Hvil i fred, elskede Celine

Jeg ber om unnskyldning at jeg ikke blogget i går som jeg lovet, men jeg var helt slått ut.

Celine, min fineste, vakreste Celine ble sendt over regnbuebroa i går. Som dere sikkert husker ble hun syk med stoffskiftefeil for noen år siden, og har gått på medisiner for dette siden da. Som med de fleste med stoffskiftefeil svingte det litt opp og ned, og jeg måtte justere medisinene innimellom. På grunn av hennes etterhvert høye alder og stoffskifteproblemene hadde hun store problemer med å gå opp i vekt når hun mistet vekt, og på grunn av tablettene følte hun seg nok ofte kvalm og kastet litt opp innimellom. Men hun var stabil og fin i 2,5 år til. Nå på det siste begynte hun å miste vekt, og selv ikke med dundermat for gammelpuser klarte hun riktig å gå opp i vekt. Eggeplommer, olje og you name it, det gikk desverre ikke rett vei med vekta. Når hun også begynte å matvegre mer enn før samt kaste opp ofte, raste vekta fort ned. Så lenge hun selv var ved godt humør og var seg selv fortsatte også jeg å kjempe, men den dagen hun fortalte hun var sliten og trett var det på tide å si at nok er nok. Litt over klokken to i går var det over, og på samme tid brøt solen gjennom regnskyene.

Celine var min mest intelligente pusekatt. Smart, vennlig, kjærlig og utrolig snill. Sykepleierne lærte etterhvert at mumifisering av min pus var ikke nødvendig for blodprøver, hun fant seg snillt i å bli barbert på en pote og få en nål stukket inn, jeg behøvde vare holde frem en pote. De sa de følte seg litt dumme når de kom inn første gang med et sett hansker stukket ned i beltet og noen håndduker for å mumifisere snilleste pus i verden. Alt de fikk på det verste var et lite fres.

Hun var så snill å gi tabletten sin. Bare å legge over på rygg, holde en finger over frampotene og lirke munnen opp så jeg kunne slippe pilla ned i halsen. Selvklart en godbit etterpå!

Klippe klør var aldri et problem på henne. Første gang tok jeg henne på fanget, stappet en godbit inn i munnen og lirket frem ei klo, en godis og ei klo til. Celine skjønte umiddelbart, og all kloklipp etter det strakk hun selv frem klørne og forlangte “en godbit per klo som avtalt takk”. Oftes helte jeg opp en liten haug godbiter på bordkanten og satte meg slik til at hun rakk dem selv mens jeg raflet unna kloklipp. Hun kjempet aldri mot, freste kun når jeg kom til å klemme en nerve, så om Celine freste til mens jeg begynte å klippe slapp jeg bare klosaksa med en gang; Det var en god grunn for fresinga da.

Hun regjerte med bestemt pote i huset og satte andre puser på plass men var ikke noen krigshisser. Jeg husker ei veninde av meg sendte sin pus Bannce på “fostring” hos meg fordi den var så bøllete mot den andre pusen. Innen to dager var gått hadde lille, tøffe, kjepphøye Bannce jekket seg ned adskillige hakk, godt hjulpet av Celines faste pote og ganske imponerende størrelse. Hun var tross alt en 5-6 kilos pus, og Bannce var drøye ett kilo..

Hun simpelthen elsket å bli børstet. Og hun elsket min søster Silje som utrettelig kunne la børsten gå over pus i timer i strekk. Celine kunne ligge foran min søster og bli flatere og flatere mens hun nøt uhemmet og min søster børstet og børstet.

Jeg kommer til å savne deg utrolig mye, Celine. Du var en utrolig spesiell katt. Fra det øyeblikk du tasset inn i vårt liv 11 september 2001 fra Fod til nå har du satt et uutslettelig spor i mitt hjerte, og i hjertet på mange andre. Jeg elsker deg så høyt, pusen min. Vi sees i Nangijala.

 

Celine3

celine_ronja

DSC00703

celine1

celine020

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *