Jeg er ikke min diagnose, men den blander seg ofte inn i livet mitt likevel

Det er ikke spesielt ofte dere ser meg blogge om at jeg har fibromyalgi. Det er ikke fordi jeg skammer meg over det. Jeg synes liksom ikke den er verd å snakke særlig mye om bare. Og det finnes nok av de som blogger flittig om alt mulig av forskning og lignende gjeldende akkurat det temaet. Dermed vil faktisk ikke jeg bruke noe særlig tid på å bable om det på bloggen min. Jeg synes nemlig den tar nok av min hverdag som den er om jeg ikke frivillig skal gi den enda mer om dere skjønner.

Saken er: Fibromyalgi er ikke den jeg er. Det er noe jeg drar med meg, slik andre sloss med en inngrodd negl som kommer tilbake hele tiden, uønsket kroppshår her og der, “feil” hårfarge, håravfall, et par kilo for mye eller konstant godtesug. Det er min lille uinnviterte gjest i mitt liv som jeg har måttet lære meg å leve med. Jeg er ikke det. Jeg bare tilfeldigvis har det. Og dessverre er det alt for ofte at den blander seg inn i livet mitt når det passer minst.

Jeg kan vel ikke si det passer bra noen gang å få en påminnelse om smerter. Men jeg kan egentlig anse meg svært heldig som ikke har det værre enn jeg har det. Jeg har en jobb. Jeg klarer å holde på med hobbyer. Ikke like mye som jeg vil, men jeg klarer det i det hele tatt. Og det er for meg ganske viktig, et tegn på at jeg er fortsatt seierherren i den lille usynlige kampen. For jeg former fortsatt mitt liv og min hverdag, jeg er bare tvunget å ta noen hensyn på veien jeg ikke behøvde tenke på før.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.