessen har jeg drømt om en liten hydroponics-kjøkkenhage. Jeg har tittet på mange løsninger, og de aller fleste begynner gjerne på 4-500 kroner og oppover. Noen av dem inkluderer enkel led-belysning men svært få av disse inkluderer luftpumpe og luftsteiner. Det er kanskje ikke nødvendig med pumpe og steiner, men jeg føler jeg vil gjerne ha det da det minsker sjansen for rotrøte.

Og så kom J med den geniale ideen. Jeg har allerede vært inne på at det er unødvendig å legge penger på en dyrkestasjon med lys siden vi har våre to orginale lyskilder for blomster enda, og han allerede har godkjent at disse kan brukes til krydderplanter. Og han hentet frem de to selv-vanningskassene vi brukte i fjor til chili og paprikaplanter: Denne kan jeg lage en kratky-kasse til deg av sa han.

Dette var drømmen, 700-kroners løsning (uten belysninga, den kommer separat) og uten luftpumpe.

Jeg har en genial kjæreste! Ja! Selvklart! For hva er en kratky-kasse? En plastbalje med lokk der det er skåret eksakte hull til nett-kurver der blomstene skal være. Kurvene har vi, han har bestilt i rike monn av disse. Balja har vi åpenbart. Vi mangler altså et lokk, og det kan vi ordne av isopor eller noe annen hard plast vi måtte ha liggende. Isopor har vi faktisk også! Vi har til og med ei lita akvariepumpe, Tetratec AP30 såkalt Whisper-serie, og slanger. Luftsteiner er på inngang (og sånne små finnes overalt), og jeg kan sikkert få kjøpt slike nede på granngården også. Vi har allerede sådd frøer klar for agurk, nytt forsøk på jordbær (de forrige spirte overhode ikke, antagelig var frøene eldgamle) og 7 krydderplanter der 6 er “mine”. Så alt vi må gjøre er å gjøre selve jobben for å lage et lokk! Jeg er verdens lykkeligste jente her og nå! De to pærene som var vinterlys for plantene våre nå henger klar i kjøkkenvinduet med litt hjemmesnekra løsninger (ei snor for å holde dem festa til gardinstanga bare :D ) så der er alt såre vel. Nå må bare plantene spire så er kjøkkenhagen min snart et faktum!

Her er plantene sådd og klar for spiring. Nå skal de bare spire!

Og dette er da Selv-vannings-“krukka” som nå skal bli hydrogarden sammen med ei lita akvariepumpe, noen nettkurver og et lokk. Jeg gleder meg som en unge!

 

 


Kampen mot spretthaler

Vi har for et par år siden fått småkryp i jorda. Vi har prøvd det meste, fyrstikker opp-ned i jorda, giftpinner, pyretal i vannet vi vanner med, grønnsåpevann og så videre og så videre. Vi har ikke klart å få de vekk. Spretthaler heter de, og angivelig er de ufarlige fordi de skal leve av døde planterester. Det er bare det at når de blir for mange spiser de røtter også, og gjør stor skade under jorda. Det er dette vi har slitt med. I fjor høst måtte jeg så om alle mine krydderplanter og de nye spirene klarte virkelig ikke overleve, så det gikk skeis, nettopp på grunn av spretthalene.

Nå tok vi drastiske tiltak. “ørkenblomstene” som svigermors tunge, aloe vera og novemberkaktusen er planter som stort sett holdes tørre så der var de ikke å se en eneste spretthale. Men alle andre blomster som vannes ofte og/eller mye krydde de. Vi kastet alle tre store chiliplantene. Vi har frø og kan så de på nytt tross alt. Vi kasta alle krydderplanter som er igjen etter å ha høsta alle krydderbladene så de kan tørkes og brukes i det minste. Og alle andre blomster druknet vi en halv time før vi kasta -all- jord og bytta ut all jorda med ny jord. Det var jo greit nok på klatreeføyen, blomsten jeg fikk avlegger av fra jobben og mangoen fordi de er i relativt kontrollerbare krukker men palma med sin 40 liters selvvanningskrukke tok to timer aleine siden vi måtte ta den i badekaret og dermed mådde splukke jorda ut av badekaret og vaske og spyle hele palma med rot og alt.

Vi får se om de klarer seg eller om sjokket av jordbyttet er for mye. Nå står de i blanding av kokosfiber og vanlig jord (helt ny) og litt perlitt. Vi kommer nå til å holde dem litt tørre så ikke krekene har lyst til å engang legge egg der, hunnene er tydeligvis små flyvende krek så vi har også laget ei felle med alle mulige godsaker som sirup, en skvett cider fra en tom boks, litt sukker og vann samt vaskemiddel. Jeg har ikke sett mange flyvende krek i huset men nå tar vi ingen sjanser. i det minste palma så ut som den gjorde i går kveld, så den henger ikke med hodet… enda. Alt før vi bytta all jord var alle “gamle” planter flytta vekk fra kjøkkenet fordi vi ikke ville sjanse på å få spretthaler på de nye stiklingene som nå prøver å kjempe seg frem, og nå føler jeg vi har gjort en real innsats for å fjerne dem fra kåken for godt. Den jorda vi alt hadde fra før står ute på balkongen, og J funderer på å steike den jorda for å drepe basilusker i den før vi tør å bruke den.

Jeg håper virkelig vi ble kvitt dem nå. Det virkelig stinker å kaste levende blomster bare pga du ikke blir kvitt småkrekene, men nå har vi kjempa i to år og jeg aner virkelig ikke hva mer vi kunne prøve. Så da fikk det bli hardcore utrydding av spretthaler. Forhåpentligvis er de vekk.


Hekta på hydroponics

J blir gjerne litt besatt av å sanke info når han utforsker nye saker. Nå som han er inne på å teste Hydroponics er det omtrent bare det som står i hodet på han og han spenderer timer framfor Youtube for å se videoer fra andre som gir tips og råd om akkurat hydroponics, folk som tester ulike løsninger og hvordan resultat de fikk, hvilke problemer de har støtt på og ikke minst hva de gjør forebyggende for å unngå for eksempel råtten rot.

Og sakte smyger det seg inn på meg også og jeg må innrømme jeg er smitta av “sykdommen” jeg også. Vi har fått noe småpest-saker med en blomst en gang, så alle våre planter er nedluset med noe bevinget småkryp vi bare ikke blir kvitt. Nå har vi fjerna alle blomster vi hadde fra kjøkkenet så våre nye stiklinger ikke skal luses ned, og vi planlegger å “halshugge” alle urter og chiliplanter vi har igjen for å bli kvitt uhyrene.

J planlegger jo hydroponics-løsning for alle planter vi har spirer på så langt, og nå snakker han om en løsning for mine stakkars urter som ikke klarer seg pga udyrene som spiser de opp med rot og alt. Og dermed sitter vi og titter sporadisk på små “dyrkestasjoner” for hydroponics i bitteliten skala med lampe og alt ferdig. Vi snakker “dyrkestasjoner”, og ser på alternativer som Växer fra Ikea, der man får minisett med belysning og alt man behøver foruten selve plantene til en 6-700 kroner hvor man kan plante 8 ulike krydder i samme beholder for eksempel, eller en jeg ble forelska i, Klarstein Growlt Farm som vi fant via Amazon men som dessverre ikke leveres til Sverige.

Klarstein

Jeg må innrømme jeg liker tanken på hydrokultur da dette ofte hjelper plantene til nok vann og lys (når man kombinerer med belysning), samt at jeg vet det er svært mange som bruker hydroponics i profesjonell sammenheng i veksthus, det brukes mye i hoteller for vertikal-dyrking av ferske urter og grønnsaker og man kan dyrke svært mye på liten plass med denne teknikken. Dessverre utgår “økologisk” fra det hele siden man må bruke spesielle midler i vannet for å gi dem næringen de trenger, og dermed blir det ikke eco akkurat, men det blir likevel bedre enn mange av de kjemisk behandlede sakene man kjøper fra butikkene.

Og så er det spørsmålet om lys. Mange butikker tjener stort på spesielle lamper som skal gi “det rette lyset” for planter. Mange av disse koster svært mye penger og man spør seg om det virkelig må koste så mye penger.

Om dere tar en titt på dette bildet viser det fargemessig hvordan sola ser ut til sammenligning av lyspærer av visse sorter. Noen av fargene i lyset fra sola stimulerer tilvekst og spiring, andre stimulerer blomstersetting og andre igjen modning av frukt. Dette kan vi utnytte når vi dyrker innendørs med hjelp av lamper:

Her kommer en kort tommelfingel-regel for hvordan fargen i lyset påvirker planter:

Fiolett: sterker fargene, lukten og smaken av planter.
Blå: Stimulerer tillvekst spesielt av bladverk.
Grønn: øker produksjonen på klorofyllet.
Rød: I kombinasjon med blått lys stimulerer det økt fruksettning og mer blad-tilvekst.
Gult: Noe tilvekst, men mye mindre enn ved bruk av blått eller rødt lys
Ekstrem-rød: Lys med rødt helt fra enden av det røde spekteret får fytokrom-konverteringen til å øke hastigheten, noe som reduserer tiden planten behøver for å gå over til natt-modus, dette igjen gir planten sjanse til større produktivitet.
Ultraviolett: Hverken vi eller planter nyter godt av å utsettes for ultraviolett lys over lengre tid. Totalt fravær av Ultraviolett får en hvilken som helst plante til å øke sin produktivitet og gi større tilvekst av både bladverk og frukt/blomst.

Med andre ord kan det være at man slett ikke behøver gå inn på ekstrem-dyre lyspærer merket som “vekstlamper”, fordi det kan være du må bytte. Du kan med fordel velge andre lyskilder så lenge de gir det korrekte lysfargen du er ute etter. En violett lyskilde er en av de bedre for allround-bruk, men du kan med fordel starte med blått og bytte over til mer rødblått senere for å først skape en stor kraftig plante og deretter stimulere blomstertilvekst for bra fruktsetning. Men om du tror det hjelper å bare sette et blått plaststykke foran ei lyspære for å få blått lys må du dessverre tenke om igjen. Det er ikke fargen i seg selv som hjelper plantene, det er lysets farge i kombinasjon med bølgelengde. Dette er en hel vitenskap alene og jeg skal virkelig ikke gå inn på dette før jeg forstår det bedre selv så jeg nøyer meg med å konkludere at blått lys ikke har så mye med den fysiske fargen å gjøre som bølgelengden, så det å kjøpe ei lyspære som er blå vil bare gi et blått lys, ikke bølgelengden til blått lys.

Om du vil gå på litt magefølelse med lyskilder kan du trygt sikte deg inn på led eller lysrør. Fluoriserende lysrør generellt inneholder litt av alle farger fra lyset, og egner seg dermed bra som belysningslamper. Og generellt er vi mennesker tiltrukket av lys med innslag av blått og rødt fargespekter fordi dette får oss til å føle “sommer” i innstinktene når fargebølgelengdene treffer lysnervene i øyet. Om du er “tiltrukket” av lyset er det dermed også stor sjanse at plantene vil trives med det, og en sterk lyskilde som gir et behagelig lys kan gjøre like god jobb som en svindyr lyspære spesielt for vekster. Så for de som har lite smått krydder og annet hjemme i kjøkkenvinduet kan godt klare seg med en 15 eller 18 watt lysrørarmatur under kjøkkenbenken for å hjelpe plantene med litt ekstra lys til vinteren.

Det er klart at en riktig lyspære spesielt designet for lampebelysning er ikke nødvendigvis tull. Mange av disse lyspærene er mer effektive for å hjelpe planter enn et lysrør, men det finnes mange etterligninger der ute som koster mye (og samtidig er de billigere enn ekte saker for å lokke kjøpere) men som ikke gjør en døtt for planta mer enn ei vanlig lyspære ville gjort. For sånne som dyrker en par tre krydderplanter hjemme på kjøkkenet og som vil gi dem litt ekstra lys er det dermed ofte like greit å bare kjøpe et lysrør om man ikke vil lese seg opp på fakta om hva som er og ikke er ekte blomsterlys og ikke bare utgir seg for å være det.

Vi får se om det blir noe av å kjøpe minihydroponics til kjøkkenbruk eller ikke, det er jo litt penger versus å bare ha det i krukke med jord som i gamledager.