Om håndarbeide og dets opprinnelse

Før i verden må jeg innrømme all mulige husholdnings-sysler og håndarbeide kjedet meg enormt. Etter som årene har gått har jeg vært takknemlig for å ha lært teknikkene fordi det åpner for mulighet å lage håndlagede julegaver som i det minste av de litt eldre skare (dvs voksen og oppover i alder) blir satt pris på fordi man har selv knotet med et par pinner eller en heklekrok minst en gang i skoletiden og husker hvor tidkrevende det er å holde på med en eviglang tråd og assorterte pinner og/eller kroker. Dess mer man har knotet med noe selv, dess mer setter man pris på tiden noen andre legger ned på noe så man selv slipper.

Svært mange av mine venner får noe jeg har laget for hånd i jula hvert år. I år er det for eksempel en venn som får en heklet veske/bærenett, jeg har laget mange små blomster fra pakker med mini-nøster tenkt for Origami-dyr, og sydd sammen 10 og 10 blomster, før jeg festet tre blomster sammen og heklet bred kant rundt for bunnen, alt sydd eller heklet sammen i hverandre. Jeg strikker også assorterte håndleddsvarmere, sokker og luer og gir bort hvert år til slike som setter pris på slikt.

Det å kunne ulike teknikker sikrer at de ikke dør ut, og nettopp av den grunn funderer jeg nå på å for alvor sette meg inn i nålebindingen. Nålebindingen er jo kjent siden lenge før vikingtiden. Hekling finner man fra 1800noe og fremover, mens strikking strekker seg tilbake til så langt tilbake til rundt 300 etter kr der man har funnet et par strikkepinner i en kvinnegrav fra Thüringen og fra rundt 500 e.kr finner man strikkepinner av jern.

Men nålebinding er mye eldre. Det eldste kjente funn er datert 6500 før kristus, der man fant fragmenter av nålebundet tekstil i Nehal Hemar-hulen i Israel, et annet funn er fra Danmark, funn fra en eldre landsby i Tybrind Vig fra 4200 før kristus. Det første hele par nålebundne sandalstrømper ble funnet i Egypt datert til rundt 300-400 etter kristus. Med andre ord er teknikken svært gammel, nesten like gammel som veving gjetter forskerne.

Tanken slår meg litt når jeg sitter og leser om sånt som dette, hvordan kommer man egentlig på slike saker? Sitter man innesnødd i ei hule eller ei hytte og kjeder seg så mye at man bare begynner å sulle rundt med en nål og litt tråd for å se hva man kan få til? Når vi går da noen tusen år bakover i tid hadde man selvklart hverken radio eller tv, og det tidsfordriv man hadde på kveldstid eller vintertiden var vel enkle spill med bein og steiner, brettspill etterhvert, fortelle historier og legender, synge, danse eller lage ting. Husgeråd, klær, verktøy og våpen. Kanskje man da også utfordret sitt eget sinn med å prøve å finne ut nye og bedre måter å lage saker på, man kanskje forfinede teknikker, utviklet nye metoder, dekorerte bruksgjenstander kunstferdig, bare for å få kjedelig tid til å gå?

Jeg tror ikke jeg noensinne har hatt det så kjedelig at det å finne på nye måter å lage klær på har vært noe jeg har brukt tid på. Jeg har ikke den interessen selv. Derimot har jeg brukt svært mye tid på å sitte og lese bøker og titte filmer og serier. Hvordan skulle mitt liv ha sett ut som kvinne for eksempel i vikingtiden? Ville jeg vært en rik kvinne? En fattig kvinne? Sjansen for det siste er nok vesentlig større enn det første. Ville jeg væt fingernem? Om jeg var født med de talenter jeg har i dag skulle jeg nok vært en talefør kvinne. Lærd nok til å skrive og lese er vel diskuterbart, det hadde vært avhengig av hvilket miljø jeg skulle vokst opp i. Hadde jeg vært trell? Da hadde jeg kunnet glemme lærdom foruten sånt man kan lære ved å leve og arbeide. Var jeg den personlighet jeg er nå i dette livet skulle jeg vært like nysgjerrig og intressert i å lære som nå. Var jeg rik hadde jeg nok sikkert fått tilgang på lærdom som var få forunt, og det kunne vel like gjerne tenkes jeg hadde blitt gitt til kloster som å bli vel gift med noen når kristendommen gjorde sitt intog. Jeg tror jeg skulle foretrukket å være kvinne innenfor vikingtiden før kristendommen.

Og jeg hadde sikkert vært flink på nålebinding også.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.