The Crown

Jeg har fått øynene opp for The Crown på Netflix. Jeg har alltid vært intressert i historie, men litt mindre intressert i sladder. Se og Hør har aldri gitt meg mye når det kommer til monarki rundtom, derimot liker jeg historiske fakta.

Jeg dro meg lenge for å se på The Crown, og så for meg det skulle være en sammenfatning av Se og Hør og andre avisers sladder-blask, men det viser seg at serien holder seg (relativt i alle fall) nær til fakta. Det er vanskelig for meg å se hva som skulle være fri diktning, hva som baserer seg i sladder og hva som er rene fakta her, men den stor del av det vi ser av handlinger er basert på fakta og historie. Mye av dialogen i det private er kanskje fri diktning, og samkvem mellom to personer i kongefamilien under 4 øyne kan være fri diktning, sladder eller betroelser som er lekket. Hva vet jeg?

Men fakta er at innenfor et par episoder ble jeg fanget inn. Serien skal ta for seg de første regjeringsårene til Dronning Elisabeth 2 av England, og de vansker hun møtte som svært ung regent ikke helt forberedt på sin rolle. I etterpåklokskapens lys kan vi sitte og rope til skjermen “nei, ta ikke den besluttinga” eller andre kommentarer, men hvem er vi å uttale oss om hvordan hun løste sine floker under sine unge år? Har ikke vi alle “driti på draget” når vi skulle ta våre første avgjørelser som voksne? Er det ikke mange av oss som selv i en anseelig alder gjør det fortsatt? Forskjellen er kanskje at jeg bæsjer på leggen med mine valg og kan gjøre om. Hun bæsjer på leggen og det får konsekvenser for hele Commonwealth. Forskjell, right?

Er serien historisk korrekt? Overlag er de større historiske hendelser ikke særlig hemmelig. Kan jeg pirke på det korrekte versus sladder her? Overhode ikke. Så mye har jeg ikke fulgt med i media om monarkiet i England. Selv om jeg husker at kongehuset der heter House of Windsor, mens jeg søren ikke kan huske “familienavnet” til norske kongefamilien engang. Pinlig pinlig. Men saken er.. jeg røres av serien. Jeg berøres sterkt av fremstillingen av Elisabeth som ung dronning. Jeg får lyst til å ta hånden hennes og si “du vil klare deg”. Jeg får lyst til å ruske opp i henne og si “vis litt balle nå!”, jeg får lyst til å si til henne at jeg skjønner hun ofte står i en helt umulig interessekonflikt. Som med hennes søster som ville gifte seg med en fraskilt mann. Elisabeth ville si ja. Kronen måtte si nei. Hvor forferdelig må ikke det være, å være overhode ikke bare for familien men for en hel nasjon OG religionen i den nasjonen, og du må knuse din søsters hjerte?

Så. Her sitter jeg, og tripper etter neste sesong.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *