Nordic Garden

Jeg fikk et intressant spørsmål

Jeg diskuterte usannsynlige men akk så deilige dagdrømmer med ene kollegaen. Jeg fortalte jeg er så kløyva mellom dagdrømmen om en gård som passer meg og drømmen om å bokstavlig talt flytte ut i villmarka og bygge en tømmerstue med totalt 4 rom og bad (kjøkken, stue, to soverom og bad) med hemser, sauna og vedskjul mer eller mindre, der man bor ganske smått og utnytter hver millimeter husrom etter beste evne. Jeg kommenterte om en geenie-in-a-bottle skulle bestemme å trylle meg ut i en av disse to dagdrømmer skulle jeg ikke klage.

“men hva om han ber deg velge?”

Auda. Den er værre. Jada, materialistisk er jeg til tider, og elsker tanken på skikkelig stort hjem med masse plass, mange soverom, mange uthus og slikt, men på samme tid har jeg et ønske fra å frie meg litt fra alt dette. Jeg vet jeg skulle kunne gi opp mange ting, men en ting kan jeg ikke kvitte meg med: bøkene. Jeg er bokhamster og elsker alle bøkene mine. Jeg kan ikke gi dem opp!

Men hvilken av disse to skulle jeg velge om jeg måtte velge? Vet dere? Jeg aner ikke. Jatakk, begge deler, sa Ole Brum. Jeg sier samme! Jeg vil ha den lille gården min.. og ei hytte i villmarka som er søt og liten. men om jeg skal ha hytte holder det med stort hovedrom, soverom og hems + sauna ute.

Jeg og J har i flere uker tittet på dokumentarer om “the last alaskians”, “alaskan wildlife” og tilsvarende på Discovery channel, og her en kveld sovna jeg fra en youtubefilm J så på telefonen om å bygge sin egen lille hytte, der personen som laget den hakket sin egen steinøks og kniv, hugget ned trær og laget et lite leirehus, laget egne mursteiner og taksteiner av leire som han brant etter å ha laget sin egen ovn for å brenne leiregods, han laget sin egen oppvarmede seng, og jeg sovnet fra lyden av stein mot stein og drømte hvordan vi bygget en sånn hytte også.

Jeg har sett på dokumentarer om å bare pakke en ryggsekk med det mest nødvendige og ta med seg en håndfull øksehoder, sager, hammerhoder, knivblad og annet ut i villmarka, bygge sin egen hytte fra bunn og bare bli der, rømme fra virkeligheten ut i ingenting-verden. Og det er så lokkende, så lokkende, å bare pakke det mest nødvendige og kvitte seg med alt annet, bare stikke ut i villmarka og det er bare oss to og villheten.

Skulle jeg klare meg i villmarka? Jeg tror jeg kan det.. om jeg må. Jeg har en del kunnskap. Jeg er ikke så villmarksjente at jeg vet i blinde akkurat hvilket tre sin bark er best for å tvinne snorer, men jeg har en grunnleggende innsikt om hvordan jeg kan bygge et hus, og hvordan jeg skal tenne et bål uten å ha noe fyrstikker. Jeg har en grunnleggende innsikt, ikke nødvendigvis kunnskap, om jakt og snarer, fiske skulle jeg neppe ha problem med bare jeg har vann eller elv. Jeg tror jeg skulle klare meg selv om jeg nok skulle slite mye i begynnelsen.

Men skulle jeg egentlig ville det innerst inne, eller er det bare jeg som er møkk lei folk og falskheter som får meg til å ønske meg til et eremittliv mer eller mindre? Jeg tror kanskje det er det siste. Men jeg har ingen ønske om å ha naboer kliss innpå kroppen. Jeg kunne tenke meg å bo midt ute i skogen.. men samtidig ikke ha for mange kilometer til en matbutikk. Jeg liker tanken på å være selvforsørget med mat så langt det lar seg gjøre. Så.. om jeg nå klarer få til en bittebitteliten gård.. om vi får skrapet sammen penger og kjøper oss enorm tomt så kan man dyrke en del mat selv, og med jaktlisens kan man jage i det minste.

Alt dette er for øyeblikket bare drømmer. Jeg vet ikke om jeg vil kalle dem et livsmål. Men jeg kan love dere, om vi skaffer tomt og med egne tomme never bygger opp et hjem, da skulle vi være utrolig stolte fordi det er helt og holdent vårt eget verk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.