Nordic Garden

Drømmen om et akvarium

I perioder får jeg en uhorvelig lyst på et akvarium. Og mange ganger tenker jeg ikke på det engang.

Et akvarium står for meg som en zen-hage man kan slappe av med å betrakte. Rogivende, men også til viss del krevende. Man må jo gjøre rent dem, mate fisker, se til vakt når man er borte. Det siste er jo ikke noe problem, jeg har allerede en pusekatt som behøver tilsyn om vi skal være borte, så det spiller ikke så stor rolle om man også skaffer akvarium. Foruten å vise hvordan man gjør ting til den som skal passe på.

Mine tanker går rundt dette akkurat nå. Jeg er inne i en periode der jeg titter på akvariefisk og studerer akvarier, titter sporadisk på blocket for å se om det finnes brukte (svaret er ja, det gjør det. I store mengder). Men jeg skal enn så lenge ikke gjøre noe realitet av dette. Hvorfor?

Vi kanskje flytter på oss snart. Vi får se. Vi er nye i jobben og enda i prøvetid. Men om vi begge får fast ansettelse og begge fortsatt trives når den tid kommer, er det nok på tide å flytte på seg litt nærmere jobben for å slippe en times reisevei en vei. Og da er det litt kjipt å ha et aktivt og temmelig nystartet akvarium som må tømmes og startes opp igjen. Like greit å legge alle slike drømmer på is til en flytt er unnagjort, er dere ikke enige?

Jeg husker også når jeg var liten at man støtt og stadig møtte på begrepet “Gullfiskbolle”. Man så på tegnefilmer og ekte filmer, hørte om hver og annenhver som hadde en skål med en gullfisk i.

I dag blir man halshugget av akvariefrelste om man engang tenker tanken på å ha en gullfisk i en så liten beholder som en skål. Gullfisk trenger minst 500 liter plass. Og slørhalen, en mutert fremavlet avart minst 250 liter. Kampfisk derimot klarer seg fra 30 liter og opp, og vil også helst ha nesten stillestående vann, så den er fin å sette i en 40 liters gullfisk-skål, helt alene dessuten.

I dag er det nesten en vitenskap å starte et akvarie. Før kanskje man kjøpte et akvarie, kasta i en haug med fisker og spylte de ned i do om de døde uten å sjekke grunnen. I dag snakker man om nitritspiker, finneråte, hvit prikk, innvoldsormer og så videre. Det skal medisineres, det skal startes opp korrekt, man skal ha helt rett PH, helt rett temperatur og så videre.

Dermed betyr det at lesehesten Rita får litt å lese på for å vite hva hun trenger før et akvarie blir noen realitet.

Mine tanker går på et akvarie mellom 99 og 154 liter. Dette blir rent teoretisk dagdrømming og er overhode ikke en fremtidig “dette skal jeg kjøpe” plan, det er jo ikke sikkert jeg skaffer meg et akvarie i det heletatt! Det har blitt meg fortalt at det er en myte at de små nanokarene er de letteste, det er omvendt. Dess mindre karet er, dess mer følsomt for nitrit, og dess færre fisker kan man velge på. Mellom 100 og 150 liter anses et bra “nybegynnerkar”, og gir meg rom for litt fisker å velge på.

Etter å ha lest litt rundomkring har jeg blitt sittende fast ved tre fisker. De vil ha nogenlunde samme PH, nogenlunde samme temperatur og fra 50 liter og opp i størrelse. Mellom 100 og 150 burde jo bli bra for dem sammen skulle jeg mene, men skal lese og forhøre meg med ekspertene rundtomkring likevel. Det jeg lurer litt på for meg selv er om to stimfisker på 100-150 liter blir for mye eller akkurat passe. Jeg skulle aldri ha mer enn en stimfisk om jeg skulle hatt et 50-60 liter, men jeg må høre hva de som kan slikt tror.

Corydoras panda, en mall som gjerne vil være i en flokk på 5-6 stykker minst.

Dronningrasbora er også en flokkfisk, og jeg burde vel slenge inn en 10 stykker av denne også da.

Kardinaltetra vil gjerne være en liten flokk de også. Så jeg ser for meg kanskje 10 stykker?

Og det er heller ikke bare å slenge inn litt sand, planter, steiner og røtter, og så plask i med fiskene. Man får fylle opp akvariet med vann og la det stå til “støvskyen” har lagt seg før man slenger i et par fisk. Jeg tenkte dermed pandaene skulle komme først, så de kan “bo inn” akvariet og jeg kan holde øye med nitrit eller ikke en stund før jeg introduserer neste gjeng. Nitrit er farlige saker for fisker og oppstår som en forgiftning ved overmating og slike ting. Dermed er det ganske viktig å mate lite og ofte til plantene har kommet ordentlig i gang i akvariet og kan hjelpe med rengjøringen. Det er også ganske viktig å ha “vaktmestere” som hjelper med rengjøring, dermed synes jeg pandaene er de beste å starte med.

Jeg vil gjerne ha en snegle også. Snegler hjelper med å spise døde planterester forutsatt at man kjøper den rette sneglen, de spiser fiskematrester og hjelper med alger. Fordel å ha dem på sin side, og de pleier trives veldig lett i et akvarie. I blandt kanskje litt for lett? Alles favoritt overalt er eplesneglene, fordi de er effektive renholdere og svært fargesterke og vakre å se på. Dessverre er de i EU helt forbudt å kjøpe, selge og distribuere. Jeg tror forbudet til og med strekker seg så langt at man ikke får selge planter fra et akvarie som inneholder eplesnegler engang. I Norge vet jeg ikke om noe forbud, men jeg kan jo ikke reise til norge og hente meg noen eplesnegler heller fordi de er forbudt å hente inn til Sverige i det hele tatt.

Dermed tror jeg at valget faller på posthonrns-snegler. Sandsnegler er fine små buldosere som graver ned møkk og snur rundt på sand og grus, det pleier plantene bli glade for, så jeg tror jeg kanskje skal ha et par sandsnegler og et par posthorns-snegler. Om de får flytte inn samtidig med pandaene får jeg sjekke med ekspertene.

Rød posthornsnegle

Malaysisk sandsnegle

 

Jeg er ikke sikker på om et 150 liter skulle tillate også en “parfisk”, men i så fall går tankene på honning-gurami eller lakrisgurami. Igjen må jeg konsultere slike som “kan sånt”. Det kan også være et alternativ å starte akvariet med en parfisk og noen snegler i stedet for pandaene også.

Honninggurami

Lakrisgurami

One thought on “Drømmen om et akvarium

  1. Grethe Cassandra

    Akvarium? Har et her, men vi har ikke fisk i det ennå. Det fungerer nemlig kjempefint som drivhus også. Kanskje jeg er snill med gubben og lar han få det tilbake til sommeren, det er han som ville ha sushibaren.

Legg igjen en kommentar til Grethe Cassandra Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.