22 juli, tre år

Tre år har gått. Det er ufattelig at tiden har gått så fort egentlig. For de som ble rammet har det nok ikke gått like raskt. Når man tenker på det er det som det var i går at en horribel mann begikk gale handlinger, av helt feil grunner. Han ville tvinge oss til å gjøre hans vilje i stedet for å la oss velge selv hvordan og for hvilke grunner. Han tok fra oss stemmeretten og trodde vi dermed skulle danse etter hans pipe.

Hva gjorde Norge? Akkurat som vi alltid har gjort. Stikk i strid med hva andre forsøker å tvinge oss til svarte vi med roser, lys, sang og lange rekker med å holde hender. Vi sang barn av regnbuen så Oslo vibrerte. Vi gråt, vi var sjokkert, vi var rasende, men vi sang.

Det ble ikke den revolusjonen som hans forvirrede hjerne innbildte seg han skulle starte. Han ble ikke den martyren og revolusjonisten som skulle gå ned i historien som en av de som forandret verden. Joda, han forandret verden min, og alle andres. Men ikke helt på den måten han ville. Vi mistet vår naive oppfattning om vår egen trygge verden, og innså at også våre egne kan bli fra sans og samling. Vi innså at trusselen like gjerne kommer fra innsiden og ikke bare på fly i nærheten av ekstreme islamister. Vi kommer aldri til å bli like uskyldige igjen, men vi skal ikke gjøre som han vil.

Svaret er ikke vold og drap. Jeg er overbevist at vi svarte bedre med våre roser enn med kniv og pistol. Jeg tror det sendte et sterkere budskap til hele verden enn flatbombing og massemord til svar.

I dag skal vi minnes de som forlot oss denne dagen for tre år siden. Og vi skal hedre deres minne med lys og roser. For de måtte forlate oss før det var tenkt, det må være, men de blir husket, mer enn jeg vil når jeg må forlate jordelivet, og ved å huske dem sender vi et sterkt signal til omverden på ny og på ny.

Og la oss huske dem og dermed straffe han som gjorde dette mot oss med det totale fravær av raseri og revolusjon. Ikke la ham vinne. Reis dere, ta tak i rosene og syng for de som forlot oss, syng for frihet, for demokrati, for fred.. og for lyset.

• ← Ah, flashback til gode gamle tider
• Juoksentelisinkohan? →