Alt man lærer med alderen

Mens min mormor enda levde ble hun stolt som bare det når jeg ville teste Hardangersøm. Jeg satt og laget en firkantet liten brikke med hvitt garn og telte ruter, og klippet ut hullene mellom og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg ønsket å gi opp. Men jeg kom meg gjennom det, det var en av de enkleste form for mønster hun kunne finne. Og hun så stolt som om hun hadde gjort det selv. Hun var like stolt når jeg prøvde å sy en liten brikke med nissemotiv i korssting. Og når jeg prøvde å hekle og strikke.

Mormor var alltid ivrig med håndarbeide. Jeg husker det alltid fantes ett eller annet hun holdt på med. Mamma holder også på, fremst med mønsterstrikking som er hennes store pasjon. Selv er jeg ikke overdrevent pasjonert med håndarbeide, men jeg synes det er koselig å holde på med noe, og jeg liker å kunne det grunnleggende så jeg har en mulighet for å lage gaver selv.

Noe jeg angrer på er at jeg ikke viste mer interesse når mormor forsøkte vise meg småting for så mange år siden. Interessen fantes ikke helt på den tiden, jeg var rett og slett ung og dum! Nå er det for sent å få ta del av den enorme kunnskapen hun satt på nå når interessen i det hele tatt er der. Og dermed føler jeg at jeg tyr til min kjære mamma for forklaringer på mønster og er lykkelig for at mamma har interesse OG kunnskap. Selv om mamma holder seg mest til strikkepinner kan hun mer enn nok av hekling og vet eksakt hvordan ting skal gjøres, og hun kan å forklare mønster for ukyndig datter i et helt annet land.

I dag har jeg tovet mitt første par tøfler. Det er julegave til J. Takket være min mors forklaringer over facebook-chatt og gode råd er tøflene nå ferdige. Helt alvorlig hadde jeg ikke klart å følge mønstret uten henne, fordi jeg mangler grunnleggende kunnskap om strikkemønstertermer! Takk Mamma!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *