Julesnøen har kommet samt litt prat om Celines helse

Etter å ha fått opp bloggene slik jeg ville ha dem ble det ganske stille fra meg. Hvorfor det?

wpid-DSC_0200.jpg

Endelig kom julesnøen! Og det ordentlig også!

Celine har gått bort og blitt syk stakkars. Alt var fint med henne i oktober når vi flyttet inn, og jeg merket ikke så mye til reaksjon fra henne på at Ronja dessverre ikke finnes med oss lenger. 4 oktober måtte min elskede Ronja få sovne for godt pga kreft. Jeg sørger dypt enda.

Men Celine.. hun har jo hatt tendenser til å matvegre når hun går lei maten jeg serverer, men det pleide alltid rette seg med å kjøpe en annen mat. Men ikke denne gangen. Dog spiste hun likevel godt av boksemat og godbiter når jeg serverte det.

De siste tre-fire ukene har jeg merket meg at hun har spist mindre og mindre, og begynte å bli tynn. Når hun blånekta å spise boksemat og tyggepinner forrige uke ble jeg engstelig og bestilte veterinærtime mandagen. Vi tok blodprøver og sjekket nyrer, lever og for diabetes, men ingen feil fant vi. Så blodprøver ble sendt for å sjekke for stoffskifteproblemer. En venn av meg fortalte at alt smaker dritt når man har umedisinerte stoffskifteproblemer, hvorpå det skulle kunne forklare at hun nekter å spise. En annen forumsbekjent fortalte litt om når hunden hennes hadde problemer med stoffskiftet, hvilket er omtrent som å høre om Celine. Håpet stiger litt forsiktig nederst i magen at jeg kanskje kan medisinere puselita frisk, og få beholde henne en liten stund til, men jeg venter enda på prøvesvar om hun har eller ikke har stoffskifteproblemer.

For bare et par uker siden var hun en leken pus, så den siste uka har vært skremmende for meg!

For bare et par uker siden var hun en leken pus, så den siste uka har vært skremmende for meg!

Uansett må jeg pent og vakkert tvinge pus å spise. Så jeg lager suppe på boksemat og vann i matberederen, og blander inn en eggeplomme for å høye næringen litt. Og pus spiser snillt, selv om hun går vekk om jeg prøver å servere på fat. Og siden mandag har det gått fremover med henne. Ikke det at hun er seg selv eller går fort opp i vekt, men hun virker som hun har mer energi igjen. Hun spiser flere sprøyter med mat for hver mating, og virker som hun har mer energi. Hun har begynt å vaske seg igjen, og i morges gjorde hun meg til den lykkeligste kattemamma i hele universet; Hun hoppet opp på sofaen og vekket med 10-15 minutter før vekkerklokka, som om hun ville si “jeg vet nok at klokka skal ringe snart, og jeg vet du snart skal stå opp, så våkne nå, jeg vil ha KOS!” og så la hun seg på magen min og kurret og koste seg. Det må jo bety at hun i det minste føler seg bedre! Hun virker anelsen mer stødig, og hun går i mer normalt tempo. Og i tillegg lå hun med halvlukkede øyne og purret mens jeg matet henne i morges.

Alt dette gir meg et forsiktig håp at det kan gå bra likevel. Men jeg ber dere likevel å hjelpe meg å krysse poter og fingre for at vi finner ut hva som er galt, og ikke minst at vi kan gjøre noe med dette som er galt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.